Tillitsproblemer

[AnonymBruker]

Jeg er ikke av den sprudlende, utadvendte typen. Jeg har sosial angst, som ble forverret i et forhold for en del år siden. Jeg var da sammen med en mann som jeg også fikk 2 barn med, men det var et forhold som jeg kom mentalt nedbrutt ut av. Jeg var ikke lengre i stand til å sosialisere med nye mennesker, for eksempel. Har gått på både medisiner og til psykolog pga dette, men er begrenset hvor mye det hjelper.

Etter noen år ble jeg sammen med en jeg hadde vært kompis med lenge. Det ble slutt etter noen mnd, og en mnd etter det var han sammen med en annen veninne av oss. Jeg tar min del av skylden for bruddet, siden jeg sliter litt med tillitsgreia og sikkert holdt litt igjen... Men spesielt moro var det ikke uansett (før i etterkant, når det viste seg at han faktisk egentlig var verre enn min forrige mann...)

Nå har jeg egentlig bestemt meg for å aldri innlede et nytt forhold, for på tross av hva alle sier, så dukker det ikke plutselig opp en som snur alt på hodet. Det gjelder nok utelukkende for de som ikke må møte vedkommende mange ganger før de fungerer normalt.

Jeg er ikke et psykt, mentalt samsurium. De fleste vet ikke at jeg er syk en gang, for i de roller jeg opptrer oftest er jeg trygg og selvsikker. Bare når jeg er bare meg trekker jeg meg unna. Skyr "normale" sosiale situasjoner som pesten, men kan gjerne ha foredrag på jobben. Med en gang rollen er borte, kjennes det bokstavelig talt ut som at noen klorer meg opp innvendig.

Litt tilbake til overskriften "tillitsproblemer", så gjelder dette alle nye i mitt liv. Selv veninner som jeg har fått i løpet av de siste årene bare venter jeg på at skal dolke meg i ryggen. Kanskje litt pga noen "dårlige" venner innimellom...

Har jo en stor vennekrets fra før av, der jeg stort sett stoler på de fleste... Men der er jo ingen aktuelle.

Så hva gjenstår å gjøre da? Er nok ikke meningen at alle skal finne noen, tror jeg.

[Kosemose]

Men ønsker du å finne noen da, eller er det slik at du for tiden har mer enn nok med deg selv og det som allerede er i ditt liv?

Noen sier at når man slutter å lete, så dukker drømmepartneren opp, mens andre igjen sier at hvis man ikke er åpen for det, så skjer det ikke. Kort oppsummert tror jeg man kan tenke og tro hva man vil og det som hjelper i nuet, men hvis du pluttselig dumper borti en mann du liker, så tenker jeg at det er lov å ombestemme seg i forhold til bestemmelser om at man aldri mer skal inngå forhold. Slike bestemmelser er vel mer uttrykk for at du har mistet trua?

Håper du får god hjelp til å rydde opp i alle gamle spøkelser, også håper jeg at du ikke møter en potensiell Mr.Perfect før du har fått orden på ting du sliter med.