Julie Beischel om after life research

[mysan]

Kom tilfeldigvis over dette foredraget på Youtube.

Julie Beischel, PhD, Co-Founder and Director of Research at Windbridge, Julie Beischel, PhD, Co-Founder and Director of Research at Windbridge, received her doctorate in Pharmacology and Toxicology with a minor in Microbiology and Immunology from the University of Arizona in 2003. Dr. Beischel was the first recipient of the William James Post-doctoral Fellowship in Mediumship and Survival Research at the University of Arizona where she served as Co-Director of the VERITAS Research Program until that program close at the end of 2007. In January 2008, Dr. Beischel moved the research, the participants, and the screening and training of prospective research mediums to the newly formed Windbridge Institute. Her research interests center on the survival of consciousness hypothesis and include proof-focused studies of mediums' communication with discarnates and process-focused studies of mediums' experiences of that communication. Dr. Beischel's academic training in several interdisciplinary scientific fields allows her to design and apply traditional research methods to investigating these more unconventional topics of study. Dr. Beischel is currently a member of the Society for Scientific Exploration and the Parapsychological Association, a member of the scientific advisory boards of the Rhine Research Center and the Forever Family Foundation, and an Institute of Noetic Sciences (IONS) Luminary. She has published peer-reviewed articles in journals including Journal of Scientific Exploration, Transpersonal Psychology Review, Journal of Parapsychology, Australian Journal of Parapsychology, and Explore: the Journal of Science and Healing.

I dette foredraget forteller hun litt om hvordan forskningsarbeidet foregår.

[mysan]

Ser mange har vært innpå, og lurer på om noen har giddet å se hele foredraget og om dere har noen kommentarer til hvordan hun forklarer arbeidsmetodene de bruker i forskningen sin...

[Mann 42]

Jeg stusset litt på prosedyren for medienes lesning av avdøde:

Man matcher par av avdøde slik at de skal være mest mulig ulike, mht utseende, interesser, etc, etc. Dette for at det skal være reelle forskjeller i mediets beskrivelser, som skal gjøre det mulig for den etterlatte å ta stilling til hvilken beskrivelse som gjelder hans eller hennes avdøde.

Det er ingen kontroll. Dvs, mediet blir ikke presentert for en fiktiv avdød. Og det blir heller ikke de etterlatte.

Hvert medium gjør en "lesning" av to avdøde, på telefon, mot en forsker som ikke vet hvilken avdød det dreier seg om. Kun den avdødes fornavn brukes. Deretter overføres informasjonen fra denne lesningen til et transskript som anonymiserer den avdøde. Denne delen av prosedyren er blindet, siden forskeren ikke vet noe mer om den avdøde enn fornavnet, og derfor ikke kan gi den feedbacken som får cold reading til å fungere. Testen av mediets treffsikkerhet består i at den etterlatte presenteres for begge transskript og bes om å velge hvilket som passer best på vedkommendes avdøde, og å rate påstandene i transskriptet.

Påstanden er at gjennom denne prosedyren har man utelukket en mengde feilkilder, derilblant rater bias. Jeg mener at det er feil. For den etterlatte må velge mellom to alternativer, begge er en reell avdød, og den ene av dem er den riktige. 50/50 altså. Faktisk tror jeg det ville være riktig å si at matchingen av de avdøde mht maksimal forskjell i seg selv er en kilde til bias. Deretter skal den etterlatte rate påstandene om den avdøde. Men nå har den etterlatte allerede tatt stilling til om pakken i sin helhet er riktig, og derigjennom er det innført et bias som vil påvirke den videre vurderingen av informasjonen. For om man allerede har tatt stilling til hvilken lesning som er mest korrekt, så følger det at man allerede er mer tilbøyelig til å rate påstandene der mer positivt enn den andre. Om jeg skulle teste korrektheten i en slik pakke av statements, ville jeg heller ha brutt opp informasjonen i enkeltstatements, og presentert alle påstander om begge avdøde for begge de etterlatte. De ville så ha ratet disse enkeltstående påstandene mht riktighet, f.eks på en skala fra 1-5, med 5 som helt korrekt, og 1 som helt gal. Deretter ville jeg gjort en rank-sum analyse av ratingene. Ranksum analyse innebærer at man rangerer items: Man begynner med den laveste skåren, gir den rank 1, den nest laveste rank 2, etc. Deretter summerer man rangeringene for hvert sett. Dersom det er en systematisk forskjell mellom de to settene av påtander mht korrekthet, vil det ene inneholde signifikant flere høyt rankede statements enn det andre. Dette er en ganske robust test, og det ville fjerne denne kilden til bias, i og med at de etterlatte ville bli bedt om å forholde seg til enkeltpåstander, ikke en pakke av opplysninger. Mankunne også se for seg at en slik tilnærming ville tillate en analyse av hva slags informasjon de etterlatte ranker høyt. Er det generelle påstander, eller mer spesifikke? Positivt eller negativt ladede? etc, etc. Det er mulig at forskerne gjør slike tilleggsanalyser på dataene sine, men det sies ikke noe om det i videoen. Inkludering av en eller flere kontroller, dvs fiktive avdøde, som mediet ideelt sett ikke skulle ha noen respons på ("Nummeret er ikke i bruk.."), og de etterlatte ikke skulle rangere høyt som "sin", ville også ha styrket protokollen.

