Dere som er kritiske til paranormale hendelser

[AnonymBruker]

Det lurer jeg på. Har dere svaret på alt?

Det er noen her inne som veldig ofte svarer på spørsmål i forbindelse med healing, medium, ånder etc og svarer i en nedlatende tone. Er det nødvendig? Er det viktig for selvfølelsen å la andre vite hvor kritisk man er, og at man ikke tror det selv?

Dere som er bombesikker på at det ikke finnes noe mer her enn hva vi ser - det er greit det! Vi tvinger dere ikke til å tro på noe annet, vi aksepterer at dere ikke tror. Hvorfor kan ikke dere akseptere at vi tror, uten å nedverdige og latterliggjøre oss? Det er som om vi ikke får respekt som de menneskene vi er.

Man velger ikke alltid å se ting selv. Å få høre at "det du ser er kun din fantasi, er det ikke flott!?". Så bra at du klarer å slå deg til ro med denne forenklingen, det må være fantastisk å leve i en verden hvor du føler at du har alle svarene på alt? Jeg lurer på hvordan det er å være så allvitende som mange av dere føler dere er, når dere sier at det vi tror på bare er tull og fanteri. Mange trives ikke med det de ser eller føler. Tror dere alle føler det er gøy med ånder man ser? NEi det er faktisk ikke det! Men alle kan ikke velge det...

Jeg skulle ønske vi kunne få mer respekt her inne. Det går ikke engang an å ta opp et tema som dette uten å bli ledd av. Gjør vi offentlig narr av kristne? Nei. Gjør vi narr av ateister...folk med andre livssyn. Vanligvis så gjør vi ikke det. Så hvorfor er det så viktig å gjøre det med oss. Vi er også bare mennesker.

Jeg lurer på hvor mange her inne av de som latterliggjør, som hvis de faktisk hadde prøvd å åpne seg selv til at det finnes ting her i verden som vi ikke forstår, hadde forstått hva jeg faktisk snakker om. Problemet er at mange vil ikke engang prøve, fordi de antar de har svaret, er allvitende.

Dere ler av meg.. jeg ler av dere, for å "godta" at ting ikke eksisterer, og gå glipp av så mye her i verden av tro. Jeg er glad jeg iallefall får oppleve at alt ikke er svart-hvitt i løpet av livet mitt

[Tabris]

RL-forumet her virker ikke helt som det burde, og har ikke gjort det på så lenge som jeg kan huske. De fleste tråder som omhandler religion eller spiritualitet blir overtatt av den type ateister du nevner, TS. Ikke bare er de ofte ufine, de er også rett og slett off-topic. Dette temaet har blitt tatt opp flere ganger, men jeg tror ikke det har ført frem til noe.

Vil du debattere slike hendelser med andre troende, TS, så vil jeg anbefale deg å registrere deg på et av flere alternative fora på nett i stedet.

[Ronin]

Det lurer jeg på. Har dere svaret på alt?

Det er noen her inne som veldig ofte svarer på spørsmål i forbindelse med healing, medium, ånder etc og svarer i en nedlatende tone. Er det nødvendig? Er det viktig for selvfølelsen å la andre vite hvor kritisk man er, og at man ikke tror det selv?

Jeg skulle ønske vi kunne få mer respekt her inne. Det går ikke engang an å ta opp et tema som dette uten å bli ledd av. Gjør vi offentlig narr av kristne? Nei. Gjør vi narr av ateister...folk med andre livssyn. Vanligvis så gjør vi ikke det. Så hvorfor er det så viktig å gjøre det med oss. Vi er også bare mennesker.

Jeg lurer på hvor mange her inne av de som latterliggjør, som hvis de faktisk hadde prøvd å åpne seg selv til at det finnes ting her i verden som vi ikke forstår, hadde forstått hva jeg faktisk snakker om. Problemet er at mange vil ikke engang prøve, fordi de antar de har svaret, er allvitende.

Dere ler av meg.. jeg ler av dere, for å "godta" at ting ikke eksisterer, og gå glipp av så mye her i verden av tro. Jeg er glad jeg iallefall får oppleve at alt ikke er svart-hvitt i løpet av livet mitt

Jeg er enig i at det er vanlig å gjøre narr av den type spiritualisme du representerer, men det gjelder vel til en viss grad for kristne også. Jeg synes kristne blir gjort narr av ganske ofte, jeg.

