Dåp..

[AnonymBruker]

Hva gjør man dersom man ønsker at et barn skal bli døpt i kirken, men far til barnet og min samboer ikke ønsker dette??

[Furstina]

Du pratar med fadern till barnet om VARFÖR.

varför vill DU att barnet ska döpas?

varför vill fadern INTE det?

Vad är det som är viktigt? Cermonien och traditionen eller den religiösa betydelsen. För vem är det viktigast? Spelar det någon roll för barnet?

Är det bara cermonin och traditionen som är viktig för dig, och inte det religiösa innehållet. Ja då tycker jag faktiskt att du bör lyssna på männen.

Är det religionen, är du troende, kommer du ta med barnet i kyrkans gemenskap, samlingar och uppfostra det i kristen anda - ja då betyder kanske den religiösa symboliken mer. Då bör du förklara det för fadern och försöka få honom förstå.

vad du än gör- kör inte över fadern och döp barnet utan hans vetskap, det är bara dumt och bäddar för bråk.

Din sambo (som jag tolkar inte är fadern) anser jag inte ha med saken att göra.

[helenaa]

Det eneste du kan gjøre er å snakke med ham - Hvorfor vil han ikke?

(Det er vel de færreste som tror at barn tar skade av å bli døpt, så jeg skjønner ikke hvorfor han skal sette seg imot dette dersom det er noe du ønsker for barnet? Men han må selvsagt slippe å være med i kirken dersom han ikke ønsker det.)

[AnonymBruker]

Hvorfor skal far gå med på noe så viktig bare fordi du ønsker det? Hvorfor skal du gå med på fars ønske dersom ting er viktig for deg?

Den her problemstillingen er vanskelig og det finnes ingen riktige svar. Jeg ville ha startet med å snakke med far om hvorfor han ikke ønsker en kristelig dåp.

Her var vi enige om å ikke døpe. Da unger ble større så ville de gjerne synge i barnekoret i kirken. Jeg sa ja og far syntes det var horribelt. Jeg valgte å ta ungenes ønske på alvor og la bort mitt eget. De sang i koret i mange år. I dag er ingen av de personlige kristne.

[fruBeist]

Jeg for min del, syntes det var flott å få velge selv. Jeg døpte meg i en alder av 15, like før konfirmasjonen. Nei, jeg døpte meg ikke bare for å få konfirmere meg i statskirka, jeg kunne tatt det en annen plass om jeg absolutt ikke ville døpes.

Da jeg var baby i døpealder, var mamma og pappa med i en menighet som ikke døpte barn, derfor er ikke jeg (eller min bror) barnedøpt.

Om vi en gang får barn, skal ikke disse barnedøpes, det har vi heldigvis snakka om allerede. Kanskje familien blir litt snurt, men det får bare være, det er vårt valg.

Mitt råd er å sette dere ned og snakke skikkelig sammen. En enighet må dere komme fram til uansett. Om TS ønsker dåp pga tradisjon, mens far har sterke motforestillinger mot kristen barnedåp, så i min bok går tradisjonen tapende ut. Det går jo an å ha en navnefest eller tilsvarende i stede

Uansett, lykke til med avgjørelsen!

[Harlekin]

Den er vanskelig den der. Den enes ønske veier jo ikke tyngre enn den andres (dvs. hvis ikke det er fryktelig viktig for deg at barnet døpes, og han egentlig ikke bryr seg, eller motsatt).

Her i huset ville jeg døpe, mens han ville ikke. Det var viktig for meg, og viktig for ham. Her løste vi det med et veddemål (som jeg vant ), det var eneste måten. Så skal det sier at jeg har gitt meg på flere andre ting, blant annet har han valgt navnet ...

[Jade]

Litt vanskelig å forstå her. Er du moren, og det er slutt med faren? Eller er du moren og bor sammen med faren. Eller er du en mann, og bor sammen med moren til barnet, og barnet har en annen far?

Til syvende og sist, så må mor og far diskutere saken seg i mellom, og bli enige. Evt. steforeldre har ikke noe de skal ha sagt.

[AnonymBruker]

Det er vel de færreste som tror at barn tar skade av å bli døpt, så jeg skjønner ikke hvorfor han skal sette seg imot dette dersom det er noe du ønsker for barnet?

