Sjekke opp en på jobben..

[sebra]

Hvordan hadde dere gått frem? Det er en gutt jeg liker på jobben, men jeg tør ikke gjøre noe, eller vet ikke hvor jeg i det hele tatt skal begynne hvis jeg skal sjekke han opp.

Det er så delikat situasjon siden vi jobber sammen, og ser hverandre så og si hver dag. Ikke vet jeg hvor jeg har han hen heller, noen ganger så føler jeg at vi har god kontakt, mye øyekontakt og ler sammen,snakker masse sammen, smiler til hverandre og noen ganger så ser jeg i sidesynet at han ser på meg. Mens andre dager så snakker vi ikke nesten ikke sammen idet hele tatt, og føler ikke det dugg vibber fra han.

Det skal sies at jeg er frustrert på meg selv, og at det ikke alltid er like enkelt å forholde meg til han , så det kan hende han tror jeg er grinete noen ganger. Føler også noen ganger at det er vanskelig å snakke med han, da jeg føler alle rundt oss har øra på stilk for å få med seg det vi snakker om.

Og snart er det julebord, ugg jeg kjenner jeg gruer meg litt, er så redd for at jeg skal bli full og finne ut at det er en fin kveld å sjekke han opp, også blir alt bare kleint og jævelig på mandagen.....

hjelp!

Fortell gjerne om dine erfaringer, suksess, eller fiasko =)

[Betty2]

jeg ble sjekket opp av en på jobben.

i begynnelsen var ikke jeg intresert i det hele tatt. så på han som en fyr jeg overhode ikke ville date. men han var hyggelig og vi hadde god kjemi, kunne prate og le sammen i timevis. vi ble gode venner, vil tom si bestevenner etter en god stund. etter ca 9 mnd med godt vennskap greide han å lure meg inn i kjæreste fellene. og i dag er vi sammboere.

han sto frem ganske tidlig og sa at han var intresert i meg. i følge han har jeg også sendt ganske miksende signaler, er flørtete samtidig som jeg skubbet han vekk og ikke var intresert.

virker litt som du sotter i samme situasjon som min kjære gjorde. håper du finner ut av hva du vil gjore, og krysser fingrene for at det går bra hvis du ikke prøver i det hele tatt, så har du i hvertfall ikke sjangs.

[sebra]

Nei jeg vet, jeg tror jeg skal go for it, men jeg er livredd for at han skal avvise meg og at det skal bli så kleint på jobb. Men men takk for at du krysser fingrene for meg =)

[Ugleseth]

Hei. Jeg er i akkurat samme situasjon, bare andre veien. Det er ei utrolig blid, søt og morsom jente på jobb som jeg gjerne vil bli bedre kjent med. Men jeg er redd for å tråkke i salaten, skape klein stemning og/eller stå igjen med som en tufs..

Det som gjør det vanskelig er vel at hun er veldig populær, mange om beinet mao.

[sebra]

Huff skal ikke være enkelt, jeg skjønner akkurat hva du mener.... Har du tenkt til å gjøre noe med det da? Eller skal du bare beundre henne fra kulissene?

[Ugleseth]

Planen er vel å invitere ut på ei øl en kveld, men jeg venter litt på det rette tidspunktet. Jeg føler at det er god kontakt da, hun ler ofte av de tørre vitsene mine og smiler mye og sånn.

Jeg ser henne bare et par ganger i uka, ofte i forbifarten. Også har jeg, av en eller annen grunn, prøvd å virke litt utilgjengelig.

Som gjedda i sivet lurer jeg i vannkanten før jeg bykser fram og fikser biffen

Vi snakker vel ikke om hverandre nå da? Jeg kjenner igjen alt du skriver, nesten litt spooky... hehe

Jeg tror det enkleste er, som nevnt, å møtes på en rolig pub. Ta et par øl og bare bli bedre kjent. Det å ha litt alkohol i blodet kan gjøre underverker på sjenertheten, trenger ikke å bli full bare litt bedugget.

Hva er din plan?

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg, både TS og Ugleseth :-D

[Ugleseth]

Dette er som å lese om meg, både TS og Ugleseth :-D

Fortell oss om din situasjon da

[AnonymBruker]

Først syns jeg du skal forklare hvorfor du "gjør deg vanskelig å snakke med / opptatt" når du liker denne damen!!

For DET skjønner jeg ikke! Og jeg svaier mellom å tenke at han liker meg, og at han ikke liker meg i det hele tatt. Er det deg, kanskje? Hehe. Forklar deg, mann.

[Ugleseth]

Okey, først så er det ikke slik at jeg overser henne eller virker hoven. Tvert imot. Jeg er like snill som dagen er lang men har en laid back holdning, springer ikke bort til henne hver jeg ser henne eller ''henger'' rundt henne i tide og utide.