Jeg kan gi deg en oppsummering av hva jeg tror er grunnen til at ditt livssyn blir gjort narr av. New Age-fenomenene du beskriver har vært en del av menneskets psyke i tusenvis av år. Det er ikke noe nytt med healing eller ånder. Problemet er at dette har blitt testet mange ganger. Det er tusenvis av mennesker som hevder de har disse overnaturlige egenskapene, men hver bidige gang noen har baller nok til å la seg teste, greier de ikke vise effekt. De greier ikke vise at det de gjør fungerer.

Da kan du sikkert forstå skeptikeren som observerer denne situasjonen. Han ser at millioner av mennesker har påstått noe i tusenvis av år - noe det i prinsippet kan vises effekten av – som alltid feiler under et kritisk blikk. Hvis vi da tenker over hvor sårbart menneskesinnet er overfor selvbedrag, er det naturlig å tro at det er et selvbedrag. Kanskje burde man ikke le av deg og dine likesinnede, men det er viktig å klargjøre at det er et skillet mellom det som representeres av rasjonalitet og kritisk tenkning, og det som representeres av overtro og overnaturlighet. Jeg er redd for at dette skillet kan forkludres eller viskes ut hvis man viser for mye respekt for den typen livssyn du representerer.

[AnonymBruker]

Ronin, du aner ikke hvor glad jeg ble for at du som skeptiker klarer å skrive på en ordentlig måte.Setter stor pris på det. Det er nettopp dette jeg har savner, at folk klarer å holde seg for gode til å nettopp latterliggjøre som jeg nevnte i startinnlegget.

For øvrig forstår jeg godt at mange er kritikere,nettopp av grunnene du nettopp beskrev. Jeg er da også rasjonell, og har ikke mange mot-argumenter å komme med der. Dog vet jeg personlig at det er så mange ting jeg ser og føler og opplever, at for meg finnes det ingenting som kan avkrefte det. Og ja, hvorfor kan det ikke bevises? Det skulle jeg ønske jeg hadde svaret på, men kanskje dette nettopp er like frynsete som at verden ikke er svart/hvitt. Kanskje man kan sammenligne det med at en fotballspiller spiller som regel kjempebra i klubbkamper, men i VM spiller så dårlig at det blir benksliting? Jeg vet ikke jeg har ikke svaret.

Selv er jeg opptatt av vitenskap og fakta..men når dette skjer meg selv (og så mange hevder det samme) så har jeg ingen forklaring, og må bare godta det. Jeg elsker selv programmer hvor temaet taes opp, men der de bruker instrumenter og kritikere som sjekker for alle logiske forklaringer være seg geiger, infrafrød, varmesesorer ja jeg vet ikke. Det tar jeg seriøst, og jeg er glad for at jeg ikke "dilter etter" og tror blindt. På en måte skulle jeg ønske vi kunne fått en avklaring, men det tror jeg aldri kommer.

[Mann 42]

RL-forumet her virker ikke helt som det burde, og har ikke gjort det på så lenge som jeg kan huske. De fleste tråder som omhandler religion eller spiritualitet blir overtatt av den type ateister du nevner, TS. Ikke bare er de ofte ufine, de er også rett og slett off-topic. Dette temaet har blitt tatt opp flere ganger, men jeg tror ikke det har ført frem til noe.

Vil du debattere slike hendelser med andre troende, TS, så vil jeg anbefale deg å registrere deg på et av flere alternative fora på nett i stedet.

Gjerne et forum med obligatorisk trosbekjennelse. Det kan bli hennes trygge havn i stormen. Vi ugudelige vanker ikke der. Litt som vampyrer og kirker, tenker jeg.

[Cata]

Gjerne et forum med obligatorisk trosbekjennelse. Det kan bli hennes trygge havn i stormen. Vi ugudelige vanker ikke der. Litt som vampyrer og kirker, tenker jeg.

"I reject your reality and substitute my own!"

Jepp, atter en gang latterliggjøring...

[Tabris]

Gjerne et forum med obligatorisk trosbekjennelse. Det kan bli hennes trygge havn i stormen. Vi ugudelige vanker ikke der. Litt som vampyrer og kirker, tenker jeg.

Takk for at du kommer med et godt eksempel på det TS prater om.

[Venetar]

Jeg er enig at det er for mye unødvendig latterliggjøring, og mye av det går for langt. Men jeg vil likevel si at en form for latterliggjøring er en positiv ting.

Sam Harris tar dette for seg på en herlig måte i dette klippet:

[Ronin]

Ronin, du aner ikke hvor glad jeg ble for at du som skeptiker klarer å skrive på en ordentlig måte.Setter stor pris på det. Det er nettopp dette jeg har savner, at folk klarer å holde seg for gode til å nettopp latterliggjøre som jeg nevnte i startinnlegget.