Jeg tror ikke noen tar skade av dåp, men jeg mener oppriktig at det er et stort overtramp å tvinge noen inn i en religion slik man gjør ved barnedåp. Jeg kan ikke engang fatte at det er lov i dette landet, hvor vi tross alt har fått det for oss at vi har religionsfrihet. Så dersom far til barnet mitt var uenig med deg i dette, hvorfor skulle han sette seg i mot mine ønsker?

[Chiyo]

Når det kommer til dåp er jeg veldig tradisjonel. Og jeg skjønner at faren kanskje ikke er religiøs, MEN hvis noen ikke er religiøs... altså ateist.. hvofor spiller det noen rolle om barnet blir døpt eller ikke?

Jeg mener... om noen ikke tror på GUD og sånn så hvorfor gjør det noe at barnet blir døpt da? Det er bare en navne sermoni lissom.

Mine barn skal døpes. Jeg driter i om faren ikke er religiøs. For det er viktig for meg av tradisjonelle grunner og hvis religion ikke er viktig for han spiller det vel ingen rolle om barnet er døpt eller ikke.

[Disturbed]

hvofor spiller det noen rolle om barnet blir døpt eller ikke?

Det spiller noen rolle nettopp fordi jeg ikke tror eller deler den kristne overbevisningen. Det er ikke bare en navneseremoni, det er en navneseremoni innenfor en kristen setting og ramme, med kriterier og regler i henhold til denne settingen. Har ingenting imot kristne, og folk må så gjerne for meg døpe barna sine (forutsatt at det er et ærlig valg selvsagt), men jeg ønsker ingen av mine barn døpt. Det er et bevisst og overveid valg, og ikke noe jeg føler jeg kan fire på bare fordet om barnefaren hadde vært kristen. Jeg bryr meg like mye om min ikke-kristenhet som du bryr deg om din kristenhet og dertilhørende tradisjoner.

Mine barn skal døpes. Jeg driter i om faren ikke er religiøs. For det er viktig for meg

Dersom vi hadde hatt barn sammen, og du hadde gjort noe sånt overfor meg; driti i mine overbevisninger og overkjørt meg på et område jeg faktisk har veid mye fram og tilbake, så hadde vi hatt store problemer! Fordet om jeg ikke er religiøs betyr ikke det at min overbevisning er noe mindre verdt enn din. Det er grunner for at jeg ikke er kristen, det er ikke bare fordi "jeg ikke bryr meg om religion". Kan godt hende at andre ikke bryr seg og at du i framtiden kommer unna med det, men jeg ville trådd varsomt var jeg deg.

[helenaa]

Jeg tror ikke noen tar skade av dåp, men jeg mener oppriktig at det er et stort overtramp å tvinge noen inn i en religion slik man gjør ved barnedåp. Jeg kan ikke engang fatte at det er lov i dette landet, hvor vi tross alt har fått det for oss at vi har religionsfrihet. Så dersom far til barnet mitt var uenig med deg i dette, hvorfor skulle han sette seg i mot mine ønsker?

Jeg klarer ikke forstå dette på en annen måte enn at du faktisk synes at barn tar skade av å bli døpt. Så da viste det seg at argumentet mitt falt igjennom. Jeg trekker det tilbake.

(Men jeg har vanskelig for å se at det er verre å melde barn inn i kirken enn å melde dem inn i en bokklubb - hvis man uansett ikke mener noe med det).

[Athene]

Her ønsker ikke jeg å døpe, mens far ønsker å døpe. Jeg vet også det betyr noe for besteforeldrene. Derfor har jeg sagt ok til at fremtidige barn skal døpes, uten at vi har hatt noen store diskusjoner rundt det.

Vi har pratet om det et par ganger, han vet hvorfor jeg føler som jeg gjør og jeg har stor forståelse for hans ønsker. Jeg kan ikke gi noe annet råd enn at dere to må bli enige om dette dere imellom, som så mye annet i et forhold handler det om å høre på hverandre, og å gi og å ta. Ingen her inne kan si hva som er mest riktig.

[Gjest Gjest]

Her hadde ingen av oss noe brennende ønske om dåp, men vi døpte likevel av hensyn til døende besteforeldre. Så derfor kommer vi vel også til å døpe nestemann, så det blir "likt".

