Vanvittig eksempel på myndighetenes behandling av fedre

[Gjest Blondie65]

Med denne kommentarene reduserer du menn til ute av stand til å tale sin egen sak. Det viser at du i det aller meste ikke har skjønt hva Far til 2 og andre fedre snakker om når de forteller sin historie.

Jeg forstår hva dere snakker om. Jeg forstår at dere roper og skriker diskriminering og at bare menn blir utsatt for dette av de fæle mødrene. Jeg prøver å si at anno 2010 har vi kommet lenger.

Selvfølgelig blir dette tatt opp politisk. Det skrives brev og innlegg til høringer fra menn, kvinner og organisasjoner landet over. Karita fikk i sin tid en god dose både informasjon, kritikk og spørsmål fra fortvilede fedre. Det fortsetter i dag også.

Politisk? Klart man skal jobbe mot felles mål og langsiktig bedring. Jeg snakker om partisk og usaklig oppførsel og behandling i MIN SAK pga mitt kjønn.

Men til tross av dette fortsetter den åpenlyse diskrimieringen av menn som omsorgsperson. For en mann å få daglig omsorg i rettsvesenet så skalmor nærmest være innlagt på institusjon, være tung misbruker eller død. Etter de første 100 000 brukt i rettsappratet må selv pengesterke fedre si stopp, oh hvor mye helsike skal de egentlig dra ungene igjennom.

Jeg får gjenta at det du farer med her er din erfaring. Som jeg har nevnt tidligere kjenner jeg to kvinner som i rettsapparatet som har mistet hovedomsorgen for sine barn pga fars løgner. Ingen av disse er rusmisbrukere eller innlagt på institusjon. De ble "bare" utsatt for sakkyndige som ikke klarte å konkludere og som lot far få diktere hva barna skulle si. I den ene saken har far løyet for skole og annen myndighet. I ettertid er det rettsoppnevnte samværet brutt på alle mulige tenkelige måter gjemt bak den fine fanen "barnets ønske". Mor venter fremdeles på at NAV skal få fingeren ut av ræven og behandle hennes klage på fars forslag til bidrag ut fra reelt samvær som han har manipulert seg til ved å drite i det rettsoppnevnte samværet. Denne farens manipulering er dokumentert gjennom bevitnet truende adferd, tonnevis med brev og e-post og ved forsøk på manipulering av et familievernkontor som ikke gikk på taktikken. Dessverre virker manipulering - fordi INGEN i rettsvesen eller ved NAV har fantasi til å forstå at noen vil oppføre seg slik mot sine egne barn og frata dem samvær og omsorg fra sin egen mor. Diskriminering? Niks. Manipulering JA.

Magne Raundalen er et helt kapittel for seg. Han burde vært avkledd offentlig og fratatt rollen som sakkyndig. Men jeg kan garantere at dere ville brukt enhver anledning dersom det var en tilsvarende profilert sakkyndig som sa noe som var til deres fordel. Få vekk sakkyndige synsere fra sakene og la partene heller bevise i ord og handling at de vil det beste for barna. La 50/50 ordning være utgangspunktet og la det bli helt klart at det må bevises at barnet har vondt av det for å få gå vekk fra ordningen. La DELT foreldreansvar være hovedregelen inntil en av foreldrene viser seg uskikket. Slik uskikkethet viser man ved å manipulere, trenere eller sabotere samværsordninger, etc.

Jeg forstår heller ikke hvorfor NAV overhodet lar et krav om bidrag i forhold til faktisk samvær bli behandlet når det foreligger rettskraftig dom på hva samværet skal være. Hvis den klagen går igjennom må noen forklare meg vitsen med å gå til retten.

Så blir de kalt egoister som tenker på sitt beste og ikke barnas beste, men i realiteten er det barna de prøver å beskytte ved å ville være en motvekt til en ubalansert mor. Og i mange tilfeller er ikke mor en egnet omsorgsperson heller...

Det er egentlig veldig interessant at du generaliserer her: ALLE fedre vil bare det beste. ALLE mødre er bare egoistiske ubalanserte hespetrær. Slik er det ikke. Svært mange av begge kjønn er svært gode foreldre, noen få av begge kjønn skulle vært fratatt alt ansvar for barn inntil de så lyset.

Igjen altså; for en pari kommentar.

"Det burde sette fart i sakene. Hadde jeg i dag blitt behandlet slik som dere hevder dere blir behandlet ut fra mitt kjønn hadde jeg laget likestillingssak av det for lenge siden."

Kanskje jeg skulle utfordre deg til å prøve? Kanskje det blir fart på sakene siden det er deg?

Jeg har aldri vært utsatt for diskriminering. For meg er terskelen svært høy for å kalle en behandling for diskriminering. Det hender man blir utsatt for en sjåvinistisk kommentar. Men jeg har ALDRI blitt forskjellsbehandlet pga mitt kjønn i en slik grad at det har vært behov for å klage. Jeg kan garantere at den dagen jeg blir utsatt for det eller ser noen andre bli utsatt for det kommer jeg til å klage/oppfordre til å klage.

