Kommer meg ikke ut !

[Gjest Lebewesen93]

Jeg er fanget i en ond sirkel! Føles i allefall slik.

Jeg spiser en sjokolade, får dårlig samvittighet å føler meg ekkel. Derfor, går jeg ikke ut. Når jeg ikke går ut, blir jeg sittende inne å tenke på alt av problemer og lignende. Det å gå turer og slikt fungerer som en slags terapi for meg, men det er som om jeg mister alt av krefter og livsglede når jeg har spist sjokolade. Derfor faller jeg tilbake i sengen å blir liggende uten å gjøre en dritt..jo vent, jeg trøstespiser ! Så jeg blir i grunn verre, verre og verre. Helt til det skjer et under, å jeg legger vekk sjokoladen. Da kommer jeg meg ut igjen.

Men nå har jeg ventet på et under vel og lenge, å har funnet ut at det er jeg som må gjøre noe. Men hvordan?

Jeg er ikke overvektig, har en normal bmi og hadde du sett meg på gaten ville du ikke tenkt "fytti for en stor og fæl jente" men jeg har vel en så kaldt "kosemage" du ville ikke blitt overasket om du så en som meg stå ved godtehyllene i butikken.

Jeg har så sykt lyst til å begynne å jogge, men er så utrent at det ville hvert flaut å møte på noen. Der hvor jeg går er det nesten kun veltrente menn, så jeg føler meg dum når jeg går å de løper, samtidig som jeg hadde følt meg idiotisk om jeg hadde jogget. De ville sikkert tenkt " hva søren er det hun der vil oppnå`?"

Jeg VET at jeg tenker for masse, å at de som ser meg ikke bruker krefter på å tenke på hvem jeg er og hvorfor jeg går der, men jeg greier nå likevel å lure meg selv.

Da må jeg også spørre dere her inne..når dere ser ei jente som jogger eller går, tenker dere over hvorfor hun går der? Tenker dere at hun er rar som går , ville det sett bedre ut om hun prøde å jogge ? Om hun prøvde da, å så dum ut der hun jogget, hva ville dere tenkt da?

Er det dumt å ha på sminke? Ser det slaskete ut uten?

Problemet er egentlig det at jeg foretrekker å ikke ha på sminke når jeg går ute i skogen og slikt, men for å komme til skogen må jeg gå forbi en del hus..å da er det ikke bare bare å gå i slitte joggeklær, sminkeløs og hår som ikke er rettet ut.

Men samtidig så gir klærne et signal om at jeg skal ut på tur, å at jeg derfor ikke har tatt meg bry med å sminke meg og slikt, men om jeg har sminket meg, så er det ikke godt å vite om folk faktisk tror at jeg bare går kledd slik..

Ok, jeg vet jeg høres hysterisk ut, å du vil sikkert be meg oppsøke psykolog, å det er allerede i gang, venter på time !

men ja..

I morgen SKAl jeg ut, om ikke jeg jogger skal jeg i allefall gå kjapt, det er bare det at jeg faktisk har sagt dette til meg selv i en uke nå, uten at jeg faktisk har gjort det.

Noen som kjenner seg igjen eller har tips som fungerer ? føler meg utrulig dårlig nå, har så og si ikke spist mat på en uke, den maten jeg har spist har ikke hvert sunn heller. Har levd på en godtepose om dagen, kan umulig være godt for noe...

Fatter ikke at jeg har så idiot noen ganger

Endret 9. november 2010 av Lebewesen93

[sunnyside]

Ja, jeg kjenner meg litt igjen i det du sier.