Synes det er helt uproblematisk at barnet blir "meldt inn i" kirken. Det blir jo ikke påtvunget noen religion. Det det derimot blir "påtvunget" her i huset er friluftsliv og musikk

[Chiyo]

Det spiller noen rolle nettopp fordi jeg ikke tror eller deler den kristne overbevisningen. Det er ikke bare en navneseremoni, det er en navneseremoni innenfor en kristen setting og ramme, med kriterier og regler i henhold til denne settingen. Har ingenting imot kristne, og folk må så gjerne for meg døpe barna sine (forutsatt at det er et ærlig valg selvsagt), men jeg ønsker ingen av mine barn døpt. Det er et bevisst og overveid valg, og ikke noe jeg føler jeg kan fire på bare fordet om barnefaren hadde vært kristen. Jeg bryr meg like mye om min ikke-kristenhet som du bryr deg om din kristenhet og dertilhørende tradisjoner.

Men man må jo ikke følge noen regler bare fordi en er døpt. Det er bare fordi en av foreldrene ønsker det. Barnet kan melde seg selv ut av statskirken når det vil. Det er bare fordi det er viktig for foreldrene.

Det jeg mener er at hvis noen ikke tror på Gud eller whatever. Har ingen religiøs overbevisning... hvorfor er det da vanskelig å døpet barnet sitt etter som far eller mor har veldig lyst til det? Hvis den du elsker syns dette er kjempe viktig, men du ikke har noe til overs for hele greien... hvorfor ikke gi den du elsker den lille tingen? Hvis en er ateist spiller det jo ingen rolle spirituellt likevel. Liker ikke barnet at det er medlem av kirken i fremtiden kan det melde seg ut. Det trenger ikke være noe big deal. Det handler bare om å gi noen... det de ønsker veldig sterkt.

Jeg angriper ikke dere som ikke tror på dåp nå. Dere har lov til å mene det dere vil. Men er man ikke litt sta hvis dere nekter mor eller far til barnet denne lille tingen.. om dere selv ikke er religiøs?

[AnonymBruker]

Poenget er vel at for mange av oss er det ikke "en liten ting". Jeg skrev over at jeg synes tvangsdåp er et stort overtramp, jeg er ikke så langt unna å kalle det et overgrep. Jeg tror ikke på "Gud eller whatever" som du sier, men jeg tror på retten til å velge selv, en rett alle mennesker er, eller i hvert fall burde være, født med.

I tillegg synes jeg hele greia med arvesynd og at spebarn skal måtte døpes for å ikke komme til helvete, er så kvalmende at jeg ikke har ord for det engang.

Men så hadde jeg aldri vært så teit at jeg fikk barn med en som var uenig med meg på dettet punktet da.

[Gjest gjest]

Poenget er vel at for mange av oss er det ikke "en liten ting". Jeg skrev over at jeg synes tvangsdåp er et stort overtramp, jeg er ikke så langt unna å kalle det et overgrep. Jeg tror ikke på "Gud eller whatever" som du sier, men jeg tror på retten til å velge selv, en rett alle mennesker er, eller i hvert fall burde være, født med.

I tillegg synes jeg hele greia med arvesynd og at spebarn skal måtte døpes for å ikke komme til helvete, er så kvalmende at jeg ikke har ord for det engang.

Men så hadde jeg aldri vært så teit at jeg fikk barn med en som var uenig med meg på dettet punktet da.

Kor tåpelig sagt. Overgrep faktisk..

[Gjest gjest]

Poenget er vel at for mange av oss er det ikke "en liten ting". Jeg skrev over at jeg synes tvangsdåp er et stort overtramp, jeg er ikke så langt unna å kalle det et overgrep. Jeg tror ikke på "Gud eller whatever" som du sier, men jeg tror på retten til å velge selv, en rett alle mennesker er, eller i hvert fall burde være, født med.

I tillegg synes jeg hele greia med arvesynd og at spebarn skal måtte døpes for å ikke komme til helvete, er så kvalmende at jeg ikke har ord for det engang.

Men så hadde jeg aldri vært så teit at jeg fikk barn med en som var uenig med meg på dettet punktet da.

Å enda tåpeligere den siste kommentaren. Idiotisk å si at de som da har fått barn med noen som har motsatt mening er teit. Er jo det du sier.

[Shade]

Men man må jo ikke følge noen regler bare fordi en er døpt. Det er bare fordi en av foreldrene ønsker det. Barnet kan melde seg selv ut av statskirken når det vil. Det er bare fordi det er viktig for foreldrene.