[Far til 2]

Det blir jo litt rart om myndigheten skal ta utgangspunkt i noe de fraråder for små barn. Noe helt annet er litt større barn, men i de sakene har jeg inntrykk av at fordelingen løser seg ganske greit og at barna har stor påvirkning. De fleste tvister handler om små barn og små barn trenger trygge rammer og ETT hjem.

Det er riktig. Men husk på at det er folk som Raundalen som har vært talsperson for hva myndighetene mener. Han har vært brukt av regjeringene de 20 siste årene som en fagperson på hvordan barn systematisk kan bli fratatt retten til samvær med begge foreldrene og som rådgiver i et stort antall rapporter for hvilke rettigheter vi skal gi (eller frata ?) barn og foreldre.

Frem til nå har sosionomer ved familievernkontorene og ansatte ved barnevernet brukt den samme Raundalen som mentor. Hans metoder for å systematisk se bort fra barns ønsker om trygghet og behov for 2 likeverdige foreldre har vært modell for arbeidet som f.eks. sosionomer ved familierådgivningskontorer og barnevernet har gjort. På denne måten har det vært lov å undergrave barns rett til bl.a. samvær. Dette er vidreført til bl.a. NAV ansatte.

Selv er jeg tilhenger av Astrid Lindgrens tankegang. Jeg mener hun har betydd mye mer for barns rett til å være barn og behov for å drømme enn det uegnede fagfolk har vært. Barns rett til lek, fantasi og utfordringer i lek hadde ikke vært mulig om vi ikke hadde gått mot forslagene til håpløse barnepsykologer som Raundalen og hans like.

Vanlige mødre og fedre har sett det samme gjennom sin egen oppvekst og identifikasjon med Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget. Stadig flere mødre velger å se våre barns glede ved samvær med begge foreldrene og dermed også akseptere at barn skal ha rett til mye samvær med begge. "Gatas parlament" velger med andre ord å motsi "fagfolk" som Raundalen fordi han med sine forslag har vist at barna er de siste han tenker på. Astrid Lindgren fokuserte på en humoristisk måte på den typen "ekspertise" Raundalen står for allerede for 60-70 år siden da hun beskrev "Prusiluskan" i Pippi Langstrømpe og Prusiluskans manglende forståelse for barn og manglende vilje til å ivareta barna (Pippi).

Astrid Lindgren er et eksempel på hvordan "sundt bondevett" er det en kommer lengst med.

Mitt ønske er at vi igjen skal få fokus på barns rett til en bekymringsfri oppvekst i den grad dette er mulig. Igjen skal barn ha rett til samvær med en pappa som kansje er "negerkonge på en sydhavsøy". Igjen må vi unngå at prusiluskan lager hindringer for barnas ønsker og behov for samvær med pappan.

Igjen skal sundt bondevett få lov til å overstyre de fagfolkene som på død og liv har jobbet så hardt for å frata barn retten til samvær med sin pappa i mange tiår. Jeg tror vi trenger en ny "Astrid Lindgren" figur som igjen kan få myndighetene til å innse at den modellen som har vært brukt av Raundalen de siste 10-årene er identisk med det Astrid Lindgren motarbeidet allerede for 60-70 år siden. Det er synd Raundalen ikke leste bøkene eller så filmene av hvordan prusiluskan hele tiden reagerte feil på Pippis behov, bl.a. på hennes ønske om samvær med negerkongen. Dessverre er det bare såkalte "fagfolk" som Raundalen som ikke har fått med seg at den gamle holdningen til prusiluskan ikke fungerer, mens politikerene nå i støre grad enn tidligere tør å si seg uening med slike "fagfolk".

Endret 14. november 2010 av Far til 2

[Gjest bidragsbetaler]

Jeg er bidragspliktig for et barn, og har tre barn som bor hos meg. Jeg jobber 60 % natt stilling som tilsvarer 80 % dagarbeid lønnsmessig. Denne sommeren søkte jeg om bidragsendring. Ikke fordi jeg har redusert stillingen min, men fordi jeg ikke lenger hadde tenkt å ta ekstravakter. Hva gjør NAV? Jo de skjønnsfastsetter inntekten min til at jeg skal jobbe 80% natt og betale 3600 i mnd i barnebidrag (jeg har i underkant av 20 000 utbetalt i mnd).

Så klager jeg på vedtaket, men får ikke gjennomslag. De bryr seg ikke om at min nattstilling lønnsmessig er det samme som 80% dagarbeid. De mener jeg ikke kan jobbe bare 60 % og slippe unna barnebidrag, siden jeg har forsørgelsesplikt. Mens bidragsmottakeren er selvstendig næringsdrivende og kan bestemme sin egen inntekt. Bidragsmottakerens formue øker 300000 - 400000 hvert år, men NAV mener formue ikke skal regnes med som inntekt!

Blir eitrende forbannet over hele NAV. Bidragsmottakeren synes det er flott at bidraget har økt med 2000 i mnd og er selvfølgelig ikke interessert i noen privat avtale.

