Litt skuffet over venninnene mine akkurat nu...

[AnonymBruker]

Føler litt på at jeg akkurat nu er litt skuffet over venninnene mine… Har en liten, men nær venninnegjeng som jeg har kjent i mange år. Er passert 40 og ble alene for noen måneder siden. I begynnelsen var det mye støtte å få, både telefoner, invitasjoner etc. De visste jeg tok bruddet svært hardt og at dagene uten ungene var tøffest.

Virker som om de tror alt er ok nå, og det går faktisk veldig bra med meg. Men likevel er spesielt helgene uten ungene tunge å komme igjennom og jeg er ikke noe flink å finne på noe selv. Å gå ut på byen alene er uaktuelt og hittil har jeg ikke truffet nye venner verken på Rema, kino eller biblioteket... :)Hadde håpet at noen ville ta kontakt med meg i dag, de vet jeg er alene.

De aller fleste er i forhold så jeg forventer ikke å være femte hjul på vogna hver kveld hver helg. Men det hadde vært koselig om noen hadde spurt om vi skulle ta en kafetur på formiddagen, eller om jeg ville komme å ta et glass vin eller en kopp kaffe i løpet av ettermiddagen eller kvelden. Har spurt dem innimellom om enten å gå ut eller om de vil komme til meg, men jeg er redd de skal føle seg forpliktet og det blir helt feil. Vet at mange uansett sitter og kikker på TV etter at ungene er lagt seg og at gubben sitter på PC’en eller med nesa i ei bok, så det hadde vel ikke gjort noe om jeg var på besøk en time eller to?

Av erfaring vet jeg jo hvordan hverdagen tar en og at ting man tenker man burde/skulle gjort blir avglemt. Ser også at jeg tidligere kunne gjort en større innsats for venninner/bekjente som ble dumpet, håper jeg blir flinkere til det i framtiden.

Ja, ja. Bare et lite hjertesukk fra sofakroken.

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med dem?

[Gjest Blondie65]

Ta initiativ selv. Ring dem da - sånn ca når du vet at ungene er lagt og mannen sitter med "nesen" i PC.

Det verste som kan skje er at de sier at det ikke passer. Det beste er selvsagt at de enten stikker en tur til deg eller inviterer deg over. Ikke lag uoverstigelige barrierer og forvent at andre skal ta initiativ hele tiden!

[AnonymBruker]

Enkelte ganger har jeg tatt kontakt og det virker som om de synes er hyggelig. Men jeg er så redd for å virke innpåsliten eller "desperat"..... Er også redd for at de skal føle seg forpliktet til å si det er ok.

Selvtilliten er ikke på topp for tiden...

TS

[Rosalie]

Du må faktisk ta initiativet selv. Og du kan ikke regne med at de slipper kjærester, familie etc. for å henge med deg. Slik er det, desverre. Det er sikkert enklere for de å bli med på ting, kanskje sammen med familien sin, på dagtid i helgene. De fleste av oss må faktisk prioritere familien vår i helgene, da hverdagen er hektisk nok.

[AnonymBruker]

Du må faktisk ta initiativet selv. Og du kan ikke regne med at de slipper kjærester, familie etc. for å henge med deg. Slik er det, desverre. Det er sikkert enklere for de å bli med på ting, kanskje sammen med familien sin, på dagtid i helgene. De fleste av oss må faktisk prioritere familien vår i helgene, da hverdagen er hektisk nok.

Det er vel ikke snakk om at de skal slippe alt de har for å være sammen med meg hele helga. Mer det å ta seg tid en times tid, ta en telefon, stikke innom... De fleste har ganske store unger og er "frie" til å gjøre noe annet uten å ordne med barnevakt etc.

Tror ikke de bevist holder seg borte, kanskje mer at de ikke tenker på det? Har som sagt stukket innom enkelte ganger og det ser ut som at de synes det er ok. Samtidig vil jeg ikke trenge meg på.

TS

[Gjest Blondie65]

Enkelte ganger har jeg tatt kontakt og det virker som om de synes er hyggelig. Men jeg er så redd for å virke innpåsliten eller "desperat"..... Er også redd for at de skal føle seg forpliktet til å si det er ok.

Selvtilliten er ikke på topp for tiden...

TS

Skit i selvtilliten. Den blir ikke bedre av å sitte hjemme og mugne som en dårlig ost!

Send en SMS til en av disse vennene - spør om du kan få ringe litt senere når legge rushet er over. Hvis DET er å være innpåsliten ville jeg seriøst vurdert om dette vennskapet var verdt det!

(Den strenge tonen skyldes at jeg kjenner alt for godt igjen meg selv og jeg VET at du MÅ komme forbi denne "unnskyld at jeg er til men ..." holdningen.)

[Rosalie]

Det er vel ikke snakk om at de skal slippe alt de har for å være sammen med meg hele helga. Mer det å ta seg tid en times tid, ta en telefon, stikke innom... De fleste har ganske store unger og er "frie" til å gjøre noe annet uten å ordne med barnevakt etc.