Du sier selv at du tenker for mye, og ja, det gjør du faktisk;) Når jeg møter på noen på mine jogge/gåturer tenker jeg overhodet ikke på hvorfor eller hva vedkommende gjør der. opptatt i min egen verden, jeg:)Det å gå litt har mye større effekt enn du kanskje tror også, så om du greier å legge fra deg godteposen, og begynne å gå et stykke hver dag, vil du nok se at ting endrer seg:)

Det er lett å komme inn i en ond sirkel. Man spiser godteri, tenker at man skal slutte, tenker på hvor mye godteri man spiser, blir lei seg, spiser mer godteri for å trøste seg selv, tenker at man skal slutte og heller begynne å bevege seg. Men den dørstokkmila er lang av og til! Prøv å press deg selv. Har du noen du kan ta med på turer? Avtal med en venn at dere begynner med kveldsturer eller noe:)

[Gjest Kevlarsjäl]

Da synes jeg du skal slutte med aktiviteter som involverer sjokolade. Slutt å kjøpe, spise og tenke på sjokolade.

[sunnyside]

Prøv å kjøp masse frukt i stedet, og ha stående. Gjerne noe du kan dele opp og ha stående. Hvertfall noe som er lett å strekke seg etter! Da er det mye lettere å erstatte det med sjokoladen/godteriet:)

[Kamikatze]

Hvis jeg er ute og går, løper eller sykler forbi ei jente reagerer jeg kun på de som er attraktiv for meg. Da tenker jeg "oi naaaais!" Sju sekunder etterpå er det hele glemt.

Når jeg passerer andre livsformer som tilfeldige forbipasserende, postbud, veiarbeidere, bikkjer, uteliggere, pizzabud, joggere, parkeringsvakter, katter, vektere, syklister, kjærestepar etc. så legger jeg ikke merke til andre enn parkeringsvakta og uteliggern lengre enn det tar å se om jeg kjenner vedkommende, eller ei. Hva folk har på seg, eller hvor grasiøst eller ikke de beveger seg, legger jeg ikke merke til. Desto mindre om fremmede jenter ute i høstmørket bruker sminke eller hvilke merke som står på joggedrakta og skoa.

Gi litt mer faen. Det er befriende. Og tenk jogging, ikke sjekking. Ingen av de velproposjonerte herrer vil kjenne deg igjen når de seinere ser deg nymalt og oppdolla. Og gjør de det likevel, må du ha gitt et meget positivt inntrykk i utgangspunktet.

Ikke hat deg selv for at du spiser sjokolade. Livet skal nytes, for svarte. Tenk heller at du nå har fått i deg ekstra enegi til turen, og at du trenger turen mer enn noen gang, for å nøytralisere slemme, slemme

Selv måtte jeg kutte ut sjokolade tvert, ellers ble det daglig sjokoladeorgie. Vel, godisen kommer ikke hjem til deg, og banker på døra, gjør den?

Begynn med å betrakte sjokolade-, spasertur- og joggeproblematikken som tre separate ting, som ikke påpvirker hverandre. Gå ut på tur fordi du har godt av det, ikke fordi du spiser for mye godis. Gå tur fordi kroppen din trenger bevegelse og frisk luft for å holde seg frisk, og huden styrkes av vær. De ekstra kaloriene du brenner er en ekstra bonus. Jogg fordi blodpumpen trenger belastning, eller gå opp en lang trapp eller bakke, det gjør nesten samme nytten.

Såfremt du har vært innom dusjen siste halvannet døgn, og at du skyller av og henger opp joggebunaden etter bruk, er det ingen som vil reagere på at du er usminket. Kanskje faktisk selvbildet ditt har godt av litt usminket utetid? God tur!

Endret 9. november 2010 av Kamikatze

[Gjest Lebewesen93]

Takk for svar !

Jeg har bestemt meg, skal ut på tur igjen i morgen. Er masse bakker og slikt, trær og alt det som hører til så litt trening blir det jo

Hmm, godt å høre at folk ikke studerer hverandre fra topp til tå når en møter en ukjent person ute, det gjør jo faktisk ikke jeg heller så..

Haha, måtte le av den ene setningen din Kamikatze

" vel, godisen kommer ikke hjem til deg, og banker på døren, gjør den ? "Hadde det hvert så vel :D Neida, den gjør ikke det, å godt er vel det.

