Sorry, du kan ikke komme på middagen,

[LukaFrost]

Når vi inviterer til middag inviterer vi utifta hvor mange vi har plass til og hvem vi har lyst til å ha rundt oss. Sivilstand er ikke en del av den problematikken.

[Antoinette]

Dette med parmiddager og "couples night" er en engelsk-amerikansk tradisjon som sammen men mange andre ting også sprer seg her i landet.

Jeg har en amerikansk venninne som for en tid tilbkae forklarte meg dette og for å gjøre det enkelt så er det en kveld hvor par sammen kan nyte god mat & vin, slappe av sammen, og hovedbuskapet er at ingen skal føle seg utenfor. Det har ikke noe med at single er sett på som mindre verdt eller andre misforståelser. Det er sett og slett en kveld for par der man kan slippe å bekymre seg over at en føler seg litt utenfor. Det er heller ikke en tradisjon der man går ut etterpå. Man er hjemme å koser seg.

Mysteriet løst.

[LukaFrost]

Jeg skjønner ikke helt hvordan det at man er single automatisk gjør at man skulle føle seg utenfor. Utenfor er man hvis man ikke har kjemi med noen av de andre, hvis flere av gjestene jobber sammen og man bare snakker jobb eller hvis man ikke er inkluderende overfor andre.

[Bex]

Jeg har en amerikansk venninne som for en tid tilbkae forklarte meg dette og for å gjøre det enkelt så er det en kveld hvor par sammen kan nyte god mat & vin, slappe av sammen, og hovedbuskapet er at ingen skal føle seg utenfor. Det har ikke noe med at single er sett på som mindre verdt eller andre misforståelser. Det er sett og slett en kveld for par der man kan slippe å bekymre seg over at en føler seg litt utenfor. Det er heller ikke en tradisjon der man går ut etterpå. Man er hjemme å koser seg.

Mysteriet løst.

Men hva med den single venninna som ikke ble invitert fordi dette kun er for par? Er ikke hun utenfor? Pleier par å føle seg utenfor om det er en single jente med på festen?

Synes også det er merkelig med disse permiddagene. Man endrer seg da (forhåpentligvis) ikke bare fordi man har kjæreste? Har vel de samme interessene og verdiene (og vennene) som da man var singel?

[Antoinette]

Må man invitere absolutt hele vennegjengen hele tiden?

[Bex]

Nei, men er dårlig gjort å invitere alle minus den ene single (som jeg har opplevd noen ganger). Tror nok ikke de gjør det bevisst, men det sårer utrolig mye å bli holdt utenfor...

[Antoinette]

Kjære vene så synes jeg noen av dere lager problemer. Jobber alle her etter "arnebursdagsprinsippet" om at alle MÅ inviteres hver gang?

Endret 11. november 2010 av Antoinette

[Gjest Prøvis]

Må man invitere absolutt hele vennegjengen hele tiden?

Nei, det må man så klart ikke.

Men hvis vi nå ser på saken ut i fra den nye parmiddagtradisjonen så syns jeg det er merkelig at man inviterer til parmiddag for at ingen skal føle seg utenfor, og derved utelater man kanskje den ene single som virkelig vil føle seg utenfor bare ved å bli utelatt.

Et eks. Jeg har jo vært en del av venneflokken hele tiden, og vi har jo ikke forandret oss noe særlig med det unntak at vi har fått familier og at jeg ble enke og derved alene, og i følge denne nye tradisjonen med parmiddager så skal jeg da ikke inviteres lenger fordi jeg da vil føle meg utenfor? Gjett om jeg hadde følte meg utenfor da. Men jeg blir sikkert tatt inn i varmen igjen når jeg igjen blir et par, og hvordan vil jeg føle meg da?

Jeg opplevde at jeg ikke var en naturlig del av enkeltes omgangskrets da jeg ble alene og de det gjelder har jeg ikke særlig kontakt med lenger. Det stakk litt, det skal jeg innrømme. Men resten har jeg samme kontakt med som tidligere og der er jeg en naturlig del av gjengen fortsatt.

[Antoinette]

Så hvis feks. 3 par vil ha en kveld for seg selv så går ikke det fordi da vil nummer 7 bli lei seg. Er folk så needy at de sitter i et mørkt rom og vugger frem/tilbake fordi de ikke blir invitert til en uformell middag?

Da bør man virkelig jobbe med seg selv.

[Gjest Prøvis]

Så hvis feks. 3 par vil ha en kveld for seg selv så går ikke det fordi da vil nummer 7 bli lei seg. Er folk så needy at de sitter i et mørkt rom og vugger frem/tilbake fordi de ikke blir invitert til en uformell middag?

Da bør man virkelig jobbe med seg selv.

Var det dette du fikk ut av det jeg skrev?

For å trøste deg så sitter jeg ikke i et mørkt rom og vugger fram og tilbake fordi jeg ikke blir bedt et sted. Men så klart jeg blir lei meg hvis jeg aldri blir bedt mer fordi jeg ikke lenger er en del av et par men har blitt alene, og det tror jeg kanskje du hadde blitt også. Men ingen må be meg hver gang, dette handler om å bli utelukket gang på gang og det er ikke noe jeg opplever men likevel klarer jeg å forestille meg hvordan det kanskje føles for de som opplever det.