Andre nattarbeidende bidragsbetalere med samme erfaring??

[Gjest bidragsbetaler]

Det jeg skulle frem til: jeg ser argumentene til Far til 2 om forskjellsbehandling av bidragsbetaler og bidragsmottaker. Dette går ikke på kjønn, men på rollene.

[Gjest Blondie65]

Det jeg skulle frem til: jeg ser argumentene til Far til 2 om forskjellsbehandling av bidragsbetaler og bidragsmottaker. Dette går ikke på kjønn, men på rollene.

Applaus!

[Far til 2]

Det jeg skulle frem til: jeg ser argumentene til Far til 2 om forskjellsbehandling av bidragsbetaler og bidragsmottaker. Dette går ikke på kjønn, men på rollene.

Dette er jeg faktisk langt på vei enig i. Men problemet er større for barn der mødre er eneste omsorgsforelder ettersom fedre blir motarbeidet "fra fødselen" for å unngå at de skal vise omsorg for barna.

Men som jeg har sagt i denne debatten og mange andre debatter vil ikke løsningen bli å gi fedre de samme rettigheten som mødre i hovedsak har hatt frem til idag. For fedre vil nødvendigvis også utnytte situasjonen. Kvinner HAR FAKTISK UTNYTTET SIN ROLLE I MANGE ÅR, men det er fordi myndighetene indirekte har oppfordret til det. I det øyeblikk det skjer et samlivsbrudd oppstår det ofte også en liten konflikt mellom foreldrene. Men denne forsterkes med 10 x om det er barn tilstede. Årsaken er myndighetenes skjevdeling av muligheter. Samlivsbrudd uten barn glir i langt større grad over av seg selv. Men når myndighetene velger å gi den ene forelderen rett til å frata barn og den andre forelderen samvær (og til en viss grad økonomi) så blir slik tilbud mottatt med takk. Det er det samme som skjer i en krig. Start krigen og gi den ene parten alle de våpen de vil ha, mens den andre parten blir fratatt alle våpen. Tror du den parten med våpen vil bruke noen av sine våpen i krigen mot den andre parten. Naturligvis vil de det.

Myndighetene må derfor gi barna rett til like mye samvær med begge foreldre SOM UTGANGSPUNKT. Først da blir barnas ønske om samvær/omsorg ivaretatt.

Deretter må begge foreldrene få foreldreansvar. Først da vil foreldrenes rettigheter bli ivaretat og de vil bli mer likeverdig.

"Fagfolk" som Raundalen og alle de som praktiserer hans terrorvelde mot barns og deres behov for 2 foreldre må snarest mulig fjernes fra sine stillinger, evt omskoleres. Dette er vel det som vil ta lengst tid fordi myndighetene ikke gidder å løfte en finger for de barna som utsettes for makovergrep ved samlivsbrudd fra statlig/kommunalt/fylkeskommunalt ansatte.

Men som du sier må ikke endringene snu så radikalt at det går motsatt vei (dvs at fedre prioriteres). Det vil nemlig ikke hjelpe barna fordi maktovergrepene er basert på funksjon og ikke kjønn.

"Likestillingen" som kvinner sloss for på begynnelsen av 70-tallet er et eksempel på at det kan gå for langtpå noen viktige punkt ved samlivsbrudd, og jeg håper myndighetene har lært av de feil de har gjort ved å følge Raundalens ønske om skjevdeling til mødrenes fordel.

Ja, jeg sitter kansje i glasshus ettersom jeg er mann med eneomsorg, men det bør ikke være noen tvil om at jeg har gjort alt jeg kan for at mor og jeg skal bli likeverdige slik at våre barn skal se at den dagen de selv får barn skal de vite at det er behov for både mor og far. Og jeg kommer til å fortsette å forsøke å overbevise mødre, fedre og barn mht dette. Politikere er desvvere både døve, blinde og stumme, men jeg håper de likevel våkner av sin Tornerose søvn og gjør noe med det problemet de er ansvarlig for ovenfor titusner av barn i Norge.

[AnonymBruker]

Det jeg forsøker å si er at det er "automatikk" i tankegangen til en del stats- og kommuneansatte når det gjelder barn og fedres rolle. Dette må det bli endring på. hvis ikke vil det fortsette å bli feil slik som i det tilfellet som beskrives av BT i linken.

Ja det stemmer faktisk at det er automatikk i tankegangen til stat og kommuneansatte hva gjelder fedres rolle skal være i forhold til barn. Min mann har full omsorg for sine to barn og han blir alltid møtt med vantro og lignende når han sier han har den daglige omsorgen for barna og ikke biologiske mor.

Han har fått bidragsblanketter fra NAV i posten når NAV vet han er den som har omsorgen, jeg kunne nevnt mange flere slike ting hva angår NAV og "forglemmelser/feil". Det skjer igjen og igjen, men han er så vant med at systemet er slik så tror ikke han gidder bry seg mye mer med det. Vi vet jo alle at NAV er skakkjørt.