Å være uteligger i Norge

[Gjest Lebewesen93]

Ja..jeg regner ikke akkurat med at dere som sitter å leser dette kan svare av erfaring, men kanskje dere kjenner noen?

Hvordan er det egentlig å være uteligger i Norge ?

Har man steder å dra, får alle noen kr å leve av?

Vi bor jo i et veldig rikt land, de aller fleste av oss har alt vi trenger og litt til. Det må være utrulig trist å være en av få som ikke har noen ting omtrent.

Norge er dessuten er kaldt land, på vinteren..hva skjer da? Det finnes vel slags tilbud på soveplasser og spisesteder for de som trenger det, men det beste hadde jo hvert om alle faktisk fikk seg et eget sted å bo.

Hva med å ta til oss færre innvandrere å heller fokusere på at alle nordmenn skal ha det godt ?

Hver gang jeg ser noen som tigger, gir jeg penger. Nå er det sjeldent jeg ser tiggere her jeg bor, heldigvis. Så da gjør det ingenting å gi penger om jeg har noe på meg, men jeg får så utrulig vondt av å tenke på at det nå sitter noen ute å fryser. Ikke får jeg gjort noe med det heller. Jeg sitter under dynen, har et kjøleskap med masse mat men som jeg som regel aldri finner noe å spise i, fordi at det ikke er akkurat hva jeg har lyst på. Har jeg ikke brus går jeg heller å tørster noen timer enn å ta et glass med vann..herregud, skammer meg nesten.

Men hvilken garanti har man for at ting skal ordne seg om man er uteligger ? Blir de fleste før eller siden " fanget opp" å får den hjelpen og oppfølgingen de trenger ? Dør de tidlig av overdose og andre ting? Uff,er noe jeg har begynt å tenke på en del den siste tiden.

[AnonymBruker]

Aner ikke hvordan de har det, men de fleste som vil ha hjelp i norge får vel i det minste tilbud om en plass å være innendørs?

Tiggere gir jeg ikke penger lengre. Skulle jeg gitt penger til alle så hadde lommeboken vært tom hver dag siden jeg går forbi så mange. Dessuten synes jeg ikke så synd på de fleste av de. Har sett glade, hoppende flokker med tiggere som virker helt friske, og når de skildes for å "gå på jobb" så halter de plutselig og er krokrygget og ser ut som om de har hatt vondt i årevis. Jeg ser tiggere med ipoder støtt. Jeg har også hørt flere ganger at en uteligger kan tjene 300 000-400 000 tusen i året. Men ofte blir det vel brukt feil. Mange vil kanskje ikke inn i papirmølla, maset om å få jobb når de går på sosialen, vil ikke ha behandling eller inn i systemet. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke kan gi 20 kroker til de 10 uteliggerene/tiggerene jeg møter hver dag.

Men jeg ønsker de så klart det beste, og håper det vil finnes bedre ordninger snart.

[Gjest Bella_]

Aner ikke hvordan de har det, men de fleste som vil ha hjelp i norge får vel i det minste tilbud om en plass å være innendørs?

Tiggere gir jeg ikke penger lengre. Skulle jeg gitt penger til alle så hadde lommeboken vært tom hver dag siden jeg går forbi så mange. Dessuten synes jeg ikke så synd på de fleste av de. Har sett glade, hoppende flokker med tiggere som virker helt friske, og når de skildes for å "gå på jobb" så halter de plutselig og er krokrygget og ser ut som om de har hatt vondt i årevis. Jeg ser tiggere med ipoder støtt. Jeg har også hørt flere ganger at en uteligger kan tjene 300 000-400 000 tusen i året. Men ofte blir det vel brukt feil. Mange vil kanskje ikke inn i papirmølla, maset om å få jobb når de går på sosialen, vil ikke ha behandling eller inn i systemet. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke kan gi 20 kroker til de 10 uteliggerene/tiggerene jeg møter hver dag.

Men jeg ønsker de så klart det beste, og håper det vil finnes bedre ordninger snart.

Tviler på at de går på sosialen da hadde de ikke ligget ute.Uteliggere har ingenting de har vel kommet så langt at de har mistet alt..De fleste er jo narkomaner,ikke mange som erså fattige i Norge at de må tigge til seg mat.

Det med de som later som at de er syke osv er vel de romenske tiggerne du sikter til?De får aldri penger av meg de er kriminelle og kommer til Norge for å tigge til seg penger.Husker da jeg jobbet i byen(oslo)Så jeg disse romonerne utenfor narvesen drikke kaffe og røyke mallbro:)Ja da er man fattig.

Ts tror det er disse juletidene som gjør noe med oss.Jeg tenker veldig på mennesker som ikke har det godt og at de kanskje får det ekstra vondt denne tiden.

Endret 10. november 2010 av Bella_

[Chakoya]

Jeg vet ikke så særlig om uteliggerlivet, men tenkte med en gang på de narkomane som tigger ute på gaten og opplever et vanskelig liv.

