Bryr seg ikke om vi etterlater henne i skogen...

[Gjest embla]

Hei!

Vi har et barn på 4, snart 5, som når vi er på tur i skogen ikke bryr seg om vi går i fra henne. Det er ofte store problemer når vi skal ut på tur, men ting fungerer veldig bra når vi leker i skogen, ser på insekter og planter etc men av og til er det og sånn at vi må gå fra a til b og da kunne tenke oss å gå litt "vanlig". Det hjelper ikke med en belønning i andre enden... Vi starter ofte med at hun får gå foran, men da detter hun med vilje og hylgråter. Når vi lar henne gå sist hører vi ikke så veldig mye til henne, men har listet oss tilbake og ser da at hun går kjempe sakte, setter seg ned og leker med snøen eller andre ting, bare legger seg ned etc. vi har stått å sett på henne i over en time uten at hun har lurt på hvor vi blir av... Noen tips og råd?

[AnonymBruker]

Lese Hans og Grete for henne?

Det var halvseriøst, altså. Hun er trygg på at dere ikke forsvinner, og det er bra.

[Gjest embla]

Hans og Grete er lest :-)

Bra med trygghet, men du verden hvor kjedelig det er at det skal være slik...

[Vulpes]

Hehe. Høres ut som meg da jeg var liten. Jeg er andremann i søskenflokken, og mamma har fortalt at "nå bare går vi om du ikke kommer"-måten fungerte supert på storesøster, mens jeg bare svarte "ok" og gikk i andre retningen

[Gjest embla]

Ja, hva gjorde hun for å få det til å fungere på deg da? :-)

[Vulpes]

Ja, hva gjorde hun for å få det til å fungere på deg da? :-)

Sleit seg ut på å løpe etter meg, gudene veit :gjeiper: Jeg var nok ganske slitsom som barn, full av påfunn og uten frykt for noen ting.

[AnonymBruker]

Hun vet vel at dere kommer tilbake.

[Gjesten]

Jeg skjønner at dette må være slitsomt, men du burde være glad for at barnet stoler såpass på dere at hun føler seg sikker på at dere ikke forlater henne

Endret 14. november 2010 av Gjesten

[AnonymBruker]

Hva med rett og slett ha en bæremeis på ryggen? Det er jo selvsagt sunt for henne å gå selv, men jeg tipper en fireåring får nok mosjon ellers på dagen.

Så kan dere jo etterhvert gi henne valget: Sitte i bæremeisen eller gå selv. Hvis hun går fint selv så skal dere et eller annet morsomt når dere kommer fram, men om hun må bæres så dropper dere akkurat den morsomme tingen (kan jo selvsagt gjøre tusen andre morsomme ting istedet).

[Gjest Gjest]

Hm... Tja. Litt av poenget er jo at hun ikke liker å gå. Hun vil helst være liten, så hadde jeg kommmet med bæremeisen hadde det vært supert! Er redd i aldri ville blitt kvitt den :-)

[AnonymBruker]

Hm... Tja. Litt av poenget er jo at hun ikke liker å gå. Hun vil helst være liten, så hadde jeg kommmet med bæremeisen hadde det vært supert! Er redd i aldri ville blitt kvitt den :-)

Ja, det er det kanskje en viss fare for? Men jeg tror de fleste barn har perioder der de vil være yngre enn de er, for å slippe kravene som kommer med alderen. Jeg har det sånn selv jeg, skulle iblant ønske jeg var åtte år og ikke trengte å tenke på regninger og ansvar.

Min erfaring med barn er at de fort kommer over denne "være-liten-perioden" når de får lov til å være liten en stund, og så oppdager de at det er mye morsommere å være stor for da kan man gjøre så mye mer. Men jeg vet jo ikke noe om hvordan datteren din reagerer, så det skal jeg ikke uttale meg om.

[Gjest Gjest]

Du må vel enkelt og greit ta henne i handa og gå. Si at nå går vi et stykke til og du må være med. Slik er det. Av og til må bare barna gjøre som de voksne sier.

Så kan jenta di få bestemme en annen gang det passer.

Eller hva med å gjøre en avtale med henne når det passer slik : Vi andre går litt lenger, du kan få leke her litt alene, men så kommer du etter/kommer jeg og henter deg (og du må være klar) (forutsatt at hun er kjent,det er trygt,jenta di er tilstrekkelig pålitelig/moden etter alder)

[AnonymBruker]

Dette høres ut som meg på tur med familien da jeg var lita jente... Jeg ble i mange år tvunget med på tur i skog og mark av foreldrene mine som sikkert bare mente vel, men jeg hatet det, får faktisk litt vondt i magen når jeg tenker tilbake på disse turene. Nå som jeg er voksen så kan jeg ikke si at jeg fikk så mye mer ut av disse turene enn at jeg har lært at jeg ikke skal kaste bort penger på dyrt ski- og fjellutstyr fordi dette er aktiviteter jeg ikke kan fordra.