Jeg tror jeg er en fyr som er vanskelig å lese, og det er hun også (eller mao så er jeg elendig på å lese jenters kroppspåk). Jeg er ikke 100% sikker på om hun er singel en gang!

Helsike så vanskelig det skal være.

Vi går inn i en tid med mye kollegialt samvær, så jeg får nok mange sjanser til å bli bedre kjent, skjønt det beste hadde vært på tomannshånd

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å tolke mannen på jobben, og det er som TS sier at noen dager virker det virkelig om om han liker meg og andre dager ikke. Han er alltid hyggelig og høflig, men noen dager er det bare "Hei" og kanskje "Drikker du kaffe du da?" eller en annen kort kommentar i forbifarten, også ikke noe mer... Neste dag kommenterer han mer og spør litt og smiler veldig sjarmerende.

Hvorfor prøver du å gjøre deg utilgjengelig, Ugleseth? Når "min" gjør det så får det meg bare til å tenke at jeg har mistolket de positive signalene fra ham, og at han ser på meg som han ser på alle andre..

[sebra]

Hvorfor prøver du å gjøre deg utilgjengelig, Ugleseth? Når "min" gjør det så får det meg bare til å tenke at jeg har mistolket de positive signalene fra ham, og at han ser på meg som han ser på alle andre..

Jaaa samme her.... Men igjen så er det ikke sikkert det er han som gjør seg utilgjenglig i min situasjon, det kan hende det bare er noe jeg føler....åååh hvorfor skal det være så vanskelig?

Jeg tror jeg bare skal vente til julebordet og se om jeg får noen vibber av han...

[sebra]

Planen er vel å invitere ut på ei øl en kveld, men jeg venter litt på det rette tidspunktet. Jeg føler at det er god kontakt da, hun ler ofte av de tørre vitsene mine og smiler mye og sånn.

Jeg ser henne bare et par ganger i uka, ofte i forbifarten. Også har jeg, av en eller annen grunn, prøvd å virke litt utilgjengelig.

Som gjedda i sivet lurer jeg i vannkanten før jeg bykser fram og fikser biffen

Vi snakker vel ikke om hverandre nå da? Jeg kjenner igjen alt du skriver, nesten litt spooky... hehe

Jeg tror det enkleste er, som nevnt, å møtes på en rolig pub. Ta et par øl og bare bli bedre kjent. Det å ha litt alkohol i blodet kan gjøre underverker på sjenertheten, trenger ikke å bli full bare litt bedugget.

Hva er din plan?

Hehe det hadde tatt seg ut hvis vi snakka om hverandre =)

Jeg har vel ingen plan, er så redd for å få avslag, og det irriterer meg så sinnsykt. Jeg vet det er en film vi begge har lyst til å se på kino, men jeg får meg liksom ikke til å si Hey jeg vil se den og du vil se den, og jeg får sikkert ikke med meg noen av vennindene mine siden den er så skummel, så kan ikke vi se den sammen.

[Gjest Thefainter]

Jeg klarer ikke å tolke mannen på jobben, og det er som TS sier at noen dager virker det virkelig om om han liker meg og andre dager ikke. Han er alltid hyggelig og høflig, men noen dager er det bare "Hei" og kanskje "Drikker du kaffe du da?" eller en annen kort kommentar i forbifarten, også ikke noe mer... Neste dag kommenterer han mer og spør litt og smiler veldig sjarmerende.

Hvorfor prøver du å gjøre deg utilgjengelig, Ugleseth? Når "min" gjør det så får det meg bare til å tenke at jeg har mistolket de positive signalene fra ham, og at han ser på meg som han ser på alle andre..

Jeg er litt sånn som mannen på jobben din, tror jeg. Det er fordi jeg ikke vil at hun skal tro jeg er overivirg og desperat, eller useriøs. Men det er nok også fordi hun også er sånn, og da blir jeg veldig usikker! Noen dager sier hun bare "hei" når jeg sier "hei", hun smiler (veldig) pent og går fordi og så er det litt klein øyenkontakt i løpet av dagen, men ikke noe mer enn det. Og da blir jeg stressa og får massevis av tulete tanker

Mens andre dager sier hun litt mer enn bare "hei". Noen små-ertende kommentarer, smil og latter, fin øyenkontakt. Og da kommer jo jeg med superteite kommentarer, som hun ler av heldigvis

Noen dager vil jeg bare si "hei du! vil du bli med på....?", men så er jeg så redd for å bli avvist og da blir jeg litt mongo istedenfor

Nei uff, det skal virkelig ikke være lett dette med jobb+følelser!

