Hva er meningen med livet?

[Krill]

Vi er jo her på denne planeten. Hvorfor er vi det?

Når jeg leser innlegg fra noen single så kan det virke som at målet er å finne noen å elske ! Da starter livet! Som om vi står og venter på en stasjon og når det rette toget dukker opp, da kan vi starte livet.

Men så er jeg inne på Samlivstråden. Der er det jo: skal jeg gå, eller bli? Er det bedre å være singel enn å være i feil forhold? Jeg vil ikke bli alene?

Hva ville du gitt til råd til en på 18 hvis du skulle se tilbake? :klø:

Hva skal vi fokusere på i dette livet?

Å bli kjent med oss selv og utvikle oss som egne individer?

Å finne den rette som "completes us?"

Å gjøre karriære?

Å formere oss?

Jeg lurer på hva jeg tenker når jeg er 70. Hva ville jeg gjort annerledes? :klø:

[Kosemose]

Hvis jeg skulle gitt råd til en 18-åring måtte det jo definitivt være å utvikle seg som person og å utvikle integritet og å være et mest mulig helstøpt menneske uansett. Med det som utgangspunkt tror jeg man vil klare seg godt både som singel og i forhold og i forhold til barn man måtte få.

[Gjest Cipheria]

Vi eksisterer ved ren tilfeldighet og det er ingen "mening med livet". Så det er bare å kjøre på å velge noe du syns er meningsfullt for deg selv personlig.

Umulig å gi råd til noen uansett alder, for alle er i ulike situasjoner så noe som passer noen vil være helt feil for andre.

Der er ingen riktige svar, evt der er bare riktige svar.

[Cannavaro]

Krill ; du skal ha berøm for at du i det hele tatt er på dette tankesporet. Det er ganske overordnede tanker og spørsmål du stiller oss Creds to you...

Kunne sikkert skrevet mye om dette, for det er tanker jeg også bærer på sjøl. Skal prøve å være kortfattet.

Du vet, aller først, så er det jo ganske tilfeldig og heldig at akkurat du ble et individ som kom til verden. Deretter, når vi har sett dagens lys så er det jo ingen begrensninger for hva man kan bli. Men jo, det er det jo ; ikke alle er like heldige å bli født i det landet her med de muligheter nettopp vi har. Det er et lykkelodd i seg selv bare det.

Deretter hva man selv ønsker ut av livet sitt.....vel, gjennom barne- og ungdomsår og de første åra i voksenlivet så blir vi formet til den vi skal bli. Gjennom oppfostring, familie, venner, miljø o.s.v. blir man mer og mer et selvstendig individ. Jeg er opptatt av grunnverdien i mennesker : godhet, ydmykhet, respekt, iblandet vilje, styrke, mental balanse og emosjoner.

Det er kanskje lettere å vite veien videre i livet dersom man vet hvem man er selv ? Da er det mulig å definere ønsker og drømmer. Kanskje også oppfylle dem. På denne veien kan det også være mulig at man treffer på noen som skal samme vei, og vil delta eller påvirke ønskene og drømmen din.

Jeg tror ikke det er mange mennesker som jobber utrettelig mot et mål i livet (men jo det finnes også untak), de fleste av oss blir nok revet med i litt skjebne og tilfeldigheter eller andre sterke følelsesmessige utfordringer som treffer oss.

Noen ønsker bare lykke i livet (og det kan defineres på mange måter), noen vil leve for spenningen, adrenalinet. Noen vil bare tjene penger og gjøre karriere, noen vil også gjøre et offer - et offer for andre uten tanke på seg selv.

Totalt sett så er jo dette livet, hvilke utfordringer vi står overfor, og hvor vi virkelig vil hen.

Derfor, fokus ; det er opp til hvert enkelt individ (og gjerne hvordan man nettopp er formet underveis) hvilket fokus man skal ha. Heldigvis er vi ikke roboter som skal gjøre de samme oppgavene til forskjellig tid. Har man en iboende evne til også å ville utvikle seg så tror jeg det også kan være et mål i seg selv.