For øvrig forstår jeg godt at mange er kritikere,nettopp av grunnene du nettopp beskrev. Jeg er da også rasjonell, og har ikke mange mot-argumenter å komme med der. Dog vet jeg personlig at det er så mange ting jeg ser og føler og opplever, at for meg finnes det ingenting som kan avkrefte det. Og ja, hvorfor kan det ikke bevises? Det skulle jeg ønske jeg hadde svaret på, men kanskje dette nettopp er like frynsete som at verden ikke er svart/hvitt. Kanskje man kan sammenligne det med at en fotballspiller spiller som regel kjempebra i klubbkamper, men i VM spiller så dårlig at det blir benksliting? Jeg vet ikke jeg har ikke svaret.

Selv er jeg opptatt av vitenskap og fakta..men når dette skjer meg selv (og så mange hevder det samme) så har jeg ingen forklaring, og må bare godta det. Jeg elsker selv programmer hvor temaet taes opp, men der de bruker instrumenter og kritikere som sjekker for alle logiske forklaringer være seg geiger, infrafrød, varmesesorer ja jeg vet ikke. Det tar jeg seriøst, og jeg er glad for at jeg ikke "dilter etter" og tror blindt. På en måte skulle jeg ønske vi kunne fått en avklaring, men det tror jeg aldri kommer.

Jeg vet ikke hva som er din situasjon eller hva som har hendt deg i livet, men jeg kan godt si noe om mine egne erfaringer. Jeg kjenner noen New Age-mennesker. Hva de tror på varierer en del, men de har til felles at de tror at det skjer ting i deres liv som de mener ikke kan la seg forklare av naturlige prosesser. Jeg har spurt noen mer inngående om hva de faktisk har opplevd, og min erfaring er at de er meget preget av bekreftelsesbias (confirmation bias). Som sagt så kjenner jeg ikke deg eller din situasjon, så jeg vet ikke om det gjelder deg også.

Det er sikkert mye man kan si om ny-spiritualisme, eller hva du vil kalle det. Foreløpig stiller jeg meg avvisende basert på det jeg skrev i forrige innlegg (+mine egne erfaringer med New Age-folk). Jeg synes det er langt mer sannsynlig at det de opplever lar seg forklare av naturlige, psykologiske prosesser, fremfor overnaturlige prosesser. Husk at det er mye vitenskap som må være feil for at de overnaturlige påstandene skal være riktige. På en annen side må ingenting av det vi vet være feil for at påstandene om selvbedrag skal være riktige.

For øvrig synes jeg ikke det er helt rettferdig av deg å kalle oss skeptikere for svart/hvitt-tenkere. Det synes jeg definitivt ikke er tilfelle.

PS: Det er synd at din erfaring med skeptikere er så dårlig. Håper du vil oppleve noe annet i fremtiden.

[AnonymBruker]

Med svart/hvitt mener jeg ikke at dere ikke kan se gråsoner generelt, men at enten er ting bevist eller ikke, så enten er det sant eller ikke. Jeg kunne nok ha beskrevet det bedre, men håper du forstår hva jeg mener. Og selvfølgelig, vi har vitenskap for en grunn, for at vi skal være sikre på at vi vet de vi "vet", men jeg tror at den strikte vitenskapen ikke dekker alt, og det er i dette området jeg mener ting som medium, healer etc paranormale hendelser faller.

[mysan]

Problemet er at dette har blitt testet mange ganger. Det er tusenvis av mennesker som hevder de har disse overnaturlige egenskapene, men hver bidige gang noen har baller nok til å la seg teste, greier de ikke vise effekt. De greier ikke vise at det de gjør fungerer.

har du linker til noen av disse mange testene hvor testpersonene ikke har klart å utføre det de påstår?

Det finnes folk som jobber med å teste personer bl.a. for telepatiske evner, remote viewing, mediumship osv og som finner resultatene interessante nok til at de fortsetter...

[Capricorn]

Er enig med ts. Helt greit at dere syns det alternative og paranormale er tull, men dere burde være voksne nok til å godta at andre har en annen tro.

Dere burde holde dere for god til å lage kvalm i hver eneste tråd som omhandler slike ting. Faktisk så minner dere om en liten unge som driter i andre sin sandkasse.

Lag egne tråder om hva dere IKKE tror på, så kan andre ha sine tråder i fred.

Det samme gjelder dyrehaterene som ikke klarer å la kjæledyrforumet være.