Man kunne også sett for seg at flere etterlatte til den samme avdøde kunne rate lesningene hver for seg, slik at man kunne få et slags mål på interrater reliabilitet.

Man kunne også se for seg at man laget vignetter av fiktive avdøde, uten at mediene var involvert, og presenterte informasjonen som en del av det materialet de etterlatte ble presentert for.

Jeg stusset også litt på de 26 dimensjonene av bevissthet i det spørreskjemaet som de bruker i sin kvalitative forskning i fht opplevelsen av lesninger. 26 dimensjoner er alvorlig mye. Jeg skulle likt å se grunnlaget for et system med 26 faktorer. Er det et resultat av analyse, er det intelligent spekulasjon, eller hva? Ligger det en psykologisk eller psykometrisk teori i bunnen? Er systemet normert på noen måte, er de psykometriske egenskapene kjent, er det testet i fht interrater reliabilitet og validitet? Eller er det en samling av items som høres bra ut, og som man syns burde være med? Hva BETYR det, rent praktisk, når man har konkludert med at noen opplever negativ affekt etter dette systemet, og hvor gjennomsiktige er spørsmålene? Dvs, hvor lett er det for en respondent å gjette hvordan et gitt svar kommer til å slå ut på sluttskåren? Dersom det er for lett, er det nesten litt meningsløst å stille slike spørsmål til medier.

Jeg syns forøvrig at det var meget merkelig å høre en forsker si: "Vi bryr oss ikke om hvordan det virker, eller hvorfor det virker, vi bryr oss om hvordan vi kan bruke det til å hjelpe folk." Dette om "anvendt forskning"-delen. Kanskje jeg er for konservativ, men dette er i mine ører ikke bare banning i kirka, det er å overta prekestolen, snu korset opp ned og ofre en jomfru på alteret. Til Baals ære.

Og ang målet på om folk hjelpes av å gå til et medium: Er det rart at folk føler seg bedre når de har snakket med et medium, enn når de snakker med en behandler? Behandleren kan jo ikke levere buskap fra "den andre siden" om at den avdøde likevel lever "på en eller annen måte". De må jobbe med å bearbeide problemet med at vedkommende faktisk er borte for godt, og at det gjør vondt. Dette har vi jo visst alltid, og det er en av grunnene til at en del mennesker foretrekker medier fremfor behandlere. Og en av grunnene til at en del mennesker stopper opp i sorgprosessen sin: De klarer ikke å slippe den avdøde.

Summa summarum: Beischel ser i det alt vesentlige ut til å ha sluttet å stille spørsmålet "Kan vi bevise at det er mulig å overleve kroppens død?" og har gått videre til å beskrive det som et faktisk fenomen. Etterlivet eksisterer, folk overlever kroppens død, og medier kan overskride grensen mellom livet og etterlivet, og bringe tilbake informasjon fra "den andre siden". Det forekommer meg en smule prematurt å trekke de konklusjonene, om dette er state of the art forskning på temaet.