Når jeg er 70 så håper jeg å kunne se tilbake på noe jeg virkelig kan være stolt av, ikke ha samvittighetskvaler og anger for. Om jeg har bidratt til at noen kan ha fått et godt liv p.g.a meg så er jeg veldig fornøyd. Det å oppleve å få barn har gitt meg en lykke som er utrolig prisverdig, en berikelse. Da blir ihvertfall noen av genene igjen her på jorda etter et jeg har vært på besøk her....

[Gjest Purple Haze]

Så mange store og viktige spørsmål på en søndag kveld. Er du filosofisk i kveld, Krill?

Nå råder jeg en 18-åring rett som det er. Om det er verdens beste råd, vet jeg ikke, men jeg gjør så godt jeg kan

Dette er jo sønnen min jeg snakker om, og han er snart ferdig på videregående. Da dukker spørsmålene opp om hvor veien skal gå videre.

Jeg sier til han at han skal følge sin egen vei, velge det som han brenner for og har lyst til å drive med. Blås i konvensjoner og det han tror han må gjøre for andres skyld. Livet hans er det kun han selv som skal leve.

Jeg sier også at han kan få til akkurat det han vil her i livet, hvis han bare vil det nok og jobber hardt for det. Og at det viktigste i livet er å ha det godt med seg selv og de rundt seg.

Og han syns kjærligheten er vanskelig, har hatt verdens største kjærlighetssorg, men kommet seg gjennom det. Når vi snakker om kjærlighet, råder jeg han til å ta det med ro, jenta han skal ha dukker opp en gang Lev livet og ha det gøy mens du er ung. Ansvaret kommer tidsnok.

Meningen med mitt liv er å ha det godt. Hva betyr så det for meg?

Punktvis blir det slik:

- Ha et godt forhold til ungene mine, og håpe at de får et godt liv. Støtte og delta i livet deres.

- Ha et godt samliv med kjæresten min. Opplevelser, masse gode følelser og nærhet.

- Ha en jobb jeg trives og utvikler meg i, og hvor jeg føler jeg gir noe verdifullt.

- Gode relasjoner til familie og venner. Ta vare på de jeg er glad i.

- Og sist, men ikke minst, god helse. Uten helse som bærer, går det dårligere på nesten alle områder.

Puh, dette ble langt

-

[Steinar40]

Ja, dette er det ultimate spørsmålet.

Det er ingen tvil om hva den biologiske meningen med livet egentlig er.

Men nå som planeten er så overbefolket som den er, så kan det absolutt diskuteres om det mest fornuftige er at alle oppfyller den biologiske meningen med livet.

Sannsynligvis kan mange gjøre mye mer nytte på andre måter.

Problemet er bare at de fleste mennesker er biologiske maskiner som er programmert med sterke instinkter.

Man skal heller ikke glemme at livet består av ulike faser, der meningen ofte vil være ulik innen den enkelte fase.

[Steinar40]

Jeg lurer på hva jeg tenker når jeg er 70. Hva ville jeg gjort annerledes? :klø:

Forhåpentligvis kommer jeg ikke til å tenke sånn hvis jeg skulle bli 70.

Jeg tror at det vil lønne seg å prøve å få til det man selv virkelig brenner sterkt for, ellers er det sannsynlig at man kommer til å angre på det etterpå når det er for sent.

[Troilltøva]

Jeg tror det er mange som i livets hverdag med stress og mas, glemmer seg selv og glemmer og kjenne på hva vi egentlig vil.

Og da er det fint og ha en kjæreste og stø seg på, så man slipper og ta tak i det selv.

Så møter de en vegg hvor de må revurdere livet sitt på nytt og finner ut at de må lære seg selv og kjenne på nytt.

Det er desverre en gjenganger jeg har sett mange tilfeller av, hvor jeg selv var blandt de.