Tror ikke de bevist holder seg borte, kanskje mer at de ikke tenker på det? Har som sagt stukket innom enkelte ganger og det ser ut som at de synes det er ok. Samtidig vil jeg ikke trenge meg på.

TS

Som sagt så er hverdagen såpass hektisk for de fleste av oss, at når helgen kommer ønsker vi helst å tilbringe den med våre aller nærmeste. Det er ikke at man ikke kan skaffe barnevakt, det er man ikke ønsker. Og det er jo bare å fortsette å stikke innom. Det er mye mindre terskel å få venner på besøk i helgen, enten det gjelder på dagtid eller på middag og mys på kveldstid enn å dra ut for å møte mennesker. Du som er alene har jo mye mer muligheter og ønsker til å være spontan enn de som har familie.

[LetThemEatCake]

Du kan ju inte förvänta dig att folk ska ringa, du måste vara lite aktiv själv! Ring och fråga vad de har för sig och fråga om du får haka på? Du är lika skyldig att ta kontakt som dem. När ni väl kommit igång med kontakten så grejar det nog sig själv. Men sitt inte hemma och tyck synd om dig själv! Do something!

[AnonymBruker]

Du kan ju inte förvänta dig att folk ska ringa, du måste vara lite aktiv själv! Ring och fråga vad de har för sig och fråga om du får haka på? Du är lika skyldig att ta kontakt som dem. När ni väl kommit igång med kontakten så grejar det nog sig själv. Men sitt inte hemma och tyck synd om dig själv! Do something!

Synes jeg er så aktiv jeg kan uten at det blir plagsomt...

TS

[Krill]

Det er desverre slik at folk har mer enn nok med seg selv..

Venner stiller opp, men det er kanskje vanskeligere for de så ofte som vi noen ganger ønsker.

Jeg har mange gode venner som jeg kan ringe til, men det er de single vennene som jeg ringer til. Jeg kjenner følelsen din av at man ikke har lyst til å trenge seg på eller at vennene skal føle at de må

Vi kan desverre ikke vente at de som har familie kaster den avgårde for å være der for oss.

Kanskje du bør søke litt nye venner? Single venner?

De har ofte bedre tid, og kan henge sammen med deg både fredag, lørdag og søndag ofte.

[LetThemEatCake]

Synes jeg er så aktiv jeg kan uten at det blir plagsomt...

TS

Men du ringde dem ju inte? Du satt ju och väntade på att de skulle ringa! Jag lovar att du märker om de tycker att du är för klängig. Du kan ju alltid säga som det är också - att du gärna vill vara med, men att du är lite rädd för att de ska tycka att du är jobbig. Sanningen funegrar bra ibland!

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg sliter ofte med samme tankene som deg.

"hvorfor ringer de meg ikke..?" kan jeg sitte og tenke. Og så innser jeg det:

DET ER ALLTID NOEN SOM MÅ TA KONTAKT!

Og det er sånn at alle mennesker har forskjellig behov for kontakt. Derfor er det noen som ringer oftere enn andre.

Derfor har jeg slutta med å sutre når venna mine ikke ringer meg. Jeg biter bare tenna sammen og ringer dem. For vennene mine kan faktisk ikke lukte at jeg sitter aleine og savner dem!

Og du har nok en alt for dårlig selvtilitt hvis du tror at vennene dine blir irritert fordi du ringer. Dere er venner, ergo ringes dere. Uavhengig av hvem som ringes mest. Om de blir irritert er de ikke vennene dine!

Edit: jeg skal være litt ekstra streng med deg nå:

Skjerp deg! Det er alltid noen som må ta initiativ og hvis du ikke gjør det kan du for søttan ikke regne med at noen andre tar initiativ heller!

Endret 13. november 2010 av Kevlarsjäl

[AnonymBruker]

Jeg synes også du bør ta initiativ selv. Jeg vet ikke hvor ofte dere har pleid å treffes før du ble alene, men jeg har få venner (evt unntatt de som bor aller nærmest eller man jobber sammen med...) jeg treffer oftere enn med uker og måneders mellomrom, både single og etablerte, og vi er ti år yngre enn deg. Man får også et annet behov for å treffe folk når man er alene - og det betyr absolutt ikke at de etablerte synes det er slitsomt å treffes oftere, men i en hektisk/normal hverdag er det ikke en tanke som dukker opp like ofte. Og det er jo ikke sånn at vennskap skal følge en ukeplan heller Venninnene dine ville sikkert blitt lei seg om du sa til dem at du er skuffet, særlig dersom de faktisk over mange år har vært gode og nære venner av deg; noe som tyder på at det akkurat nå er du som ser litt mørkt på ting...

Hvis du foreslår å f eks komme innom noen på en kaffe, eller andre litt lettvinte måter å treffes på, vil jeg tro vennene dine bare synes det er hyggelig. Og hvis du "fordeler" litt hvem du ringer til og treffer hver uke, kan jeg ikke tro de synes det er slitsomt. Bare ikke gi dem dårlig samvittighet ufortjent.