Som regel går det bra å være singel...

[AnonymBruker]

Jeg har mye å gjøre på, så kan ikke si jeg kjeder meg. Med eksamen snart for døren, har jeg ikke tid til så mye annet.

Er glad jeg bare har meg selv å tenke på da, siden jeg må leve strukturert og utnytte tiden godt.

Så kan jeg plutselig få litt deprimerte perioder. Litt sånn: kommer jeg noen gang til å møte noen? Tenk hvis jeg aldri møter noen og må leve alene for alltid ...

Og så kan jeg se for meg når jeg er ferdig å studere om noen år, og skal begynne å jobbe, og at jeg da er den eneste på jobben som ikke har mann og barn. Og at alle rundt meg ser rart på meg fordi jeg fortsatt er alene når jeg da er kanskje 35?

Syns det er en skummel følelse å være singel når man er blitt så gammel, og at alle skal se rart på en for det. Jeg er nok redd for å være ensom. Det er jo derfor alle finner seg noen å dele livet med, fordi man kan ikke forvente at venner skal henge med en hver eneste kveld, siden vennene har nok med kjærest/samboer.

Er det bare meg som tenker slik?

[Gjest Carleigh-Ann]

Neida. Tenker sånn jeg og. At jeg er sikkert like singel når jeg er 30, 35 og 45. Også har alle jeg kjenner familie også sitter jeg alene med katta. Men den som lever får se ikke sant? Man vet jo aldri, og må bare være åpen for de muligheter som fins.. Og man må hvertfall ikke la seg definere av en mann. Så lenge vi har familie og gode venner så er vi heldige.

[Krill]

Ser du rart på de som er single og 30? 35?

Jeg husker sist jeg var i et langt forhold.

Jeg synes alle de single virket kule, frie og glade jeg. Med livet foran seg og med enda en mulighet til å bli forelska.

Husker en gang jeg var å på trening. Det satt 2 jenter i garedroben. De snakket om hva de hadde gjort i helgen. Hun ene fortalte at hun hadde hatt spa-kveld med en venninne. De hadde drukket vin, lakket negler og tatt hårkur og skravlet. Jeg tenkte at de var så glade og bare gjorde sånne morsomme jenteting. Mens jeg var den trege som skulle hjem til kjæresten min og finne på noe til middag.

Det er viktig å fokusere på det positive DER DU ER. For akkurat der er du nå. Akkurat nå så har du ikke noe kjærste. Plutselig en dag er du der og frem til det må du nyte hver dag og gjøre morsomme ting. Det er litt hva du gjør det til.

Også er det faktisk lov å deppe litt også - noen ganger.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke rart på andre, men andre ser rart på meg. Jeg er 29, og jeg gruer meg til hver gang jeg må si jeg er singel. Da ser folk rart på meg, men heldigvis er det ikke ofte det temaet er oppe.

Alle venninnene mine er jo opptatt, så jeg pleier å ha spakveld alene, isåfall . Har en venninne som er veldig tilgjengelig når kjæresten er borte, så det er koslig, da.

Tror jeg kjenner meg ganske ensom, fordi jeg er mye alene, og vennene mine har ikke så mye tid, og jeg vil ikke mase heller.

Dessuten er det 3 venninner som er blitt gravide nå, så det blir en baby før nyttår og en baby etter nyttår og en baby til påske.

Jeg kan jo se for meg en fin fremtid alene, men med mange deppedager der jeg tenker på alt jeg går glipp av.

[aline]

Jeg er singel og 36 år, føler på ingen måte at noen ser rart på meg fordi jeg singel, men det kan kanskje ha noe med å gjøre at jeg er sammen med mennesker som enten selv er single eller ihvertfall er såpass på lik linje med meg at de ikke synes det er noe rart ved å være singel også som voksen.

Det er ikke det å være singel som blir lagt merke til tror jeg, men dersom man virkelig skammer seg over noe, så BLIR det jo lett til at andre ser annerledes på det.

Det bekymrer ikke meg en plass at jeg er singel, jeg halvveis dater en, men han bor ikke i norge, så hverdagen min er akkurat likedan som singel uten en date. Men vet du, jeg elsker livet mitt alene også jeg! Jeg fyller dagene med ting som gjør meg glad, og sørger for å fokusere på det jeg selv ønsker å fokusere på. Man blir kanskje litt sær, for jeg ser at jeg er så glad i livet mitt at det å møte en er litt "skummelt"... tenk om jeg må gi opp noe av det jeg liker så godt?

Man må ikke være ensom som singel, verken når man er i tyveåra eller i tredveåra, men det er hva man lar det være.

[MissStiles]

Tenker sånn jeg og. Begynner å nærme meg 30 år. De siste årene er det flere og flere venninner som har giftet seg og fått barn. Liker å være singel og jeg liker det ikke. Tror det er viktig å trives i sitt eget selskap. Og ha det bra med seg selv som singel. Vennene mine ser ikke rart på meg når vi snakker om meg som singel eller kjærlighetslivet mitt. Det vet hvordan jeg er og kjenner meg. Men når jeg møter nye mennesker og skal fortelle om at jeg er singel, så synes jeg det ikke er så gøy lengre. Da føler jeg ofte at jeg må forklare hvorfor jeg er singel. Nesten forsvare meg selv. Derfor har jeg ofte begynt å si at jeg har det bra som singel. Ferdig med den saken. Så lar de meg være i fred.