Endret 15. november 2010 av Mann 42

[mysan]

Nå var det vel sånn at det også var to medium per to sittere, som begge fikk kun fornavn på begge avdøde, og så skulle sitteren etter at den nøytrale forskeren hadde notert flittig, sammenligne i alt fire skript? To av dem burde være riktige for hver sitter? Eller var det et annet sted jeg så det?

Når det gjelder utsagnet om at de ikke bryr seg om hvordan det virker eller hvorfor, så er det vel sånn at "først må vi etablere om det faktisk skjer - deretter kan vi sette i gang å forske på hvordan". Sånn tenker jeg rundt saken i hvert fall. På samme måte som at man ikke forsket på gravitasjon før man i sin tid oppdaget at den eksisterte.

Ellers er jeg enig med deg i at de gjerne kunne gjort noen forsøk med fiktive døde også, for å se hva som kom ut av det. Når det gjelder kvaliteten på svarene som kommer ut av disse testene, så er det vanskelig å ta stilling til det uten å faktisk vite noe om de avdøde, sitterne, hva som kommer frem osv.

Jeg antar imidlertid at det er mer konkrete ting enn det som Derren Brown gjorde da han fløy rundt i klovnedrakt og "så" at en tilfeldig fyr hadde lekt på grønt gress og falt og slått seg som barn.

[Mann 42]

Nå var det vel sånn at det også var to medium per to sittere, som begge fikk kun fornavn på begge avdøde, og så skulle sitteren etter at den nøytrale forskeren hadde notert flittig, sammenligne i alt fire skript? To av dem burde være riktige for hver sitter? Eller var det et annet sted jeg så det?

Når det gjelder utsagnet om at de ikke bryr seg om hvordan det virker eller hvorfor, så er det vel sånn at "først må vi etablere om det faktisk skjer - deretter kan vi sette i gang å forske på hvordan". Sånn tenker jeg rundt saken i hvert fall. På samme måte som at man ikke forsket på gravitasjon før man i sin tid oppdaget at den eksisterte.

Ellers er jeg enig med deg i at de gjerne kunne gjort noen forsøk med fiktive døde også, for å se hva som kom ut av det. Når det gjelder kvaliteten på svarene som kommer ut av disse testene, så er det vanskelig å ta stilling til det uten å faktisk vite noe om de avdøde, sitterne, hva som kommer frem osv.

Jeg antar imidlertid at det er mer konkrete ting enn det som Derren Brown gjorde da han fløy rundt i klovnedrakt og "så" at en tilfeldig fyr hadde lekt på grønt gress og falt og slått seg som barn.

Det er ganske vesentlig at man har kontroller. Når det er mer enn 50% sjanse for at den etterlatte velger "riktig" avdød, pga matchingen av avdøde mhb på å få til en maksimal forskjell mellom dem, og de deretter rater en pakke av påstander innenfor dette valget, så er det innført en ganske stor feilkilde, etter min mening. Hvis dette er grunnlaget deres for å si at de har bevist at det er et etterliv, og at medier er reelle, så syns jeg det er litt svakt, prinsipielt sett.

Jeg vet ikke riktig om jeg helt kjøper sammenligningen med gravitasjon. Den er jo der alltid. Den er tilogmed på i helgene. Noen måtte jo oppdage det før eller siden. (Fritt sitert fra D.Adams: "Dirk Gentlys Holistic Detective Agency")

Endret 15. november 2010 av Mann 42

[mysan]

Jeg vet ikke om de kaller det beviser. De kaller det vel heller indikasjoner, men jeg tror ikke de er sikre på hva de opplever heller, og at det muligens forsåvidt kan dreie seg om telepati, en form for felles hukommelse eller ett eller annet, selv om de - hvis jeg husker riktig - også mener at dette er mindre trolig i forhold til måten de tester på.

Når det kommer til fiktive avdøde, hvem skal lese av resultatene på dem eventuelt? kanskje det er gjort også, for alt jeg vet. Sikkert ikke bare du som har kommet opp med den ideen.

[Mann 42]

Jeg vet ikke om de kaller det beviser. De kaller det vel heller indikasjoner, men jeg tror ikke de er sikre på hva de opplever heller, og at det muligens forsåvidt kan dreie seg om telepati, en form for felles hukommelse eller ett eller annet, selv om de - hvis jeg husker riktig - også mener at dette er mindre trolig i forhold til måten de tester på.