Men siden jeg ikke bor for meg selv enda, blir jeg ofte tilbudt kaker og godt..MEN ingen andre enn meg selv truer meg til å spise det :rødme:

Jeg er nemlig fast bestemt på at jeg har to personligheter, for makan til personlighetsskifte skal man lete lenge etter

Null sjokolade på 2 uker! Har klart 3 før, gjelder bare å nevne det til så mange som mulig, vil faktisk ikke at andre skal se at jeg ikke klarer det jeg har bestemt meg for:)

[luckygal]

Om noen syntes det er rart at du går?? I skogen? Nei, nei, nei Jeg går ofte - både på tredemølla og ute - det er ikke noe rart med det Og, vet du, det er ingen som vet hva som hverken skjer i hodet ditt eller i hvilken prosess du er i.. For andre folk kan du jo feks. være midt i intervalltrening for alt de vet Ingen tenker over hva andre gjør på den måten.

Ang. restriksjoner på godt man vil styre unna så annbefaler jeg deg forøvrig å ikke tenke "jeg skal aldri mer spise XXX" eller ha for langsiktige (les. urealistiske) mål. Hvis sjokolade er noe du pleier å spise hver dag ville jeg heller tenkt at du kan gi deg lov til en sjokolade en fast dag i uka eller noe slikt.. For med urealistiske mål er det lettere å "feile"/sprekke - og jo oftere man sprekker, jo lettere er det å gi opp.. Og, hvis sjokoladen er "for langt unna" i tid er jeg redd man kanskje fort kan bli en smule desperat

Men - det er selvsagt individuelt hva som funker for hvem.

Uansett, lykke til

[hilli]

Jeg syns også det var flaut da jeg begynte å jogge, men jeg bet meg i det kom meg ut, riktignok på en nøye planlagt rute der jeg ikke møtte andre joggere .

Nå som jeg er litt mer dreven i gamet og selvtilliten tillater jogging på kjente joggestier så er det siste jeg legger merke til andre folk på ruten, jeg har mer enn nok med meg selv. Det tror jeg alle de andre har også. Du kan jo trøste deg med at selv om du føler deg teit og i dårlig form så er det sannsynligvis ingen som legger merke til deg, og i hvert fall ingen som som bryr seg om antrekket ditt (med mindre du jogger i jeans da, det ser dumt ut).

[Dyreelskern]

Jeg er ute og rir en del der det kommer joggere i ett sett. De eneste gangene jeg tenkte noe over noe som helst angående dem var en gang ei jente jogga med så tydelig feilstilling på ene beinet at jeg tenkte det måtte gjøre vondt, og en annen gang da det var helt mørkt tenkte jeg "hvordan tør de å jogge når de ikke ser veien?". Jeg har aldri tenkt "herregud, hu der var tjukk" eller "såååå utrent, hvordan våger hu å jogge her?". Jeg er utrent selv, når jeg jogger er det stort sett jogge et minutt og gå to. Men jeg tror ikke folk bryr seg om jeg eller du jogger eller går eller har sminke eller har stygge sko eller... De fleste bryr seg mest om seg selv.

[AnonymBruker]

Hvis jeg ser overvektige folk som jogger sa blir jeg misunnelig for at jeg selv ikke er ute og jogger og blir sprek og holder meg i form. Jeg tenker at de bryr seg om helsa si.

[AnonymBruker]

Bare unngå å kjøpe det..

[Wiggins]

Nå trener jeg sykling og ikke jogging, men jeg jogget da en del for noen år siden, pluss at jeg ser jo joggere når jeg sykler forbi Sognsvann for å komme inn i Nordmarka. Er det en ting jeg kan garantere deg så er det at jeg bryr meg null og niks om andre joggere, det hadde jeg også gjort selv om jeg drev med jogging og ikke sykling.

Jeg vil tro at de fleste som driver med jogging er som meg, vi trener først og fremst for å komme i form. I hvertfall er vi menn stort sett sånn, det er mulig at kvinner først og fremst trener for å vise seg fram til andre.

