CeNedra Skrevet 13. oktober 2003 #1 Skrevet 13. oktober 2003 Sånn tenkte vi kunne ha en sånn eventyr ting, der alle skriver en liten del hver videre. Og så må det rime:) jeg begynner jeg.
CeNedra Skrevet 13. oktober 2003 Forfatter #2 Skrevet 13. oktober 2003 Det var en gang, som skulle ut og se verden. Hun syntes verden var så altfor stor og visste ikke hvor hun skulle begynne ferden.
Livets datter Skrevet 13. oktober 2003 #3 Skrevet 13. oktober 2003 Ordet gikk og gikk på slitte sko Og tenkte dette skal jeg klare Mens forbipasserende bare lo og lo Møtte ordet plutselig en hare
CeNedra Skrevet 13. oktober 2003 Forfatter #4 Skrevet 13. oktober 2003 "hei på deg" sa den lille de to snakkte og ble dus Så endte de opp i baren og nøt et par
Livets datter Skrevet 13. oktober 2003 #5 Skrevet 13. oktober 2003 Haren hadde pels så fin At ordet ble helt ør Ordet ville gjøre haren til sin "Men jeg vet ikke om jeg bør"
bippbipp Skrevet 13. oktober 2003 #6 Skrevet 13. oktober 2003 Hva gjør jeg, tenkte Ordet.. Jeg spør om hun har noe fore. Ordet: Vil du treffe meg igjen? Haren: Det er klart, min venn.
Såpebobla Skrevet 13. oktober 2003 #7 Skrevet 13. oktober 2003 Når skal vi gå? Nå eller etterpå? Ordet: Vi kan jo ta trikken mens pærebrus vi drikker!
bippbipp Skrevet 13. oktober 2003 #8 Skrevet 13. oktober 2003 Til trikken de gikk, i lys og trafikk.. Haren tok Ordets hånd i sin, og spurte -Vil du bli min?
CeNedra Skrevet 13. oktober 2003 Forfatter #9 Skrevet 13. oktober 2003 Og midt i den trafikkerte vei kommer en lastebil og kjører over den vesle frier Ordet får ikke engang tid til å si ja eller nei, Det står bare der trist og tier.
Gjest Hulderjenta Skrevet 13. oktober 2003 #10 Skrevet 13. oktober 2003 En uke senere står Ordet der så gråtende og alene, ved siden av harens grav og tenker så trist at vi ikke sammen fikk leve... :cry: Nei huff - kan noen lage en mer positiv utvikling på historien...?
CeNedra Skrevet 15. oktober 2003 Forfatter #11 Skrevet 15. oktober 2003 stakkars ordet! Kan noen redde det?
Redhead Skrevet 15. oktober 2003 #12 Skrevet 15. oktober 2003 Mens Ordet står der så trist og lei, kommer en svale ned. "Kjære Ord' bli med meg, så flyver vi av sted" :klem2:
bippbipp Skrevet 15. oktober 2003 #13 Skrevet 15. oktober 2003 Ordet lyste opp og sa: ta meg med, og la oss dra. Til den vesle dammen der vi kan være sammen.
Gjest Hulderjenta Skrevet 15. oktober 2003 #14 Skrevet 15. oktober 2003 Så Ordet og Svalen fløy avgårde, og mens de fløy forsvant alt det såre. Og Ordet tenkte tenkte med glede på at jammen er det godt å leve nå!
bippbipp Skrevet 16. oktober 2003 #16 Skrevet 16. oktober 2003 Da de endelig kom frem, sa Ordet: dette er mitt hjem. Ja, her skal vi bo, sa svalen bare vi to...
Gjest Hulderjenta Skrevet 16. oktober 2003 #17 Skrevet 16. oktober 2003 Svalen og Ordet trivdes i lag, og det gjør det den dag i dag. Men historien ender ikke med det - for nå skal de to bli til tre!
bippbipp Skrevet 16. oktober 2003 #18 Skrevet 16. oktober 2003 En dag satt de to foran utedoen og lo. Nå har tiden kommet, for vannet ut det flommet.
Irka Skrevet 16. oktober 2003 #19 Skrevet 16. oktober 2003 Og svalen den sa, at snart snart blir alt bra. Ordet bare lo, det vil du vi skal tro
Skusla Skrevet 16. oktober 2003 #20 Skrevet 16. oktober 2003 Å ut de strømmet begge to ut fra denne utedo å mens de fløt avsted i en fei der møtte de jammen en liten sei
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå