Barn som gråter og er lei seg etter foreldrenes brudd

[AnonymBruker]

I min familie er det et par som har bestemt seg for å gå fra hverandre, og den ene parten har flyttet ut. De har barn i alderen 10-16 år. Barna har tatt det veldig tungt, og jeg har hørt at spesielt det ene barnet gråter mye og er lei seg. Jeg har ikke møtt dem enda, men jeg står dem nær så jeg går ut i fra at de vil snakke med meg om det når vi møtes i helga. Men jeg er litt rådvill om hvordan jeg best kan trøste dem og være en støtte for dem. Vet liksom ikke hva man kan si i en sånn situasjon?

Tror ikke det er noe utroskap med i bildet, men paret har slitt i mange år og kanskje får de det bedre på hver sin kant. Men for barna er det jo et stort sjokk uansett, stakkars..

Håper noen har erfaring med dette og kan gi meg noen tips.

[AnonymBruker]

Jeg bare bekreftet følelsen barnet hadde. At jeg skjønte at det var lei seg. Prøvde ikke å bortforklare eller si at det var da ikke så ille. Gråter barnet så hold rundt det og se at jeg skjønner du er lei deg.

[Far til 2]

Hvis begge foreldrene er egnet til omsorg og begge får muligheten til å vise omsorg er det viktig at barna føler at de ikke mister en forelder.

Redselen for at pappa (eller mamma) skal bli borte i lange perioder er veldig vanskelig for en del barn. Det er derfor viktig at begge foreldrene stiller opp for barna så mye som mulig.

Jeg har selv sett barn som gråt seg i søvn fordi barnet (5 år) trodde det hadde vært slem og påtok seg skylden for at pappa ikke var tilstede slik barnet ønsket. Når konflikten mellom foreldrene roet seg og barnet fikk mulighet til så mye samvær det ønsket ble det hele mye enklere.

[Gjest Purple Haze]

Det er lov å være lei seg. Det er lov å sørge. La barna få eie de følelsene de har rundt bruddet, og jobbe seg gjennom dem. Det eneste man kan gjøre, er å trøste, støtte og være der for dem.

Det er helt naturlig at barn/unge reagerer med å være lei seg når foreldrene går i fra hverandre. Når alt faller til ro rundt dem, så kommer de til å klare seg helt fint, så fremt foreldrene klarer å ha et godt samarbeid.