Jeg bryr meg derimot om andre mannlige syklister som jeg møter, i hvertfall hvis de sykler samme vei. Det er sjelden jeg blir tatt igjen, og de fleste som jeg kjører forbi er så mye dårligere enn meg at jeg bare feier forbi dem. En sjelden gang derimot hender det at jeg tar igjen en som ikke sykler så mye saktere enn meg som henger seg på, da gjør jeg hva jeg kan for å bli kvitt ham. Ikke fordi jeg har noe i mot ham, men fordi jeg får konkurransefølelse :gjeiper: . Om jeg ser en syklist et stykke foran meg prøver jeg selvsagt å ta igjen vedkommende, men hvis jeg i det jeg sykler forbi ser at det er en kvinne så tenker jeg at det gjelds ikke, fordi det er faktisk veldig stor forskjell også i utholdende kapasitet for kvinner og menn. Da Anita Valen for noen år siden var Norges beste kvinnelige syklist klarte hun ikke å henge med de beste mannlige rytterne helt inn i vanlige turritt her i Norge.

Tilsvarende var det da jeg jogget, det telte ikke hvis jeg tok igjen en kvinne.

Og når jeg går eller sykler på gata og passerer en kvinne er det om hun er sminket eller ikke garantert det siste jeg ser etter! Jeg begriper ikke hvordan du har klart å få alle disse kompleksene.

Her er en god anbefaling til deg: Kjøp deg en pulsklokke og jogg i vei. Hold lav intensitet til å begynne med, dvs. et stykke under syreterskelen. For en utrent person er den som en tommelfingerregel ca. 70% av makspuls, og makspuls igjen er som en tommelfingerregel for kvinner 226 minus alder. Bruk selvsagt skjønn i tillegg; du skal ligge på en intensitet som du vet du kan holde en god stund. La de første turene være ganske korte, 2-3 km, så kan du heller øke hvis du kjenner at det går lett. Turene skal ikke være lengre enn at du kjenner deg fullt restituert to dager etterpå. Etter de første 3-4 turene vil du nok ikke kjenne deg restituert to dager etterpå, det er fordi du ikke er vant til jogging, og da blir du støl lenge de første gangene, men det tar ikke så mange ganger før det går over.

[AnonymBruker]

Du bare driver og lurer deg selv,kommer med masse unnskyldinger for at du ikke gidder å trene: du har spist sjokolade(god unnskylding?),du ser ikke bra nok ut, osv..hvorfor gjøre det så vanskelig da, når svaret er at du rett og slett ikke vil?eller?

[AnonymBruker]

Du bare driver og lurer deg selv,kommer med masse unnskyldinger for at du ikke gidder å trene: du har spist sjokolade(god unnskylding?),du ser ikke bra nok ut, osv..hvorfor gjøre det så vanskelig da, når svaret er at du rett og slett ikke vil?eller?

Det fins faktisk mennesker som kan ha problemer med noe så "enkelt" som å gå ut døra alene, eller hente posten, eller hilse på naboen. TS *gjør* det ikke vanskelig, for henne ER det vanskelig. Å si "du gidder bare ikke" hjelper ikke.

[AnonymBruker]

Det fins faktisk mennesker som kan ha problemer med noe så "enkelt" som å gå ut døra alene, eller hente posten, eller hilse på naboen. TS *gjør* det ikke vanskelig, for henne ER det vanskelig. Å si "du gidder bare ikke" hjelper ikke.

TS snakker ikke om sosial angst så det er ikke noe poeng for deg å dra inn at dette bunner i dypt psykologiske problemer. Dette kan du dra lenger ut på landet mmed. JEg er enig med deg at det finnes mennesker med angst, men dette eksemplet er ikke en av de. Det er mange som føler det slik som TS, men velger å GIDDE det. Vi har fått en hjerne, og hva tror du vi kan bruke den til ? jo vi kan faktisk bestemme oss for hva vi skal gjøre (innen rimelighetens grenser)

Tror du at alle som trener synes det er enkelt a komme seg ut? Det handler om dørstokkmila, som er veldig lang. Det er rett og slett et ork å ta på seg treningsklærne og komme seg ut for de fleste. Men vet du hva? Jo mer man tenker over det, jo vanskeligere er det å komme seg utafor huset. Hvis man ikke lar hjernen komme med unnskyldninger og bare gjør det, så går det faktisk. JEg har selv trent aktivt lenge, men sliter fremdeles noen ganger med å gidde. Enda vanskeligere er det hvis jeg spist 2-3 pizzastykker, ja da er jeg så lat. Ikke liker jeg å løpe når det er lyst ute heller pga alle biler og folk, men jeg har da ikke sosial angst av den grunn: Jeg bare gidder ikke da!

