Hvordan forklare 12-åring

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har ei datter på 12 fra et tidligere forhold. Jeg har et supert forhold til jenta, og et helt greit forhold til jentas mor. Vår situasjon er muligens litt merkelig, men den jeg (og mannen) sliter med er hans ekssvigermor.

Hun (A) er en ganske spesiell kvinne, for å si det sånn. Mannen hennes (B) er av den tause sorten som ikke sier stort.

Jeg møtte A og B ganske tidlig etter at jeg møtte mannen min. Han har holdt et høflig forhold til sine ekssvigerforeldre for datterens skyld. A og B tok forsåvidt høflig imot meg også i begynnelsen, og jeg tenkte at "jøss, så heldig jeg har vært, ingen problemer i forhold til nyfamilien". Jeg registrerte jo tidlig at A var... vel, hva skal man si? Hun er krevende og navlebeskuende, og det er ikke bare min mening. Alle rundt henne er overbærende med hennes særheter, men det er på en måte opplest og vedtatt at A er en ikke spesielt behagelig kvinne. Hun er blid så lenge folk rundt henne kan brukes til noe (hjelpe henne og mannen med ting, låne dem penger osv), men om man prøver å få balanse i relasjonen er hun ikke interessert. Og dette har vært greit for meg og mannen min. Vi har jo ikke løpt ned dørstokken hos henne uansett. Det har blitt mer slitsomt med tida, men vi har bitt tennene sammen og smilt og lekt lykkelig familie for barnets skyld.

Men så, for ett års tid siden ble A sint på mannnen min og meg. Hun mente at vi - og da særlig jeg - behandlet barnebarnet hennes dårlig. Dette var nytt for både meg, mannen min og eksen hans, for ikke å snakke om for barnet (som ikke ble innviet i bestemorens konspirasjonsteorier). I allefall kjølnet forholdet mellom meg, mannen min og A/B kraftig etter dette. A nektet å hilse på oss hvis vi møtte henne tilfeldig på gata, hun nektet å komme inn til datteren sin hvis jeg og mannen var der osv. For to måneder siden toppet det hele seg da hun ringte meg og skjelte meg ut etter noter. Jeg har aldri blitt snakket til på en så stygg måte før, og det gikk skikkelig inn på meg. Nå er det sånn at jeg kaldsvetter bare av tanken på å møte henne helt tilfeldig, for hun kan godt finne på å skjelle meg ut på åpen gate eller kalle meg de styggeste ting. Mannen min er ikke lenger interessert i å gjøre seg til venns med henne igjen. For oss voksne er det dermed helt klart at forholdet mellom oss og A/B er dødt. B er ganske anonym i det hele, men han støtter alltid sin kone, så det er ingenting å hente der.

Greit nok det, men hva med stedatteren min? Hun har jo fått med seg at vi ikke treffes som før og hun vet at A ikke liker meg (det har A proklamert høyt og tydelig til jenta, og jenta har til og med forsvart meg overfor bestemoren har jeg blitt fortalt). Men likevel forstår ikke jenta helt hvordan ståa mellom oss voksne er. Hun har f.eks. ideer om hva vi kan kjøpe til A og B i julegave...

Hvordan kan vi forklare jenta hvordan ting er uten å si noe stygt om bestemoren hennes? Vi vil ikke gjøre forholdet mellom de to vanskelig, for bestemor og barnebarn er jo veldig glad i hverandre tross alt.

Det som er viktig her er å skjerme jenta for konflikten mellom oss voksne, men likevel ikke forsøke å lure henne eller gjøre sånn at hun føler at hun har levd på en løgn.

Hvordan ville dere løst dette?

PS: Det hadde kanskje vært nærliggende å foreslå at jentas mor kan snakke med henne, fordi hun tross alt er A sin datter, men dette er ikke en løsning vi tror kan fungere, uten at jeg vil gå nærmere inn på hvorfor.

