Dere som "plutselig" ble singel og har barn

[AnonymBruker]

Jeg ble plutselig og ufrivillig singel for ca 1/2 år siden.

De første månedene hadde jeg det helt jævlig de helgene ungene var hos faren. Jeg satt bare og gråt, kikka i veggen og savna dem så indelig.

Jeg skjønte jo at det ikke gikk i lengden og så fulgte en periode hvor jeg var veldig aktiv. Hadde planene klare - det var trening, kino, kafebesøk, husarbeid etc hele tiden. For at jeg ikke skulle ha tid til å kjenne på hvor mye jeg savna dem.

Nu er det blitt sånn at jeg bare sløver hjemme. Rydder litt i huset, handler, ser på TV, leser.... Blir jo ikke kjent med verken nye mennesker evt en ny mann på den måten. Er så redd for å falle tilbake til den tiden da jeg satt og deppa hver eneste helg!

Hva gjør dere?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har vært der du er og er der nå også. Jeg synst de helgene jeg har ungene er de verste jeg. Jeg har ingen familie her så kan ikke ta de med på besøk til de. Jeg er så langt nede selv og har det så utrolig vondt at jeg knappt orker å gjøre så mye. Har presset meg selv på trening og til å være sosial. Jeg går ut innimellom og prøver å lage avtaler med venner.

Jeg vet at det eneste som hjelper er å holde seg i aktivitet og ikke sitte inne å bare tenke, men det er lettere sagt en gjort.

[Gjest Purple Haze]

Da jeg ble alene med to små barn, passet jeg på å gjøre slike ting som ikke var så enkelt å gjøre når man hadde barna hjemme. Dro på hyttetur med venninner, gikk på byen, shoppet, gikk på kafè, slappet av hjemme og fikk skikk på huset, og lærte meg å kose meg i eget selskap. En periode jobbet jeg de helgene ungene var hos faren sin.

Også lærte jeg meg å sette pris på disse frihelgene. Jeg trengte faktisk litt alenetid for å hente meg inn igjen etter hektiske hverdager.

Dermed fikk jeg mer overskudd til ungene når de kom hjem igjen

[Steinar40]

Da jeg ble alene med to små barn, passet jeg på å gjøre slike ting som ikke var så enkelt å gjøre når man hadde barna hjemme. Dro på hyttetur med venninner, gikk på byen, shoppet, gikk på kafè, slappet av hjemme og fikk skikk på huset, og lærte meg å kose meg i eget selskap. En periode jobbet jeg de helgene ungene var hos faren sin.

Også lærte jeg meg å sette pris på disse frihelgene. Jeg trengte faktisk litt alenetid for å hente meg inn igjen etter hektiske hverdager.

Dermed fikk jeg mer overskudd til ungene når de kom hjem igjen

Høres fornuftig ut