En mann/kvinne skal ikke VÆRE livet ditt, men en DEL av det

[Krill]

Så mange store og viktige spørsmål på en søndag kveld. Er du filosofisk i kveld, Krill?

Alltid!!

Jeg tenker at vi vet jo aldri hvor lang tid vi har.

Og jeg er redd for å dø ung...

Vet det høres dramatisk ut, men jeg vil gjøre alt og ikke noe i mitt liv. NÅ!

Jeg vil kjenne lukten av alle blomster, jeg vil smake kaffe latte i alle kontinenter, jeg vil... jeg vil.. jeg vil..

Jeg tror noen ganger vi glemmer at "dagene som kommer og går er selve livet"

Vi haster i vei til "neste mål"

Jeg lurer ikke på hva meningen var med at akkurat jeg kom hit,

men om jeg bruker tiden min riktig.

Jeg vil bli kjent med alle mine sider. Jeg vil lære og krangle uten at hjertet dunker hardt hardt hardt. Jeg vil vite at jeg tør å si fra hvis noen tråkker meg på tærne. Jeg vil kjenne at jeg fyller meg selv fullt og helt.

Jeg tror mitt råd til evnt etterfølger vil være: Bruk tiden på å lære å elske deg selv.

Men det er jo ikke bare ett svar på dette.. Og det endrer seg vel også.. hele tiden.. :klø:

[Gjest Purple Haze]

Ga deg pluss for det innlegget, Krill! Så sant, alt sammen. Og jeg har tenkt akkurat de samme tankene, jeg også. Vil ikke at livet skal renne vekk mellom fingrene mine. Og jeg vil, vil, vil alt også

Lev hardt, lev sterkt, lev sant

[Krill]

Ga deg pluss for det innlegget, Krill! Så sant, alt sammen. Og jeg har tenkt akkurat de samme tankene, jeg også. Vil ikke at livet skal renne vekk mellom fingrene mine. Og jeg vil, vil, vil alt også

Lev hardt, lev sterkt, lev sant

Klok du Purple!

[Gjest Katee]

42

[Gjest brutal_mann]

Aner ikke hva som er meningen med livet, men det føles ikke noe meningsfylt når en ikke har noen å dele gleder og sorger med.

[Steinar40]

Alltid!!

Jeg tenker at vi vet jo aldri hvor lang tid vi har.

Og jeg er redd for å dø ung...

Vet det høres dramatisk ut, men jeg vil gjøre alt og ikke noe i mitt liv. NÅ!

Jeg vil kjenne lukten av alle blomster, jeg vil smake kaffe latte i alle kontinenter, jeg vil... jeg vil.. jeg vil..

Jeg tror noen ganger vi glemmer at "dagene som kommer og går er selve livet"

Vi haster i vei til "neste mål"

Hvorfor så stressa?

Det er aldri sunt.

Mye bedre å drikke kaffe latte der du er i øyeblikket.

[Steinar40]

Jeg tror det er mange som i livets hverdag med stress og mas, glemmer seg selv og glemmer og kjenne på hva vi egentlig vil.

Og da er det fint og ha en kjæreste og stø seg på, så man slipper og ta tak i det selv.

Så møter de en vegg hvor de må revurdere livet sitt på nytt og finner ut at de må lære seg selv og kjenne på nytt.

Det er desverre en gjenganger jeg har sett mange tilfeller av, hvor jeg selv var blandt de.

En mann/kvinne skal ikke VÆRE livet ditt, men en DEL av det

På den annen side så finnes det noen naturlige faser i livet.

F.eks når ungene er voksne og har forlatt redet.

[Gjest nobilian]

Vi er jo her på denne planeten. Hvorfor er vi det?

Når jeg leser innlegg fra noen single så kan det virke som at målet er å finne noen å elske ! Da starter livet! Som om vi står og venter på en stasjon og når det rette toget dukker opp, da kan vi starte livet.

Men så er jeg inne på Samlivstråden. Der er det jo: skal jeg gå, eller bli? Er det bedre å være singel enn å være i feil forhold? Jeg vil ikke bli alene?

