Fortelle om familieforøkelse til store barn

[Gjest Plomma]

Mannen min og jeg venter barn. Vi har prøvd lenge (ingen vet det), og er nå kjempelykkelige. Det blir mitt første barn.

Nå prøver vi å tenke ut en fin måte å fortelle dette til døtrene hans. Jentene er 13 og 18 år gamle. Vi ser både fordeler og utfordringer med alderen deres. De er gamle nok til å forstå hvordan verden henger sammen, og de vil rasjonelt sett forstå at en nyfødt baby trenger mye oppmerksomhet, så de blir ikke sjalu på samme måte som f.eks. en treåring. Men sjalu kan de likevel bli, og det er ikke sikkert at de synes det er bare stas å bli storesøstre når de er så gamle som de er.

Jeg har hørt tenåringsjenter sitte på bussen og snakke om hvor flaut og ekkelt det er når far får nytt barn, og er redd for at "våre" jenter skal føle det sånn. Eldstejenta er ikke på samvær hos oss, men spiser middag hos oss og er med på ferier. Yngstejenta er ofte hos oss. Fast samvær er annenhver helg pluss ferier, men hun er mye oftere enn det, så det er hun som får livet mest påvirket av dette.

Når barnet er født vil jo ting bli litt annerledes enn før, vi må ta noen andre hensyn enn tidligere. Men vi er veldig oppmerksom på at far må sette av tid til de eldste barna sine omtrent som før, ved å gjøre ting sammen med dem uten babyen og meg. Men vi vil jo også at barna skal få et godt forhold til sin nye lillesøster eller lillebror, så det er fint om vi kan gjøre ting sammen som familie også. Jeg har et godt forhold til begge døtrene hans, men står litt nærmere den yngste siden hun er ofte hos oss. Den eldste kjenner jeg ikke like godt, men vi har et helt greit forhold.

Er det noen som har vært i en lignende situasjon som har råd om hvordan vi skal gå fram?

Vi vil ikke buse ut med dette som en stor og lykkelig nyhet der vi forventer at de skal være overlykkelige sammen med oss. Men vi vil heller ikke framstille det som en negativ greie sånn at sorgene blir tatt på forskudd.

Noen forslag?

[AnonymBruker]

Gratulerer med baby i magen!

Vi laget et kort til tenåringen vår "fra babyen", hvor den fortalte at den gledet seg til å møte sin fremtidige storebror/ storesøster.

Vi hadde også skrevet litt om hva "babyen" ønsket å gjøre sammen med tenåringen.

H*n fikk kortet, og vi lyttet til reaksjonen. (Den var svært positiv),men var forberedt på at den kunne være negativ.

Da ville vi vist at vi forstod og godtok følelsen.

Når jeg som tenåring fikk samme beskjed, fikk vi bare vite det. "Det er noe vi må fortelle dere". Vi ble også veldig glade.

I begge situasjonene var det tenåringen som bestemte når temaet var ferdig snakket om. Det tok ikke lang tid.

Uansett reaksjon, ikke mas på tenåringene om dette.

Det er sjeldent veldig interessant for dem å høre masse info om utviklingen til babyen ol.

Når babyen vår kom informerte vi venner og fam. om at vi ønsket en

oppmerksomhet til tenåringen også, ikke bare babyen, for å forebygge sjalusi.

Tenåringen fikk også være den som viste frem søskenet sitt til noen av de besøkende.

Når samtalen kommer inn på babytema, sammenligner vi ofte babyen med tenåringen. Babyen sover sånn, tenåringen sov sånn, og supplerer gjerne med en liten historie fra den gangen.

Ellers prøver vi å huske at det er vårt liv som foreldre som er veldig forandret. Ikke tenåringen sitt.

Så vi lar tenåringen få fortsette som før i størst mulig grad. Vi passer også på å tilbringe tid alene med tenåringen. Gjerne hvor vi finner på noe morsomt sammen. Dvs. en forelder er alene med babyen, en med tenåringen på en aktivitet.

Ellers er det greit å forberede tenåringen på at dere sansynligvis blir slitne og kanskje grettne en periode etter fødselen.

[Gjest ts]

Tusen takk for tipset!

Jeg sitter allerede og tenker på hvordan vi kan formulere et sånt brev. Eller to da.

Tar gjerne imot andre forslag også, eller bare høre erfaringer fra andre. Man kan faktisk lære veldig mye av andres feil, i hvertfall når man ikke er 15.

