"Utestengt" fordi man en barnløse

[Rockymor]

Hei alle ufivillige barnløse der ute.

Jeg sitter nå her og funderer (depper) litt en lørdagsmorgen. Stort sett alle vennepar rundt oss har barn, og vi opplever stadig vekk at de med barn er sosiale seg imellom, uten at vi får være en del av det. Jeg kjenner at det tar på å stadig bli eksludert fordi vi ikke har barn! Hvorfor er ikke vi gode feriepartnere/gå-i-dyrepark-partnere fordi vi ikke har barn? Vi er i begynnelsen av 30-årene og ikke partymennesker lenger. Setter pris på de samme tingene som de med barn gjør, bare at vi ikke har barn. Kjenner at dette gjør vondt til tider, som om ikke skuffelsen over å ikke kunne få barn er stor nok (jeg kan ikke få- VELDIG tidlig overgangsalder...), blir vi i tillegg utestengt.

Må sies at vi er ofte på besøk i hverdagen hos dem, og vi storkoser oss med barna deres (ikke så vanskelig da de er noen sjarmtroll!!! :gjeiper: ).

Flere enn oss som opplever dette?

[Gausmil]

Hei! Kjenner meg godt igjen i dette her.. Et tips er at dere foreslår en barnevennlig tur med de med barn, kan være de ikke vet helt " hvor de har dere" siden dere er barnløse, og usikre på hvordan de skal forholde seg til dere? Funket for oss, nå er vi litt mer med, men blir nok ikke 100% inkludert når man ikke har barn, dessverre.

[MellonCollie]

Jeg og ei venninne pratet faktisk om dette nettopp i dag. De har ikke barn, vi har en liten gutt og et tredje vennepar av oss har barn. Når det er snakk om ferieturer, hytteturer etc har det nok vært slik at vi to parene med barn har dratt mer sammen.

For vår del kanskje litt ubevisst - for det første veldig å naturlig å dra sammen med andre som har barn, fordi barna da kan leke sammen. Det er det viktigste poenget. Og så er det kanskje ikke alltid det passer da at det er veldig mange flere som kan være med pga plass etc, og da spør man først de som har noen lekekamerater til barna...

For det andre tror jeg nok vi har hatt lett for å tenke at de barnløse ikke nødvendigvis har "interesse" av å være med på ferier som er barnetilrettelagt. Ofte har man kanskje andre ønsker på hva man vil bruke ferien sin på enn hva det blir til når man legger det opp etter barna (går ikke ut og spiser sent på kvelden pga legging, tidlig opp etc). Men det er jo selvsagt veldig dumt av oss med barn å "bestemme" på vegne av det barnløse paret hva de ønsker å ikke

Sp nøkkelen er vel kommunikasjon fra begge parter. Dere kan signalisere til de det gjelder at dere gjerne er med på barneferier og ikke minst kan jo dere også ta initiativ til å invitere med på ferier, parkturer etc selv - slik at det ikke "glemmes" når ferieplanlegging er i gang.

[Rockymor]

Tusen takk for svar, Gausmil og MellonCollie.

Dere har selvfølgelig rett i at åpen kommunikasjon er en god løsning. Jeg er bare så redd for at jeg "presser" meg på dem og det er jo slettes ikke meningen. Får se om jeg kan få mannet meg opp til å nevne det for dem.

Jeg har faktisk ikke (dumme meg!!!) tenkt på barna i denne situasjonen og selvfølgelig er det hyggelig for dem med gjevnaldrende!! Kjenner jeg har litt dårlig samvittighet nå og føler meg litt egoistisk...

Ang tidlige kvelder/morgenener, så høres det faktisk ut som meg og samboeren. Vi legger oss tidlig og våkner tidlig. Ikke det at vi faktisk gidder å stå opp med en gang, da det ikke er noen som venter på oss.... :gjeiper:

Takk for tilbakemeldingen!