Sykemelding når man er deltidsansatt

[AnonymBruker]

Min søster er for tiden langtidssyk. Hun jobber på en butikk, ca. 2 lørdager i måneden. Hun har jobbet slik i snart ett år. Har hun da rett på sykemelding? Sjefen hennes mener at det har hun ikke, fordi hun kun er ekstrahjelp.

[AnonymBruker]

Sykmelding er det legen som gir, så det har ikke sjefen noe med. Om hun ikke er fast ansatt blir antagelig evt sykepenger beregnet utfra inntekten hennes f eks siste år eller måneder.

[Gjest Mahareth]

Hvis hun har kontrakt der det står at hun jobber x antall timer per uke/mnd, eller at hun har faste vakter, så har hun rett på sykepenger.

Har hun kontrakt som ekstrahjelp har hun ingen rettigheter.

[AnonymBruker]

Sykmelding er det legen som gir, så det har ikke sjefen noe med. Om hun ikke er fast ansatt blir antagelig evt sykepenger beregnet utfra inntekten hennes f eks siste år eller måneder.

Ja, vi vet at legen skriver sykemelding. Det har legen gjort, men min søster fikk beskjed fra sjefen sin om at han ikke ville ha sykemeldingen, fordi han mente min søster ikke hadde rett til sykepenger.

Hva som står i kontrakten vet jeg ikke, men skal be min søster om å sjekke det. Uansett så jobber hun faster vakter.

[Murmelmy]

Hvis hun har kontrakt der det står at hun jobber x antall timer per uke/mnd, eller at hun har faste vakter, så har hun rett på sykepenger.

Har hun kontrakt som ekstrahjelp har hun ingen rettigheter.

Dette stemmer ikke.

Klippet fra nav

Hvem kan få sykepenger?

■Du må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

■Du må ha vært i jobb i minst fire uker.

■Du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst femti prosent av grunnbeløpet (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden

De første 16 dagene skal arbeidsgiver betale (arbeidsgiverperioden):

Sykepenger fra arbeidsgiveren.

Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, dvs den gjennomsnittlige ukeinntekten din i en nærmere bestemt periode før du ble arbeidsufør, som regel de siste fire ukene. I arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter kan en lengre periode legges til grunn. Dersom du har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, regnes inntekten fra lønnen ble endret. Bare arbeidsinntekt er med i sykepengegrunnlaget. Særgodtgjørelse som bilgodtgjørelse, diett o.l regnes ikke med. Heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse.

Sykepenger fra folketrygden.

Den aktuelle ukeinntekten omregnes til årsinntekt. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten, som regel beregnet på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene før du ble syk.

Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G).

Ved gradert sykmelding har du rett til sykepenger tilsvarende graden av arbeidsuførhet. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent.

Regner med at du har tjent mer enn 1/2 G ila året, 75 641kr

[Piper]

Har hun arbeidsavtale, der det står hvor mye hun skal jobbe?

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1&FagKey=3&ArtKey=329

Et annet spørsmål er om tilkallingshjelp har krav på sykepenger. Dette er avhengig av flere ting. Etter hovedregelen i folketrygdeloven § 8-18 må arbeidstaker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiver ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid). Spørsmålet vedrørende opptjeningstiden blir vanskelig å avgjøre da en tilkallingshjelp normalt ikke vil ha vært ansatt hos arbeidsgiver i fire uker. Vedkommende vil således etter 8-18 ikke ha krav på sykepenger ettersom kravet om opptjeningstid ikke vil være oppfylt.

Det finnes et unntak til regelen om opptjeningstid, i annet ledd i § 8-18. Formålet med unntaket er å utvide retten til sykepenger også for arbeidstakere med mer uformelle arbeidsavtaler. Unntaket går ut på at en arbeidstaker som innen 14 dager blir gjenansatt hos samme arbeidsgiver, kan regne med tidligere arbeidsforhold ved beregning av opptjeningstiden. Hvis kravet i annet ledd er oppfylt, skal således opptjeningstiden anses være oppnådd, og arbeidsgiver plikter å betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).

Det er kanskje ikke særlig vanlig ved tilkallingshjelp at arbeidsgiver og arbeidstaker allerede på forhånd har avtalt om gjenansettelse innen to uker. For at ikke disse skal bli holdt utenfor sykepengesystemet, har man i praksis tatt andre hensyn enn bare avtale. For det første bør det legges vekt ved sannsynligheten for at arbeidstaker skulle vært i arbeid hvis vedkommende ikke var blitt syk. For det andre, om arbeidstaker har vært i arbeid innenfor de siste 14 dagene, og for det tredje om arbeidstaker har vært i arbeid jevnlig de siste tre månedene uten et lengre avbrudd på 14 dager. Hvis ovennevnte kriterier er oppfylte, har arbeidstaker rett til sykepenger i samme omfang som vedkommende har arbeidet tidligere, og som maks 16 dager.

Har hun faste vakter to lørdager i mnd, har hun rett på sykepenger. Eller at hun blir tilkalt to lørdager i mnd har hun fortsatt rett på sykepenger.

Endret 14. november 2010 av Piper

[Murmelmy]

Ja, vi vet at legen skriver sykemelding. Det har legen gjort, men min søster fikk beskjed fra sjefen sin om at han ikke ville ha sykemeldingen, fordi han mente min søster ikke hadde rett til sykepenger.

Hva som står i kontrakten vet jeg ikke, men skal be min søster om å sjekke det. Uansett så jobber hun faster vakter.

Da går hun til NAV med problemstillingen. Dersom arbeidsgiver nekter å betale henne sykepenger, så vil NAV gjøre det i stedet og kreve penger tilbake fra arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må kun utbetale de første 16 dagene dersom hun har satt opp vakter da. f.o.m. den 17. dagen vil nav utbetale i snitt det hun har tjent månedlig. Kontakt NAV!