[Ciara]

Et sånt brev kan kanskje funke for noen, men da jeg var tenåring ville jeg ikke likt et brev som liksom var fra babyen. Det blir for meg veldig kunstig, og jeg ville følt meg for voksen for det.

[Lizzee]

Et sånt brev kan kanskje funke for noen, men da jeg var tenåring ville jeg ikke likt et brev som liksom var fra babyen. Det blir for meg veldig kunstig, og jeg ville følt meg for voksen for det.

Jeg har tenåringer i huset selv og ville også følt at det ble feil å skrive et brev/kort. Spesielt dette med "hva babyen har lyst til å gjøre med deg", akkurat det aner man jo ingenting om, og det kan for tenåringen føles som om dette er noe hun blir pålagt å gjøre. Hvis du skjønner.

Sett dere heller ned sammen med jentene og fortell at du er gravid. Det er ikke verre enn det. Dere må ikke lage en stor sermoni ut av det. Vil tro at de også vet at dere har ønsket dere barn lenge. Så det vil nok ikke komme som noen stor overraskelse.

[Gjest youlookslashy]

Vet det her er litt sent svar, men i alle fall: da min venninne skulle bli "ste-storesøster" til sin fars nye barn (hun har mest samvær hos far pga. moren er bipolar) var responsen "kan jeg være mer hos mamma da....?" fordi stemoren ser på henne som en slags avlastning... Selvfølgelig kunne hun ikke være med hos moren, og venninna mi passer barn, går tur, henter i barnehagen o.l, pluss gjør en GOD DEL husarbeid pga. stemoren. Så pass på at ikke deres liv skal forandres med type "nei, du kan ikke dra i bursdag, du skal sitte barnevakt for lillemann mens vi drar ut og spiser"

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke den største utfordringen ligger i at tenåringene får et småsøken, men at de får et halvsøsken. Det er viktig at de skjønner at de er en like stor del av familien som før barnet kom, og at det fortsatt er like mye dems pappa. Du kan aldri bli like glad i stebarna dine som du blir i ditt eget barn, men la de likevel vite at de alltid er velkommen og at pappaen er like glad i alle tre.

[Neala]

Når jeg skulle bli tante, så fikk jeg vite det ved at min bror hadde kjøpt en kopp med teksten "Verdens beste tante", og så hadde de lagt et ultralydbilde av den lille i og pakket inn Jeg synes det var en veldig fin måte å gjøre det på! Det finnes jo kopper med påskriften "Verdens beste storesøster", så det kan jo kanskje være fint?

[Neala]

Dobbelpost.

Endret 11. desember 2010 av GUNS

[Gjest BabyBlue]

Heisann! Så koselig du skal få deg et nytt barn! =)

Er selv en av de "sure tenåringene som sitter på bussen" og kan avkrefte bekymringene dine om at alle tenker sånn. De sier det sikkert for å tøffe seg, for innerst inne blir vel de fleste glade for å få søsken? Jeg hadde nok reagert med å bli spent og lest masse om graviditeter om mamma ble gravid. En venninne av meg fikk et nytt søsken da hun var 15, og det er kjempegøy å bli inkludert og få muligheten til å snakke med moren sin om det. Da er man tross alt eldre og forstår så mye, mye mer.

Jeg har to søsken på 5 og 11 år, og det var ikke like lett å være den eldste. Barn blir ofte sjalu på småsøsknene sine, og er ikke redd for å vise det heller: "Hvorfor klemmer du mer på han enn meg?" "Hvorfor får han flere leker enn meg?!"

Jeg var veldig sjalu, og sa ofte i fra også

Men tingen med tenåringer er at de ofte holder munnen lukket om ting de egentlig burde prate om. Hadde jeg fått meg et nytt søsken som 13 - 15 åring hadde jeg nok grublet over sjalusien og vanskelighetene for meg selv istedenfor å snakke med mamma om det. Derfor er det viktig at du som mor har et åpent forhold om det, og gjerne setter deg ned å snakker med døtrene dine om det og hvordan dere kan få mer tid sammen. Det er sikkert lett å glemme seg når man har et nyfødt barn å passe på, men det å legge av tid til de eldre er også noe du bør tenke på =)

Og vær så snill... ikke gjør avsløringene om til en for big deal! Gjør det enkelt, men samtidig koselig. Jeg hadde blitt flau om det var ballonger, bløtkake og restaurantbesøk som var en del av avsløringen

Lykke til =)