Når det kommer til fiktive avdøde, hvem skal lese av resultatene på dem eventuelt? kanskje det er gjort også, for alt jeg vet. Sikkert ikke bare du som har kommet opp med den ideen.

Hvem som skal lese de fiktive avdøde? Vel, om man vil gjøre en test av et medium, så er ingenting bedre enn en blindtest, og hvis noen faktisk klarer å få kontakt med Fredrik von Bustenskjold eller 91 Stomperud i det hinsidige, så sier vel det alt om vedkommende mediums evner.

Men man kan også lage en eller flere vignetter og presentere de etterlatte for dem. Fiktive historier. Det formatet som disse forskerne har valgt, passer godt for denslags, for de baserer seg på transskripsjon av mediets informasjon, og formulerer disse i konkrete påstander, slik at "Jeg tror at jeg kanskje har kontakt med en eldre dame som er rødhåret", blir "Det er en eldre dame. Hun er rødhåret." Og dette er da det de etterlatte skal ta stilling til. Siden det ikke er noen direkte kommunikasjon mellom medium og etterlatt, og utskriften er omarbeidet til påstander om enkeltfakta, så burde det være lett å lage kunstige vignetter. Sånt gjør man jo hele tiden når man skal lære folk å stille diagnoser: Presenterer dem for fiktive historier med en prototypisk pasient som har en del tegn på sykdom, noe av det klare indikasjoner, andre ting er mer tvetydige, atter andre fullstendig irrelevant. Studentens jobb er å gjenkjenne det vesentlige, de klare indikasjonene, avklare tvetydighetene, og bestemme seg for hva som er irrelevant i sammenhengen.

Jeg merker meg forøvrig med ikke liten interesse at de med denne protokollen mener seg å ha fjernet alle "naturlige" forklaringer, og at man så bare sitter igjen med parapsykologiske forklaringer, som kommunikasjon med det hinsidige, telepati, eller lignende. Den overbevisningen deler ikke jeg. Og det er ikke bare fordi jeg ikke tror på sånt, det er fordi protokollen ikke fjerner alle feilkilder.

[mysan]

Hvem som skal lese de fiktive avdøde? Vel, om man vil gjøre en test av et medium, så er ingenting bedre enn en blindtest, og hvis noen faktisk klarer å få kontakt med Fredrik von Bustenskjold eller 91 Stomperud i det hinsidige, så sier vel det alt om vedkommende mediums evner.

Men man kan også lage en eller flere vignetter og presentere de etterlatte for dem. Fiktive historier. Det formatet som disse forskerne har valgt, passer godt for denslags, for de baserer seg på transskripsjon av mediets informasjon, og formulerer disse i konkrete påstander, slik at "Jeg tror at jeg kanskje har kontakt med en eldre dame som er rødhåret", blir "Det er en eldre dame. Hun er rødhåret." Og dette er da det de etterlatte skal ta stilling til. Siden det ikke er noen direkte kommunikasjon mellom medium og etterlatt, og utskriften er omarbeidet til påstander om enkeltfakta, så burde det være lett å lage kunstige vignetter. Sånt gjør man jo hele tiden når man skal lære folk å stille diagnoser: Presenterer dem for fiktive historier med en prototypisk pasient som har en del tegn på sykdom, noe av det klare indikasjoner, andre ting er mer tvetydige, atter andre fullstendig irrelevant. Studentens jobb er å gjenkjenne det vesentlige, de klare indikasjonene, avklare tvetydighetene, og bestemme seg for hva som er irrelevant i sammenhengen.

Jeg merker meg forøvrig med ikke liten interesse at de med denne protokollen mener seg å ha fjernet alle "naturlige" forklaringer, og at man så bare sitter igjen med parapsykologiske forklaringer, som kommunikasjon med det hinsidige, telepati, eller lignende. Den overbevisningen deler ikke jeg. Og det er ikke bare fordi jeg ikke tror på sånt, det er fordi protokollen ikke fjerner alle feilkilder.