[Ronin]

har du linker til noen av disse mange testene hvor testpersonene ikke har klart å utføre det de påstår?

Det finnes folk som jobber med å teste personer bl.a. for telepatiske evner, remote viewing, mediumship osv og som finner resultatene interessante nok til at de fortsetter...

Tja, jeg kan sikkert finne fram noen lenker, men jeg trodde dette var allment kjent.

http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1121428681.47

http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1121428681.47

Jeg vet at PEAR-prosjektet, som tilsynelatende var det mest seriøse forsøket på å undersøke telepatiske evner, ble lagt ned grunnet dårlige resultater.

[Ronin]

Med svart/hvitt mener jeg ikke at dere ikke kan se gråsoner generelt, men at enten er ting bevist eller ikke, så enten er det sant eller ikke. Jeg kunne nok ha beskrevet det bedre, men håper du forstår hva jeg mener. Og selvfølgelig, vi har vitenskap for en grunn, for at vi skal være sikre på at vi vet de vi "vet", men jeg tror at den strikte vitenskapen ikke dekker alt, og det er i dette området jeg mener ting som medium, healer etc paranormale hendelser faller.

Jeg forstår hva du mener, men jeg ser ikke hvorfor disse fenomenene du nevner ikke kan greie å påvise effekt. Et medium, for eksempel, bør da greie å produsere bedre informasjon enn en person som bevisst anvender cold-reading. Så vidt jeg vet, greier de ikke det.

[Mann 42]

Takk for at du kommer med et godt eksempel på det TS prater om.

Ingen årsak.

[Mann 42]

Jeg er enig at det er for mye unødvendig latterliggjøring, og mye av det går for langt. Men jeg vil likevel si at en form for latterliggjøring er en positiv ting.

Sam Harris tar dette for seg på en herlig måte i dette klippet:

Good one!

[Aurora M.]

Jeg har bare lest startinnlegget, men vil gjerne si litt kort noe om mitt syn på denne nyreligiøse bølgen vi tydeligvis er inne i.

Først av alt så iriterer det meg at det åndelige aspektet (altså et eller annet utenfor oss selv) hele tiden skal blandes inn.

Fra riktig, riktig gamle dager måtte vi mennesker tilegne oss uhyre finstemte sanser for å overleve som art. Vi lå under de fleste andre rovdyrene når det gjaldt fysisk styrke, så hjernen var det som gjorde oss overlegne.

Vi var ikke omgitt av all den støy vi er i dag, så sansene våre fikk rom for å utvikle seg. For å vite om en plante var giftig eller ikke, måtte den testes både med syn, følesans, luktesans og smak. Av og til kunne nyansene være hårfine og livet kunne avhenge av det. Det samme gjaldt trussel fra rovdyr, valg av bosted, jakt o.s.v o.s.v. De levde også hele døgnet tett innpå andre mennesker og tilegnet seg erfaring ved å sjelne hårfine endringer i hverandres kroppsspråk.

I vår verden har vi ikke bruk for mesteparten av disse evnene, men det betyr ikke at alt av dette er borte. I gitte situasjoner dukker de opp igjen. Noen lærer å utvikle det til å bli sterkere, mens andre lar det ligge fordi de enkelt og greit ikke behøver det. Og hos noen popper det opp i ny og ne uten at en gjør noe for det.

Jeg har et lite eksempel på det fra meg selv: Jeg lå på sykehus p.g.a en alvorlig skade og følte meg veldig "hudløs". En sykepleier kom og satte seg i stolen ved siden av sengen. Så ser jeg på henne og spør når hun venter barnet sitt. Hun blir helt rar, og sier at hun slett ikke er gravid- ikke det hun vet om iallefall, legger hun så til.

Et par uker etterpå kommer hun og sier at hun har tatt graviditetstest, og at hun virkelig er gravid. Det var ingen gjetning fra min side, et eller annet i meg bare visste det.

Er jeg synsk eller har kontakt med noe overnaturlig av den grunn? Slett ikke!! Jeg er generelt sensetiv som person, har jobbet mye med mennesker og var i en veldig sårbar og "hudløs" tilstand med lite stimuli rundt meg og var ekstra vàr. Jeg har ikke jobbet med gravide kvinner og var overhodet ikke bevisst "tegn" som ekstra glødende hud, klare øyne eller noe annet.

Men et eller annet sted ligger dette lagret i min underbevissthet (i min hjerne), helst som resultatet av en egen erfaring jeg ikke lengre er bevisst eller minnes. Men det har altså ikke noe overnaturlig eller åndelig aspekt.