[Gjest Lebewesen93]

Takk:)

Nå har jeg blitt mer overbevist om at folk faktisk driter i meg når de ser meg ute, hehe.

Hmm..det er faktisk ikke sånn at jeg ikke gidder, nå skal jeg ikke gå mer inn på det med sosial angst og lignende, for jeg har ingen diagnose nå, så hva vet vel jeg? Men jeg venter på psykologtime nå, men dette med trening er det minste problemet mitt, sånn sett.

Ikke er jeg sikkelig utrent heller, er ingen vandrende isbjrøn, men jeg synes bare jeg har et pr kilo for masse til at jeg selv er fornøyd.

Var overvektig før, men trente meg dessverre ikke ned i vekt, gjorde det på den kjappe men dumme måten å for det sliter jeg i dag.

Har et treningsapparat hjemme som jeg bruker jevnlig, har et hoppetau som jeg bruker nå og da..men har også perioder hvor jeg blir fanget i en ond sirkel. I den perioden så er alt tungt, til og med det å gå opp og ned trappen, eller i det hele tatt å eksistere. Men når sant skal sies så spiser jeg ganske lite med ordentlig mat, eter grønnsaker men ikke noe kjøtt og fisk.

Så jeg vet at jeg har en del å jobbe med

Vurderer å kjøpe en sånn rockering..er det noe futt i de? Og er det noen hjelp å "danse" ca 30 min hver kveld ? ( i tilegg til å trene ordentlig altså) når jeg sier dansing så mener jeg bare hopp og sprett til musikk hjemme altså

Men er da gøy, da:D

[Gjest Kevlarsjäl]

Siden du spør: rockeringen mener jeg har samme effekt som hopp og sprett til musikk. Det er bedre enn å bare sitte stille og se på tv, selvfølgelig! Og dermed har det jo også en effekt.

[Dyreelskern]

Hva med å begynne på turgrupper? Hvis det er noen sånne der du bor. Jeg husker ved det gamle universitetet mitt hadde de joggegruppe, og dit kunne hvem som helst komme, trent eller utrent, student eller ikke. Kanskje det fins noe sånt i nærheten? Da får du se at ikke alle joggere er topptrente atleter, og du får et fast tidspunkt å forholde deg til

Endret 11. november 2010 av Dyreelskern

[Wiggins]

Vurderer å kjøpe en sånn rockering..er det noe futt i de? Og er det noen hjelp å "danse" ca 30 min hver kveld ? ( i tilegg til å trene ordentlig altså) når jeg sier dansing så mener jeg bare hopp og sprett til musikk hjemme altså

Men er da gøy, da:D

Alt som får opp pulsen gir treningseffekt, om du nå velger å jogge eller å stå og hoppe og sprette til musikk i din egen stue, eller om du begynner på swingkurs, aerobics etc.

[AnonymBruker]

Det fins faktisk mennesker som kan ha problemer med noe så "enkelt" som å gå ut døra alene, eller hente posten, eller hilse på naboen. TS *gjør* det ikke vanskelig, for henne ER det vanskelig. Å si "du gidder bare ikke" hjelper ikke.

Når du først snakker om slike problemer,så vet jeg godt hva det dreier seg om.Uansett handler det om å ta kontrollen.Enkelt er det ikke,men du så mye bedre man føler seg etterpå.Det var slett ikke ment for å være slem, for noen hjelper det faktisk å ikke grave seg ned i problemer og komplisere det hele.ikke tenk så mye,bare gjør det,du angrer garantert ikke!