Ok, kan du liste opp mulige feilkilder da, så jeg ser hva du spesifikt tenker kan gjøre at f.eks, sitter A som leser skript A og B, kjenner igjen sin sønn (i skript A), som het C (får kanskje forbokstav eller helt navn, det skjer jo), var i militæret og utsendt til Afhganistan hvor han ble drept, skutt i hodet. Mediumet kan ha nevnt dette som sterk smerte i f.eks., høyre side av hodet, hun fikk kanskje bilder som fikk henne til å tenke på krig osv. (Det er jo ikke som om de snakker direkte med en avdød som sitter og forteller dem ord for ord hva som skjedde, det går i bilder og tanker, har jeg lest)

Det andre skriptet hun fikk, i og med at mediumet ikke fikk to med samme historie, men to så forskjellige som mulig for at det skulle være enkelt å skille dem, handlet om en eldre dame, gjerne med rødt hår og som var glad i hatter. Hun hadde gitt sitteren en gullmedaljong... eller kanskje ville mediumet ha beskrevet det som et smykke, noe rundt... Damen hadde og så masse dyr, muligens katter. Sitteren med soldatsønnen vil neppe kjenne igjen sin sønn i denne damen, og heller ikke omvendt.

Når da mediumet sitter hjemme i sin egen stue, har fått et fornavn og forholde seg til og ikke noe annet, forskeren sitter i andre enden av telefonen for eksempel og bare noterer det mediumet sier. Sitteren, eller den pårørende får ikke skriptet før senere selvfølgelig. Hvor ligger den mulige feilkilden, dersom mediumet faktisk mener hun har hatt kontakt med sønnen som ble drept i afghanistan? Det er ikke akkurat generell informasjon som passer hvem som helst.

Og OM det rett og slett er telepati og ingen talende døde, så er det ikke mindre interessant av den grunn.

Jeg ser heller ikke hvorfor telepati skulle være umulig. Som Sheldrake sier; hvorfor skal ikke det være en naturlig del av utviklingen?

Han nevner ammende mødre som kan være vekk fra barnet sitt, og hvor melkerefleksen plutselig setter i gang og de forter seg hjem for de VET at nå gråter barnet. Han har snakket med en del sånne også. Hans tanker rundt det er at det er større sjanse for overlevelse for barn dersom mor vet når barnet trenger henne, hvis hun er ute og plukker røtter og bær.

Når det kommer til hunder, så er de flokkdyr, og det er vel ikke umulig at en viss form for telepati styrker flokkens overlevelsesevne? Det handler ikke om å kunne lese hva andre tenker i ordrette baner, men heller om følelsen av at noe ikke er bra for eksempel. Folk med nære relasjoner til hverandre opplever jo også stadig sånt. Enten de er tvillinger, søsken eller bare veldig nære, og selv om det kanskje ikke gjelder folk flest, så er det ikke dermed sagt at INGEN opplever det.

Endret 16. november 2010 av mysan

[Mann 42]

Selvsagt ville det vært VELDIG bra for et dyrs overlevelse om det var telepatisk, synsk, kunne kommunisere over store avstander uten bruk av lyd, lys eller andre direkte sanseinntrykk, etc.

Men det kan man jo si om en hvilken som helst evne.

Og for all del, kanskje det finnes. Problemet er at det ikke finnes noen god forklaring på fenomenet, om det nå eksisterer, og at det heller ikke er bevist AT det eksisterer.

Når det gjelder Mysans spekulasjoner over hypotetiske lesninger av avdøde, så tror jeg ikke det er et fruktbart grunnlag for diskusjon. Jeg har sagt hva jeg syns om designet som Beishcel fortalte om i videoen sin, og jeg mener at det er et svakt design, med feilkilder som jeg allerede har beskrevet. Nok om det. Jeg har også foreslått måter å evt styrke designet på. Jeg vil tro at enhver med en grunnleggende vitenskaplig utdannelse vil kunne komme med mange forslag av den typen, og tviler ikke på at det allerede har vært gjort. Men jeg tror ikke det vil bli tatt til følge, for det er en reell fare for at p-verdiene kommer til å svinne som dugg for solen dersom de implementerte et tightere design. Det er veldig ofte det som skjer. Type 2-feil er det alternatives vann og brød.