Forlovelse

[Pip]

Vi hadde ei til også, men da var vi blitt voksne, gikk i niende og greier... og fyren gikk jo første året på videregående, det var ingen som ikke trodde det ville vare livet ut.....holdt et helt år da....

(sistnevnte har valgt å ta livet sitt, og typen sitter i fengsel)

Joda... Me hadde òg ei i klassen på ung.skulen som forlova seg i 9. Året etter gifta ho seg (då var ho 17). No er ho framleis lukekleg gift, har hus, bil, jobb og to barn...

Som fleire har nemnt - alder TRENG ikkje bety noko!

Sjølv ville eg aldri tenkt på å forlove meg før eg var 20. Men synst det er viktigare at ein har lært kvarandre å kjenne skikkeleg (og det har ein sjeldan etter eit år, TRUR eg, men veit sjølvsagt ikkje...), og at ein er moden nok til å vite kva det vil seie.

[Edie]

Sjølv ville eg aldri tenkt på å forlove meg før eg var 20. Men synst det er viktigare at ein har lært kvarandre å kjenne skikkeleg (og det har ein sjeldan etter eit år' date=' TRUR eg, men veit sjølvsagt ikkje...), og at ein er moden nok til å vite kva det vil seie.[/quote']

Nesten enig. Vi forlova oss etter snaue 6 mnd, og prata om det lenge før. Men vi hadde begge opplevd det vi trengte på hver vår kant, og fant veldig fort ut at dette stemte.

Man kan bli veldig godt kjent i løpet av seks måneder i et intenst forhold..

[Miracl3]

Jeg syntes dere skal forlove dere når dere er klare til det.

[Gjest M-S-T]

Hei igjen!!!

Blir litt irritert her jeg når jeg leser noen av deres innlegg... :evil: ....Men...Hvordan kan noen av dere påstå meg som fjortis???!!!!!Dere kjenner ikke meg som person.....Bare av de innleggene jeg har skrevet her kan ikke dere påstå det.....

Nå viste det seg imidelertidig at jeg glemte å skrive en hel del i mitt forrige innlegg...... Det var ikke kommunikasjon mellom oss på bare sms!Da jeg ikke skjønnte hva som var galt, skrev jeg innlegget her......Men så, etter å ha fått meldinger der jeg ble enda mer lei meg...tok jeg fatt!! Kastet på meg ytterklærne, tok bilen min og dro til kjæresten min!Da jeg kom dit, snakket vi i over tre :o timer. Om ting vi virkelig hadde godt av å snakke om, snørr og tårer og latter om hverandre. Følte oss flere kilo lettere etterpå!

Jeg har lært at man bør virkelig ta å prate sånn lenge ut om ting, det er noe begge parter har godt av... :oops: ... Etter den kvelden er alt som før. Vi snakket også bla om dette med forlovelse, og er blitt enige om å droppe det. Vil man være sammen med den man elsker behøver man da ikke forlove seg eller gifte seg! Jeg har mange andre måter å vise gutten min at jeg er kjempeglad i han!

Likevel, tross alle negative innlegg her, vil jeg takke dere for svar

Bedre å være sammen med den du elsker og ikke forlove deg, enn å forlove deg og ødelegge alt........

For noen fungerer dette med å forlove seg, hos andre ikke....

hilsen meg som er glad for at alt er som før