[sebra]

Må si at det er godt å høre at det er flere som er i samme situasjon =) Altså jeg håper det ordner seg for dere, men er godt å kunne snakke med folk som er i samme situasjon =)

[Ugleseth]

Hvorfor prøver du å gjøre deg utilgjengelig, Ugleseth? Når "min" gjør det så får det meg bare til å tenke at jeg har mistolket de positive signalene fra ham, og at han ser på meg som han ser på alle andre..

Det er som Thefainter er inne på, jeg er redd for å bli satt i bås som overivrig og desperat. Men for pokker, kommer ingen vei hvis ikke. Man kan tolke i det uendelige uten å bli et komma klokere. Men husk: vi menn er gode på dette med "steinansikt"

I dag har jeg prata litt med henne på parkeringsplassen, lirte av et par tørre vitser som hun lo av. Men så sa jeg plutselig hadet, og gikk mot bilen. Der satt jeg å lurte på hvorfor jeg ikke spurte hvordan helgen hennes hadde vært eller noe! Forbaska

Jeg fikk hvertfall hintet om et band som skal spille til uka, som vi begge liker. Det virket som hun hadde lyst til å gå. Skal prate mer om det i morra tenker jeg...

Det er mye i luften her, det høres ut som om alle har et godt øye til noen som har et godt øye tilbake.

Endret 15. november 2010 av Ugleseth

[Bernardette]

Jeg har en ide.

Det er forresten jeg som er den "anonyme" over her, som kjenner seg igjen med TS og Ugleseth (og nå også Fainter)

Tenk om vi snakker om hverandre, det hadde jo nesten vært komisk.

Kan vi ikke, i morgen en gang, si et kodeord :-D f.eks. Loppemarked, eller Opel Zafira eller noe annet idiotisk som ikke har noen mening. Så hvis den du er forelska i, plutselig sier "Ja, loppemarked. Hm." så vet du at det er deg og dere kan bare begynne å date med en gang.

Men til dere menn som har svart seriøst; jeg tenker at vi sikkert har det litt på samme måte, vi vil ikke virke overinteresserte eller alt for lett å få, kanskje? Eller risikere en dum stemning på jobb om vi tar feil.

Hurra for julebord.

[Ugleseth]

Hey, det var en god ide!

Jeg likte Opel Zafira hehe. Tilfelle jeg ikke husker den, kan det hende jeg sier hasselnøtt eller klippfisk..

Ja det er en delikat (likte den beskrivelsen) situasjon. Hvis ei jente spurte meg ut på en "date" hadde jeg blitt kjempeglad, uavhengig om jeg er forelsket eller ei. Nå har det aldri skjedd da så jeg må nok stå for invitasjonen selv. Noe jeg ikke har lyst til er å sitte med lua i hånda om et halvt år å angre på at jeg ikke gjorde noe. Det har skjedd før, kjedelig kjedelig!

Hvordan ville dere damer reagert hvis en kollega plutselig inviterte ut på noe?

[sebra]

Jeg har en ide.

Det er forresten jeg som er den "anonyme" over her, som kjenner seg igjen med TS og Ugleseth (og nå også Fainter)

Tenk om vi snakker om hverandre, det hadde jo nesten vært komisk.

Kan vi ikke, i morgen en gang, si et kodeord :-D f.eks. Loppemarked, eller Opel Zafira eller noe annet idiotisk som ikke har noen mening. Så hvis den du er forelska i, plutselig sier "Ja, loppemarked. Hm." så vet du at det er deg og dere kan bare begynne å date med en gang.

Hurra for julebord.

HAHA jeg har faktisk tenkt på det jeg og! Men jeg tror kanskje jeg bare virker rar hvis jeg plutselig sier loppemarked og han ikke skjønner noe.

Æsj nå ser det ut til at vi ikke får jobbet på samme avdeling lenger.. =(

Da er det ihvertfall ikke meg Ugleseth, jeg har ikke snakket med mr.man på parkeringsplassen idag...

[Bernardette]

Haha!

Se for dere:

Hun: Hei hei! Har du hatt en fin dag?

Han: Ja! Du da?

Hun: Jo bra! Eh.. loppemarked.

Han: Mener du Opel Zafira?

Hun: Ja! Klippfisk!!!

Også gifter de seg 6 mnd. senere.

Ugleseth, du lurte på hvordan det er å bli bedt med ut på date av en mann. For min del hadde jeg nok tissa på meg om HAN spurte, men hadde plutselig en "ukjent" kollega av meg bedt meg med ut så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort.. Jeg hadde nok blitt litt paff, og det kommer an på hvilken fyr, men det er det som er så kjipt med jobbe...om det ikke funker i det hele tatt så risikerer man en klein situasjon en stund fremover.