[Gjest antonym]

du må da sjønne å begripe at du ikkje har noe med din manns x svigers å gjer.det er gjennom sin mor barnet skal ha kontakt med den siden av familien.din mann må sørge for kontakt med hans side av familien.det blir tull når man blander seg opp i ein familie del ein faktisk har forlatt.

[Gjest navnelapp]

Slike menneske må ein berre avgrense mot, er mi erfaring. Tolvåringen har nok sett bestemora sin oppførsel, og eg meiner du fint kan forklare henne i enkle ordelag korleis denne situasjonen har oppstått. Bestemora har sagt stygge ting til deg og såra deg, og difor ynskjer du ikkje å ha noko meir med henne å gjere, for du vil ikkje at ho skal såre deg igjen.

Det kan vere eit poeng å presisere for tolvåringen at det er dei vaksne si konflikt, og at ho ikkje må føle ansvar for å reparere situasjonen, men at ho må ha sin eigen relasjon til si bestemor. Kan hende vil ho og med tida ta avstand frå bestemora, viss ho held fram med denne typen oppførsel. (Og eg syns det står respekt av at du og mannen din har klart å handtere dette utan skitkasting.) Lykke til!

[Vrimle]

du må da sjønne å begripe at du ikkje har noe med din manns x svigers å gjer.det er gjennom sin mor barnet skal ha kontakt med den siden av familien.din mann må sørge for kontakt med hans side av familien.det blir tull når man blander seg opp i ein familie del ein faktisk har forlatt.

Jeg synes du skal lese innlegget ordentlig jeg. Hun sier jo ikke "hvordan kan jeg få kontakt med min manns x-svigers" hun sier "dette har funket fint til nå, nå funker det ikke, hvordan kan vi gjøre dette greiest mulig for min stedatter". Helt annen problemstilling synes nå jeg.

Til TS:

Dette er en vanskelig situasjon, men jeg har stor tro på ærlighet også ovenfor barn. Jeg synes din mann (kanskje sammen med deg) burde forklare for henne at forholdet mellom mormor og morfar og dere er så vanskelig at det ikke vil være så mange kontaktpunkter mellom dere alle sammen samtidig.Det kan også være lurt å berolige henne med at dere selvfølgelig vil være alle sammen rundt bursdager eller konfirmasjoner og slikt, men at utenom det vil det være sjeldent.

Forklar at dette ikke er hennes skyld men bare dere voksne som ikke klarer å bli enige. Og si at dere godt kan hjelpe henne å finne en kjempefin presang til mormor og morfar, men at det vil bli rart om dere også skal gi.

Jeg tror barn har en mye større evne til å akseptere (om ikke forstå) voksnes situasjoner enn vi ofte gir dem tillit til. Og åpenhet fra deres linje, tror jeg vil være veldig lurt.

Ikke legg skylda på eks-svigermor, men på "dere voksne", så slipper hun å sitte igjen med en følelse av å måtte velge side.

Det er mine tanker om saken i alle fall :-)

[Løvetanten]

Vil bare signere Vrimle her.

Jeg har tro på og også god erfaring med å være ærlig mot såpass store unger.

Uten å vite sannheten vil de selv konstruere en forklaring på det som har skjedd, og det er utrolig hvor raske de er til å skylde på seg selv. Uansett om de er en del av konflikten eller ikke.

Ved å fortelle hva som er problemet viser dere at dere tar ansvar for konflikten og dermed tar den av hennes skuldre.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Til 12åringen forteller du at 12åringen for all del må ha kontakt med dem, også i jula, men at xsvigerbestemor er avvisende og i tillegg lite ålreit mot deg. Ikke så mye verre enn det.

Til dama sier du ingenting annet enn hva faen er problemet ditt kjerring? -- Og hvorfor forteller du meg det?

Er så oppgitt over folk - de med høy selvtillit overkjører andre rått, de med lavere selvtillit er snille og greie, og blir belønnet med spytt i trynet. Fuck denne dama!