Når jeg tenker tilbake på disse turene er det ikke akkurat de beste barndomsminnene mine for å si det sånn. Så hvis motivasjonen deres for disse turene er at datteren deres skal lære å sette pris på friluftsliv så er det mulig at dere oppnår det motsatte. Hvis dere bare vil ut på tur og er nødt til å ta jenta med så tar hun jo ikke direkte skade av dette, men dere bør ikke forvente at hun skal ha noe glede av turen heller. Noen ganger må man bare godta at enkelte ikke liker å gå på tur, folk er forskjellige.

Hvorfor kan dere ikke fokusere mer på det hun liker? Det høres jo veldig positivt ut at hun er interessert i insekter og platner. Hva med å gå på insektjakt for å lage samling i stedet? Det er jo både aktivt, lærerikt og utendørs, rett og slett kjernesunt.

[Linnea Adriana]

Det er veldig viktig og ta barnet på alvor ikke alle barn er like. Kanskje dere rett og slett burde gå en kortere tur. Jeg tenker også at kanskje din datter har på seg for mye klær og gå rundt i en tykk og for varm bobledress er jo ikke noe særlig.

Venninna mi tok og festet fult av seigemenn i et tre til barna sine en gang som en overraskelse og det falt veldig i smak. Foreldrene til venninna mi gjorde en gang det samme for henne når hun var barn og venninna mi syntes det var så stas og husker det godt enda. Så var det også kjekt for henne og henge opp seigemenn i det samme treet som da hun selv var barn. Moralen var vel noe slikt som det lønner seg og være flink til å gå.

Kanskje det vil hjelpe at dere går en plass som har et klart mål, og gjør mye deres datter ønsker når dere kommer frem. Som nå skal vi gå til vannet, hytta, til toppen, da skal vi fange insekt (eller noe annet datteren deres liker). Da har hun noe å glede seg til.

[Gjest meg]

Da barna min var små så kom vi aldri langt inn skogen. Noen ganger bare litt inover og der fant de noe å leke med. Jeg satt da på en stubbe eller involverte meg i det de gjorde.

En gang vi skulle på tur hadde noen tømt en henger med sand de skulle fylle opp plassen med der. Og vi kom til parkeingsplassen og sandhaugen og der ble vi. Med sekken full av mat og drikke. Alle gikk forbi oss der vi satt og koste oss med niste i den store sandhaugen. Barna koste seg og frisk luft fikk de!!

[Gjest Kevlarsjäl]

Du leier henne i den ene hånda og pappan leier henne i andre hånda. Og så går dere i hennes tempo.

[Leanne]

Hei!

Vi har et barn på 4, snart 5, som når vi er på tur i skogen ikke bryr seg om vi går i fra henne. Det er ofte store problemer når vi skal ut på tur, men ting fungerer veldig bra når vi leker i skogen, ser på insekter og planter etc men av og til er det og sånn at vi må gå fra a til b og da kunne tenke oss å gå litt "vanlig". Det hjelper ikke med en belønning i andre enden... Vi starter ofte med at hun får gå foran, men da detter hun med vilje og hylgråter. Når vi lar henne gå sist hører vi ikke så veldig mye til henne, men har listet oss tilbake og ser da at hun går kjempe sakte, setter seg ned og leker med snøen eller andre ting, bare legger seg ned etc. vi har stått å sett på henne i over en time uten at hun har lurt på hvor vi blir av... Noen tips og råd?

Må dere absolutt ha et mål med turen, er det viktig å komme til "b"?

Kan dere ikke bare leke, kose dere underveis og snu når det er på tide å gå hjem igjen...

Om man spiser matpakke 5 km eller 500 m fra bilen/hjemme spiller ingen rolle for barn. De har jo vært på tur

Hvis dere skal et bestemt sted, og det er et mål med turen. Så er det vil ikke annet å gjøre enn å holde henne i hånden og gå. Gjerne en voksen i hver hånd.

[Gjest Gjest]

Til nå likte jeg seigmann-treet best!

Synes turer skal være på barnas premisser - ofte! Men av og til skal de vel også være på de voksnes premisser uten at barna slår seg helt vrange...