Forlovelse

[Gjest M-S-T]

Hei alle sammen!

Jeg lurer på en ting, vet ikke om dette er riktige stedet og spørre, men jeg antar det! Jeg bare lurte på hva andres mening rundt dette var;

Når er det passe å forlove seg?

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 9 måneder på fredag, og vi har allerede snakket om at vi vil forlove oss. Men vi tenkte vi ville gjøre det på vår ettårs dag. Vi er kjempeforelsket i hverandre, og jeg for min del har aldri vært så glad i noen

Vi har kjent hverandre i tre-fire år nå og føler vi er veldig sikre på dette

Nå ville jeg bare høre andres meninger om dette!

Hilsen lille meg:)

[Maja04]

Når det passer å forlove seg? Det tror jeg nok det bare er dere selv som vet. Det er jo fint at dere kjenner hverandre godt og er oppover ørene forelsket, men husk på at når dere velger å gifte dere så er det for resten av livet. Men det visst du vel fra før.

Det går jo an å drøye det litt fra forlovelse til bryllupsdag også da hvis du ikke er 100% sikker. Men hvis du ikke er 100% sikker er det kanskje ikke så lurt enda?

Lykke til hva dere enn velger.

[jea]

Det er det nok bare dere som vet ja..Jeg og min kjære forlova oss etter 1 år ... :D

[Maja04]

(glemte å si at vi hadde vært sammen i to år og kjente hverandre ett år før det før vi forlovet oss. men siden vi er relativt unge, 24 i år, så blir det også en "lang" forlovelsestid på drøye to år)

[Gjest Tex]

Jeg syns man skal forlove seg når man er klar til å sette en bryllupsdato

[Pip]

Etter mi meining bør ein vere klar for å gifte seg innan nokolunde overskueleg framtid når ein forlovar seg. Ikkje at ein er nøydd til å setje dato med det same (gjorde ikkje me heller... eit halvt år seinare sikkert...), men det å vere forlova er jo liksom eit 'forstadium' til å bli gift.

For oss var det naturleg å forlove oss etter 1,5-3 år. Og gifte oss etter 3,5-4. Men, som mange andre har sagt - de veit de best sjølv! (Men vent heller 'for lenge' enn for kort, er mi meining...)

[Gjest MrsL]

Vi gjorde det etter 6 måneder

[Andersdatter]

Vi forlova oss etter 3 år

Da følte vi oss klare, og bare mer og mer sikre på at vi ville leve sammen resten av livet.. :D

Pga. dårlig økonomi blir det ikke bryllup på et par år da..

[Gjest Anonymous]

Vi er nyforlovet nå - etter drøyt tre og et halvt år sammen og to år som samboere. Synes ikke man skal forlove seg før man virkelig starter å planlegge bryllup. Hva er vitsen ellers?

[Gjest Anonymous]

Vi har vært sammen i snart 4 år og har begynt å skankke om å gifte oss.. konseptet "forlovet" er ikke noe i seg selv for oss.. det er bare noe vi vil være fra vi har begynt planleggingen (litt mer konkret enn løspratet nå) til vi gifter oss..

jeg var også tidligere litt mer opptatt av selve "forlovelsen", men har oppdaget at det var når fokuset mitt skiftet over fra et ønske om å være forlovet med min kjære til et ønske om å være gift med min kjære, at jeg faktisk var klar for denne forpliktelsen..

gjør selvfølgelig alt dere vil ut av selve forlovelsen, men om den ikke inneholder en klart "bryllupsvektor", så vil den vel være en smule "meningsløs"

(det er f.eks enkelte her inne som har vært forlovet over en tid og nå ønsker å fri/bli fridd til før de skal sette i gang planleggingen på orntlig.. da skjønner jeg ikke at det de har vært fram til nå har noen som helst med "forlovelse" å gjøre.. uansett hvor pene ringer de har)

husk; kan du si "jeg skal gifte meg" så er du forlovet (uansett ringer eller pene "sermonier")

kan du ikke si "jeg skal gifte meg", så er du trolig ikke forlovet..

[Gjest Tex]

Vi forlovet oss med full pakke, ringer og ned på kne osv, og satte dato halvannen time senere. Det var det eneste rette for oss.

[Gjest Anonymous]

jeg var også tidligere litt mer opptatt av selve "forlovelsen", men har oppdaget at det var når fokuset mitt skiftet over fra et ønske om å være forlovet med min kjære til et ønske om å være gift med min kjære, at jeg faktisk var klar for denne forpliktelsen..