Det jeg mener er at hvis noen ikke tror på Gud eller whatever. Har ingen religiøs overbevisning... hvorfor er det da vanskelig å døpet barnet sitt etter som far eller mor har veldig lyst til det? Hvis den du elsker syns dette er kjempe viktig, men du ikke har noe til overs for hele greien... hvorfor ikke gi den du elsker den lille tingen? Hvis en er ateist spiller det jo ingen rolle spirituellt likevel. Liker ikke barnet at det er medlem av kirken i fremtiden kan det melde seg ut. Det trenger ikke være noe big deal. Det handler bare om å gi noen... det de ønsker veldig sterkt.

Jeg angriper ikke dere som ikke tror på dåp nå. Dere har lov til å mene det dere vil. Men er man ikke litt sta hvis dere nekter mor eller far til barnet denne lille tingen.. om dere selv ikke er religiøs?

Det at man er ateist betyr ikke at man ikke har en overbevisning. Faktisk så er det ofte sånn at en ateist har tenkt mer gjennom dette med religion enn det gjennomsnittlige medlemet i statskirken i norge. Og når man har brukt tid på å ta et valg betyr det valget gjerne mer for deg enn om man bare gjør som de rundt en gjør uten å tenke noe mer over hvorfor man gjør det.

Og hvis den andre parten for alvor mener at dåp "bare er en navnesermoni" "at man ikke trenger å følge noen regler" og at det er viktig pga "tradisjonelle grunner", så vil jeg ikke si at den parten har kommet med en eneste god grunn til at barna skal døpes.

Jeg personlig, selv om jeg ikke er ateist, synes at det er latterlig å døpe barn pga tradisjoner uten at man en gang forstår hva dåpen betyr.

[Disturbed]

Men man må jo ikke følge noen regler bare fordi en er døpt. Det er bare fordi en av foreldrene ønsker det. Barnet kan melde seg selv ut av statskirken når det vil. Det er bare fordi det er viktig for foreldrene.

Selve dåpen og seremonien følger jo visse nedtegnede regler og kriterier. Og det er blant annet disse tingene jeg som ikke kristen ikke kan gå med på når det gjelder mine barn.

Det jeg mener er at hvis noen ikke tror på Gud eller whatever. Har ingen religiøs overbevisning... hvorfor er det da vanskelig å døpet barnet sitt etter som far eller mor har veldig lyst til det? Hvis den du elsker syns dette er kjempe viktig, men du ikke har noe til overs for hele greien... hvorfor ikke gi den du elsker den lille tingen? Hvis en er ateist spiller det jo ingen rolle spirituellt likevel. Liker ikke barnet at det er medlem av kirken i fremtiden kan det melde seg ut. Det trenger ikke være noe big deal. Det handler bare om å gi noen... det de ønsker veldig sterkt.

Det er ikke det at jeg ikke har "noe til overs for hele greien", for jeg har stor sans for den kristne dåpstradisjonen; vel og merke i den riktige settingen! Dvs når både mor og far er personlig kristne og overbevist om at barnedåp er riktig og viktig for deres lille barn. Den overbevisningen deler ikke jeg. Men jeg ønsker minst like sterkt å ikke døpe, fordi jeg ikke er kristen. Så jeg har min overbevisning som er viktig for meg, og som jeg ønsker skal bli respektert og hørt.

Jeg angriper ikke dere som ikke tror på dåp nå. Dere har lov til å mene det dere vil. Men er man ikke litt sta hvis dere nekter mor eller far til barnet denne lille tingen.. om dere selv ikke er religiøs?

Som nevnt over handler det ikke om å være sta og trassig, men hvorvidt man skal fire på egne overbevisninger og prinsipper man etter mye overveielse gjennom livet har kommet til. For å svare litt teit: hvorfor kan ikke den som ønsker dåp vise seg litt mindre sta og egen, og gå med på å ikke døpe? Barnet har jo full mulighet til å døpe seg senere i livet og det er ingenting iveien for å følge en kristen oppdragelse selv om man ikke døper...?

[AnonymBruker]

Å enda tåpeligere den siste kommentaren. Idiotisk å si at de som da har fått barn med noen som har motsatt mening er teit. Er jo det du sier.

Neida, men om man har så sterke meninger om temaet som jeg har, er man kanskje litt teit om man får barn med en som har tilsvarende sterke meninger andre veien. Det var det jeg mente.