Gutter som ikke vet hva de vil!

[Gjest betterof]

Lei!

Etter 3 års forhold,som tok slutt, har vi vært veldig mye fram og tilbake. Det er mye med han jeg fortsatt liker,men jeg merker at det var en grunn til at det ble slutt.

Han fant en annen rimelig fort etter bruddet,(riktignok gjorde jeg det slutt) men jeg sliter virkelig med å tenke på han med andre jenter.. Han kom til meg faktisk dagen etter han hadde "duppa" den hos, ja la oss si Dina.. da gråt han og inrømmet at han hadde vært med en annen. Jeg sa at det ikke var galt det han gjorde, for vi var jo ikke sammen på det tidspunktet. Jeg var takknemlig for at var ærlig.

Og det at han sa at det var meg han ville ha, og bare fryd og gammen, var jo veldig sjarmerende.

Vi hadde det veldig koselig etter det, og jeg kjente at følelsene jeg hadde blusset opp igjen. Vi bestemte oss for å prøve igjen, og flyttet sammen igjen ganske kjapt etter dette skjedde.

Han har alltid vært den typen som verdsetter venner høyt, det samme gjør jeg. Men når jeg ble bedt med ut av venninner, så skulle han ut på fylla og drikke seg snydens og litt til. Dette førte til at jeg heller ble hjemme, for jeg hadde problemer med å stole på han. Dette gjorde det til at jeg heller foretrakk og være med han hver dag. Jeg er en sjalu person, må jeg innrømme.

Per i dag, er vi ikke sammen. Vi er vel heller "jolly, good friends".. Jeg konfronterte han med at jeg vil vite hvor jeg står, om vi to er verdt å satse på. Han svarte "jeg vet ikke, jeg er jo veldig glad i deg,men jeg føler at noe av gnisten er borte. Vi krangler jo for hver minste ting, og jeg føler at du skal kontrollere meg, og hindre meg i å være med venner." Da fortalte jeg at, nå er det opp til deg å bestemme hva DU vil, jeg gidder ikke være den som skal avgjøre dette. Så reiste jeg. Så får vi se hva som skjer..

Har noen av dere vært borti noe liknende, og kommet godt ut av det? Jeg gir snart opp.

fra

Trist, og må få ut frustrasjon

[Gjest Gjest]

Problemet er ikke han, problemet er du. Du har ikke funnet kjærligheten men heller noen du tenker om, "men vi passer så godt sammen" (noe dere tydelig ikke gjør). Du frykter ensomheten mer enn du frykter å være i et forhold med en som ikke elsker deg. Vel, du får det du ønsker i dette tilfelle: en som ikke elsker deg som bare er sammen med deg fordi han heller ikke vil være ensom. Oh, for all del, han er glad i deg, og du i han, og han er glad i andre, noen så meget at han ligger med dem. Noe du frykter vil skje igjen, for innerst inne vet du at han ikke elsker deg.

Du må finne kjærligheten, kjære du. Frem til du gjør det vil du alltid leve med frykten og slite.

Lykke til!

[Gjest Jentehumor]

Ja da, det har jeg opplevd, nesten på samme måte. Det du gjør feil her er at du ikke gidder å avgjøre dette. Det valgte jeg også, men hvis jeg faktisk velger dette SÅ(feks hvis jeg velger å ikke prøve å bli sammen uansett om han spør) vil jeg faktisk glemme dette lettere og føle meg mye bedre enn om jeg skulle sitte å vente på at han skal avgjøre dette. Han er ikke den eneste, og han klarer seg jo egentlig fint uten meg, da skal jeg klare det også!

Jeg forstår at du kanskje ikke velger fordi du vil at han kanskje skal komme og si at han vil ha deg, og du ikke vil si nei til det, men du vet godt at det er det du egentlig burde gjøre. En mann skal egentlig sette mye av sin energi på deg, ikke på en masse andre. Du må heller finne en annen, kanskje om 10 år så kan det henne dere dulter borti hverandre igjen og blir sammen, for det skjer for noen, eller så har dere hver deres familie og holder vennskapelig kontakt, eller så er dere bare hvert deres minne.

Jeg ville nok ikke tatt den sjansen å vente på noen som ikke vet hva han vil. Vente du har han overtaket, han kan lett gjøre som han vil med å spille på denne måten for å kanskje flørte og rote med flere og samtidig ha deg. Her er det ikke deg som vaser rundt og er usikker, så her er det du som må vise at du er sterk til å klare deg alene uten han. At du er bedre. Kanskje dette får han til å krype tilbake til deg som en hund etter eieren sin, men det viktigste er at det er du som styrer dette, ikke han. Sier du nei, må du helst stå på ditt, ganske lenge. Skal du nå skifte mening, ikke vær så rask med det, og skulle du etter en tid bli sammen, ikke la deg styre, du må i forholdet også være den som har overtaket. Det er da man kanskje ser om han er vert det, men likevel er det litt dumt å gjøre dette også, for man skal jo slappe av sammen og stole på hverandre. Ingen skal være sjefen og styre hverandre. Så det beste er å si nei og la det bli med det

Så vær sterk! Vanskelig å sette i det, men om du ikke klarer det med et stort lass med en gang, gjør det litt saktere, men likevel alt blir alltid så utrolig mye bedre når man faktisk har fått det ut. Så er dette noe som du kjenner og føler lenge, da er det faktisk fornuftig å fortelle at nei dette gidder du ikke, bestem deg NÅ, hvis ikke så går det ikke. Basta. Men det du sier!

[Gjest betterof]

Tusen takk for hyggelig og oppmuntrende kommentar:)

Dette er ikke lett,men har heldigvis gode venner som hjelper meg gjennom dette. Jeg er glad jeg postet dette her, er godt å få satt ord på følelsene. Og kanskje høre andres erfaringer ang. dette.

jeg er bare 20 år, og håper jeg finner Den Rette før jeg pensjoneres:)

Drømmegutten:

-sjarmerende, kan vise følelser, er morsom og tør å vise at jeg er jenta hans!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for hyggelig og oppmuntrende kommentar:)

Dette er ikke lett,men har heldigvis gode venner som hjelper meg gjennom dette. Jeg er glad jeg postet dette her, er godt å få satt ord på følelsene. Og kanskje høre andres erfaringer ang. dette.

jeg er bare 20 år, og håper jeg finner Den Rette før jeg pensjoneres:)

Drømmegutten:

-sjarmerende, kan vise følelser, er morsom og tør å vise at jeg er jenta hans!

Hei - meg som var gjest i går.

Et lite tips: tro meg, når du finner han vil han overgå alle dine drømmer og alt hva du kan fantasiere sammen!

Og et tips til, selv om det føles ensomt til tider å være singel så er det langt mer ensomt i det lange løp å være i et forhold med en man ikke elsker og som ikke elsker tilbake...

Märtha ble 30 hun, før hun fant sin mann. Nå trenger det jo ikke ta så lang tid for din del, men alikevel, ikke stress. Det blir bare verre da.

[Gjest brutal_mann]

Du er hans pulevenninne. Hverken mer eller mindre.

[Gjest betterof]

Tusen hjertelig takk, nå føler jeg meg mye bedre:)