[Steinar40]

Så hvis feks. 3 par vil ha en kveld for seg selv så går ikke det fordi da vil nummer 7 bli lei seg. Er folk så needy at de sitter i et mørkt rom og vugger frem/tilbake fordi de ikke blir invitert til en uformell middag?

Da bør man virkelig jobbe med seg selv.

Når man er vant til å være et par, og så plutselig ikke er det lenger - av en eller annen grunn - så sier det seg selv at det er tungt å ikke bli invitert fordi man ikke er et par lenger.

[Antoinette]

Men så klart jeg blir lei meg hvis jeg aldri blir bedt mer

Det er snakk om en kveld innimellom. Du drar dette max ut også da.

[Antoinette]

Når man er vant til å være et par, og så plutselig ikke er det lenger - av en eller annen grunn - så sier det seg selv at det er tungt å ikke bli invitert fordi man ikke er et par lenger.

Det er endel av pakken som følger med en brudd. Man mister også venner fordi de kanskje opprinnelig var bestevenner med din eks.

[Heisannmannen]

Parmiddager har jo vært en stor drøm (av mange) for bridezillaene. Her kan de møtes for å vise fram sine nye aksessorier og trumfe en advokat med en kirurg.

[Steinar40]

Det er endel av pakken som følger med en brudd. Man mister også venner fordi de kanskje opprinnelig var bestevenner med din eks.

Ja, men gjør det saken noe lettere for den det gjelder?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt at par må være singelfrie for å kunne slappe av og slippe å passe på single venner... riktignok har jeg noen bekjente par som kan være veldig interne og bare snakke om parting (familieøkonomi, hus, barneplaner) når de møtes, men de er heldigvis blant unntakene. De aller fleste greier å snakke på tvers av par og selv om det er noen single til stede. Jeg kan også forstå det om de single er på en helt annen planet enn parene og benytter alle sosiale sammenkomster til å drikke seg opp til å dra på byen.

Men i de eksemplene synes jeg det er enten parene eller de single som er uvanlig begrensa og tildels uhøflige.

Jeg skjønner forøvrig også at man kanskje "oftere" inviterer et vennepar enn at jeg inviterer ei venninne/han en kamerat hjem når man er etablert selv, for at begge i paret kan være sosiale på lik linje liksom. Men det gjelder når man inviterer ETT par, ikke når man inviterer "mange"...

[Gjest Prøvis]

Det er snakk om en kveld innimellom. Du drar dette max ut også da.

He he, helt klart at det er jeg som gjør det. Som du har sett av det jeg har svart så svarer jeg positivt på at man ikke trenger å be alle vennene sine hver gang. Jeg er ikke invitert hos alle hver gang og det er ikke noe jeg sitter og ruger over i mørket.

Likevel er det ikke til å komme fra at enkelte single faktisk opplever å bli utelukket fra det meste av det som ligner på parsammenkomster. Jeg opplevde å bli utelukket av et par venner da jeg ble enke, plutselig ble jeg ikke bedt med på noe for disse to inviterte alltid par og jeg var ikke et par lenger. Der og da var det trist, men i ettertid plager det meg ikke, jeg har en ny mann i livet mitt nå og plutselig var jeg og typen bedt til en av dem igjen noe jeg syntes ble litt merkelig - sånn fire år etter.

Og igjen, jeg blir ikke invitert på alt og lever godt for det, men likevel kan jeg forstå de single som føler seg utenfor når alt handler om par.

Men vi får heller være enig om å være uenige.

[Gjest Prøvis]

Det er endel av pakken som følger med en brudd. Man mister også venner fordi de kanskje opprinnelig var bestevenner med din eks.

Ja, det er klart, men når det er dine venner i utgangspunktet så blir det litt annerledes føler jeg.

[Gjest Prøvis]

Jeg skjønner forøvrig også at man kanskje "oftere" inviterer et vennepar enn at jeg inviterer ei venninne/han en kamerat hjem når man er etablert selv, for at begge i paret kan være sosiale på lik linje liksom. Men det gjelder når man inviterer ETT par, ikke når man inviterer "mange"...

Ja, det hender jo at man inviterer ett par, man treffes jo ikke hele gjengen hele tiden. Noen ganger bare den single og noen ganger et par og noen ganger er man flere par. Og det er jo gjerne når man inviterer alle venneparene men ikke den single gang på gang at det kan bli sårt for den som er singel. Nå er det kanskje verdt å merke seg at single kommer i alle aldre, ikke bare unge single som er på jakt etter fest.

[Tingo]

Dette med parmiddager og "couples night" er en engelsk-amerikansk tradisjon som sammen men mange andre ting også sprer seg her i landet.

Jeg har en amerikansk venninne som for en tid tilbkae forklarte meg dette og for å gjøre det enkelt så er det en kveld hvor par sammen kan nyte god mat & vin, slappe av sammen, og hovedbuskapet er at ingen skal føle seg utenfor. Det har ikke noe med at single er sett på som mindre verdt eller andre misforståelser. Det er sett og slett en kveld for par der man kan slippe å bekymre seg over at en føler seg litt utenfor. Det er heller ikke en tradisjon der man går ut etterpå. Man er hjemme å koser seg.

Mysteriet løst.

Da undervurderer man grovt single menneskers evne til å slappe av og kose seg sammen med vennene sine. Men kanskje jeg bare er bortskjemt med venner som ikke føler de må passe på alle gjestene hvert sekund.