Sånn var det for meg også.. Jeg tenkte på hvor hyggelig det hadde vært å være forlovet med min kjære.. men når jeg tenkte på bryllup, så følte jeg meg ikke klar ennå..

heldigvis ventet vi med å "forlove oss" til vi var klar for å gifte oss..

[Gjest Fighter]

Bokmålsordboka

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

"forlovelse avtale om ekteskap inngå, deklarere, heve en f- ."

Forlov dere når dere mener at der har lyst til å gifte dere; tilbringe resten av livet sammen.

Er dere usikre så bør dere ikke gjøre det.

[minniepus]

Det går jo an å drøye det litt fra forlovelse til bryllupsdag også da hvis du ikke er 100% sikker.

Synes ikke jeg.

Man forlover seg fordi man planlegger å gifte seg.

[Gjest Fighter]

Det går jo an å drøye det litt fra forlovelse til bryllupsdag også da hvis du ikke er 100% sikker.

Forlovelse er en innledning til et ekteskap. Er man ikke 100% sikker, så forlover man seg heller ikke!!!!

[Maja04]

Hvis man ikke har vært sammen så lenge, men likevel har veldig lyst til å gifte seg synes jeg det er bedre å forlove seg og avtale en dato for giftemål litt lengre fram i tid enn hvis man har kjent hverandre lenge og/eller vært samboere over en lengre periode.

Men absolutt, forlovelse er forberedelsen til ekteskapet og jeg syns ikke det bør være noe som kanskje kommer til å skje en gang i framtiden.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes man skal ha bodd sammen en stund før man forlover seg (og gifter seg).

[Maja04]

Til Minniepus og Optimist: At det kanskje ikke er helt riktig å avtale ekteskap om man ikke er 100% sikker nevnte jeg i setningen etter den dere har sitert.

Ellers, personlig ville jeg ikke ha forlovet meg (lovet å gifte meg) med noen jeg ikke hadde bodd sammen med først. Det har sammenheng med at jeg tror at veldig mange sider ved en person kommer først fram når man har bodd sammen en stund og tilbrakt tid alene med over en lengre periode. En av mine grunner til at jeg vet at jeg har funnet den Rette er nettopp at han går meg ikke på nervene selv om vi tilbringer mye tid sammen. Derimot liker jeg å være sammen med ham og syns ikke det er noe gøy å være borte fra hverandre.

Jeg tror heller ikke avgjørelsen om å skulle dele resten av livet sammen med en annen person bør gjøres mens man fremdeles er i den innledende forelskelsesrusen. Et ekteskap er mer enn forelskelse...

Jeg forstår likevel at ikke alle har det samme synet på saken og det får egentlig være deres business.

Hilsen en snakkesalig Maja

[Gjest MrsL]

Jeg tror også det handler om hvor gamle man er når man velger å forlove eg og hvor mange, for å si det sånn, "feilskjær" man har hatt tidligere.

Vi er over tredve begge to og da vi traff hverandre visste vi hva vi ville ha og det har vi fått.

Jeg er av den mening at om man knapt er 20 år skal man ta tiden til hjelp og se om man utvikler seg sammen eller i hver sin retning før man lover å gifte seg med hverandre.

Fra man er 20 til man er 30 utvikler man seg enormt. Og det som var perfekt for ti år siden er kanskje ikke det når du er 30.

*bare min mening*

[Pip]

Fra man er 20 til man er 30 utvikler man seg enormt. Og det som var perfekt for ti år siden er kanskje ikke det når du er 30.

*bare min mening*

...men trur du ikkje du endrar deg mykje mellom 30 og 40 òg? Eller 40 og 50? Uansett så er det jo ein risiko - det som er perfekt i dag treng ikkje å vere det om 10-15 år. Men trur ikkje dette er knytt til alder...

Å seie 'ja' til nokon for resten av livet, er uansett ein risiko!

Sjølvsagt meinar eg òg at ein skal kjenne kvarandre godt, vere over den første forelskinga og alt det der. Men etter mi meining spelar ikkje alderen inn her! Ein modnast ulikt, ein har ulike opplevingar av og syn på ting, og det vert difor gjerne litt feil å seie 'alle bør vente til dei er minst 30' eller 'alle bør bu saman før dei gifter seg'. Fordi om det fungerer best for deg, er det jo gjerne ikkje slik for alle andre...