Det gikk et tv program om disse for litt tid siden på Timesglasset (NRK1) som heter ¨Plata fra gata¨. Handler om Rusmisbrukere som lager CD.

Noen av disse vil du muligens kjenne igjen i Oslo, når du går nedover i oslos gater.

Det er disse du møter som er blandt annet en av mange tiggere.

Den kan sees her:

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/181344/

Ellers kan man finne litt informasjon om dette på =Oslo (som er gjeldende kanal/utselgersted av blader for disse menneskene i Oslo)

[Gjest]

I tiden før min fetter ble rein igjen var han narkoman. Jeg husker da at hver vinter, når snøen kom krypende gjorde han et grovt lovbrudd (innbrudd e.l. aldri vold) slik at han kom i fengsel. Der fikk han jo både mat, varm seng, og muligheten til hjelp. I den siste perioden hadde han problemer med beinet sitt og tok da gjerne stoff i fengsel slik at han havnet på ene celle og måtte være der resten av vinteren. Også slapp han ut på vårparten igjen. Forundrer meg ikke om dette er en godt kjent metode for evt narkomane uten sted og bo.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet skal alle ha ett tilbud om ett sted å sove i Norge, men dette er ofte ett dårlig tilbud, og mange av de narkomane har også spesielle behov, som gjør at de heller velger å sove ute. Mange vil kanskje si at så lenge man har seng og tak over hodet så er det bedre enn å sove ute, men de som sier det har nok aldri vært innom ett hospits noen gang.

På ett hospits er man omgitt av andre rusmisbrukere, mange har store psykiske problemer, mange ruser seg hele tiden, og mange stjeler alt som ikke er låst fast. Pga dette kan man ikke ha noe særlig personlige gjenstander der, konfliktnivået er høyt, det blir mye slåssing, skriking og dunking i vegger, og den eneste måten å slappe av på er å ruse seg. I tillegg har de veldig rigide regler, feks får man ikke lov å ha besøk utenfor familie, og mange steder er det strenge meldeplikter, så man kan ikke velge å omgåes mindre belastende venner.

Mange rusmisbrukere bor derfor bare på hospits når de absolutt må, pga fysisk helse, så bor de der så lenge de orker mentalt, for å sove og spise regelmessig, og med en gang de har bygd seg opp fysiske reserver, eller brukt opp de mentale, er det ut på gata igjen. Der får de mer fred mentalt, men tærer på det fysiske. Om vinteren trekker mange inn på sofaen hos venner i kommunale leiligheter, ellers sover mange i parkeringshus og innkjørsler med varmluftoppvarming eller varmekabler.

Jeg tror man hadde kommet langt ved å tilby flere lavterskeltilbud i form av brakkebyer ol, hvor man kan få sin egen lille boenhet med lås på døra, og høy grad av frihet. Her vil også de som sliter med autoriteter kunne trives, og gjøre sin egen greie, uten å slite på de andre brukerne, siden man får en større grad av privatliv, og de som er i stand til det kan fylle hverdagen med å lage sin egen mat, og ha personlige gjenstander rundt seg. Dette er små ting som betyr mye for trivsel og mental helse. Dette er også ofte billigere enn å drifte hospitser som må ha flere ansatte på jobb hele døgnet, og en høy grad av byråkrati. Dette har blitt gjort med suksess i feks Danmark, og det har også vært ett prøveprosjekt med det i Oslo. Men siden folk er er redd for ghettodannelser, og naboer er skeptiske, så har skepsisen vært stor, desverre.

[Strenge Frk.Gerd]

En venn av familien har vel strengt tatt vært uteligger i perioder. Han var med i "gatas gynt" og skriver jevnlig for gateavisa. Han er i utgangspunktet en person med svært svært høy IQ, lang universitets utdanning innen flere felt, fra meget prominent familie- som jeg antar har til en viss grad valgt uteligger livet selv.

Han har "bodd" innemellom i containere, på toaletter osv. Ellers har man jo i Oslo visse tilbud som blokka på Oslo vest hvor folk tidvis klatret opp veggene for å komme inn i leilighetene sine når de mistet nøkler. Ikke akkurat det mest trivelige stedet å bo.

Videre er det mange eldre som bokstavlig talt fryser ihjel i sine kommunale leiligheter for å spare på strømmen, ettersom mange sitter på en bitteliten minstepensjon.

En av de tristeste historiene jeg var borti var en familiefar som hadde blitt alkoholiker.. Han kombtil oss med jevne mellomrom for suppe og tepper ( dette var 80 tallet). Han forklarte at han bodde i et telt på et bortgjemt sted like ved universitetet. Enden på hans liv kom ta to unge kjemi studenter brukte han som forsøks kanin og ga han en dødelig mix av kjemikalier som tok livet hans.

En "solskinnshistorie" er derimot pushwagner, som har vært uteligger i mange herrens år- og som nå er verdendskjent og hyllet kunstner.