Likedan er det mange som sier jeg må ha en overnaturlig evne til å kommunisere med dyr. Jeg kunne nok godt ha kalt meg en "kattehvisker" om jeg skulle ha noe som helst ønske om det. Men jeg avskyr den gesjeften like sterkt som jeg avskyr "klarsynte" som tjener seg rike på andres desperasjon og nød.

Å sense et dyrs følelser og behov har ingenting med noe overnaturlig å gjøre. Tilbringer man tilstrekkelig tid sammen med dyr, kan hvem som helst som ønsker det lære seg å skjelne små nyanser i kroppsspråk (likedan som dyr gjenkjenner vårt) og dermed forstå dem. M.a.o en kommunikasjon så langt det lar seg gjøre på tvers av grensene.

Er man i tillegg en god menneskekjenner (d.v.s god til å sjelne nyanser i kroppspråk, stemme o.s.v) er ikke veien lang til at man kan livnære seg på det som jeg ikke ser på som annet enn rent bedrag.

Det samme gjelder de som kaller seg synske, de som har kontakt med "den andre siden" og omgir seg med mystikk omkring sin egen person. Og de som svelger alt dette rått og som avfeier begrepet "cold reading" gjør egentlig oss mennesker mindre enn det vi er. Kunne en derimot være ærlig å si at en henter dette ut fra sin egen hjerne, sine sanser og erfaringer, så skulle jeg bøye meg i respekt.

Jeg sier ikke med dette at jeg ikke er en åndelig person, men det er for meg en helt annen sak.

Så ble det ikke kort likevel! Typisk!

[AnonymBruker]

Det innlegget ble vel skrevet ikke for å diskutere om man selv er åndelig eller ikke, men at hver gang noen lager en tråd om dette så blir den dømt nord og ned og latterliggjort av andre folk her inne.

[Gjest VinglePetter]

Så ble det ikke kort likevel! Typisk!

Men veldig innsiktsfullt skrevet.

Du kunne like gjerne ha hoppet over i "stjernekadett"-land sammen med woo-woo-folket. Du valgte den rasjonelle veien. Kjempebra. Stjerne i boka.

[Pingting]

Det er forskjell på skeptikere, så jeg kan bare svare for meg selv og ut fra hva jeg tenker. Jeg er en av de som prøver å oppføre seg. Jeg latterliggjør ikke, forsøker å holde meg saklig hele tiden og går ihvertfall ikke til personangrep. Jeg unngår også å diskutere/kommentere ting før det legges opp til det; (hvis noen spør om å bli spådd i en tråd så vil jeg ikke kommentere det - men hvis diskusjonen etterhvert utvikler seg til hvorvidt man skal tro på dette eller ikke, eller hvordan man skal tolke spådommen så kan jeg kommentere).

Det er jeg tror er grunnen til at mange blir så usaklige er at man blir så utrolig frustrert av endel av påstandene som blir lagt frem i slike tråder. Jeg brenner virkelig for dette med vitenskap, rasjonalitet, logikk og god argumentasjon, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sittet med gnissende tenner og pulserende blodårer i tinningen mens jeg omtrent tramper på tastaturet i sinne og irritasjon. Takk og pris for at jeg har nok selvinnsikt til at jeg klarer å tenke meg om både to og tre ganger før jeg poster slike irriterte innlegg - ellers hadde jeg gjort ting jeg virkelig hadde angret på.

Når alt kommer til alt så synes jeg jo faktisk ikke at manglende forståelse for vitenskaplig metode eller en argumentasjonsteknikk som er helt på jordet er god nok grunn til å rakke ned på folk. Det er både frekt, unødvendig og inspirerer kanskje ikke akkurat andre til å oppdage vitenskapens fantastiske verden? Så jeg prøver så godt jeg kan å holde meg saklig; skiller sak fra person, refererer til fakta, og går gjerne løs på argumentasjonteknikk - men ikke personlighet. Mulig jeg tråkker litt over mine egne grenser av og til, men så var også poenget at jeg skjønner hvorfor andre gjør det. Når man er veldig involvert i noe, så blir det en personlig sak, og når det blir det så settes følelsene i sving, og da kan det være vanskelig å kontrollere seg.

Åja - også er det noen som rett og slett er overlegne drittsekker

(se John Gabriel's Greater Internet Dickwad Theory for denne. Ikke akkurat en vitenskaplig bunnsolid teori, men jeg vil nå påstå det finnes dugelige doser empiri til å støtte den opp. )