Hva ville du gitt til råd til en på 18 hvis du skulle se tilbake? :klø:

Hva skal vi fokusere på i dette livet?

Å bli kjent med oss selv og utvikle oss som egne individer?

Å finne den rette som "completes us?"

Å gjøre karriære?

Å formere oss?

Jeg lurer på hva jeg tenker når jeg er 70. Hva ville jeg gjort annerledes? :klø:

***

Ohoi, vanskelige spørsmål.

Hvis jeg hadde vært 18 år igjen, hadde jeg satt pris på det om noen sa; Gjør det DU føler du må gjøre, for har du ingen verdi for deg selv, har du ingen verdi for andre.

Forskjellige folk finner mening i forskjellige ting, men det overfor gjelder for alt. Du må ha fokus på deg selv. Jo større valg du tar, jo mer sikker må du være på at du tar dem for egen del, og på at du kan leve med dem.

Meningen med mitt liv er mine unger. Ingenting kan forandre det, ikke en kvinne, ikke en karriére, og ikke noe annet jeg kan tenke på. Så lenge jeg gjør det jeg kan for dem, tåler jeg å feile i forhold til omtrent alt annet. Mister jeg dama, jobben, huset og bilen, vil jeg fortsatt ha en grunn til å smile hver dag.

Noen lever hele livet uten å finne mening, men jeg tror mange saboterer for seg selv med å sammenligne seg med andre - og hva de andre synes er meningsfullt. Drit i det. Drit i oss. Finn ut av deg selv, ta deg god tid, og ha det moro mens du holder på.

Alle gode ønsker.

Forresten, jeg synes du virker som du er fornuftig og balansert, så dette finner du ut av.

[Krill]

Hvorfor så stressa?

Det er aldri sunt.

Mye bedre å drikke kaffe latte der du er i øyeblikket.

Ække stressa jeg. Bare liker å gruble litt..

[Krill]

Det er kanskje lettere å vite veien videre i livet dersom man vet hvem man er selv ? Da er det mulig å definere ønsker og drømmer. Kanskje også oppfylle dem. På denne veien kan det også være mulig at man treffer på noen som skal samme vei, og vil delta eller påvirke ønskene og drømmen din.

Derfor, fokus ; det er opp til hvert enkelt individ (og gjerne hvordan man nettopp er formet underveis) hvilket fokus man skal ha. Heldigvis er vi ikke roboter som skal gjøre de samme oppgavene til forskjellig tid. Har man en iboende evne til også å ville utvikle seg så tror jeg det også kan være et mål i seg selv.

Når jeg er 70 så håper jeg å kunne se tilbake på noe jeg virkelig kan være stolt av, ikke ha samvittighetskvaler og anger for. Om jeg har bidratt til at noen kan ha fått et godt liv p.g.a meg så er jeg veldig fornøyd.

Enig med deg! Veien blir nok til mens vi går, og ønsker, drømmer og tanker endrer seg jo.

Synes det er interessant å møte mennesker som runder 70 og som har funnet en ro. Vi unge kaver med dårlig selvfølelse, kropp og utdannelse og venner og ønsker hele tiden å forbedre oss.

Men hvor skal vi?

Jeg håper at når jeg blir 70 (hvis) så kan jeg se tilbake på et liv hvor jeg føler at jeg hart betydd noe for mange og hvor jeg har spilt på alle mine strenger - samtidig som jeg har en indre ro og er fornøyd.

[Steinar40]

Ække stressa jeg. Bare liker å gruble litt..

Finnes det ikke noe enklere å gruble over da?

Sånn som relativitetsteorien eller lignende saker

Neida, det er sunt å gruble litt Innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

[Suzy]

Finnes det ikke noe enklere å gruble over da?

Sånn som relativitetsteorien eller lignende saker

Neida, det er sunt å gruble litt Innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

Hvorfor kan du ikke bare svare på spørsmålet i første innlegg og la det bli med det? Jeeez