Fri barneoppdragelse

[mousepad]

Hva legger dere i "fri barneoppdragelse" og hva syntes dere om det ?

[Brukernavn]

For meg betyr fri barneoppdragelse at foreldrene ikke setter grenser for barnet, at barnet selv må finne ut av sånne ting. Dette har jeg ikke noe til overs for.

[Gjest Helene_Mari]

At foreldre driter i alle og enhver rundt dem, utenom " Gullungen " sin og lar h*n få gjøre som h*n vil uten konsekvenser

[Sequax]

Fri oppdragelse...to banneord, spør du meg!

Dette legger jeg i begrepet fri oppdragelse:

- Ingen grenser

- Enorm fokus på at et lite barn skal resonnere seg fram til oppførsel forventet av en langt eldre unge

- Sukkersøt, mild og avbalansert stemme fra de voksne ( aldri vise at du er sint, du skal heller være "lei deg" og bruke en halvtime på å overbevise barnet om at h*n har oppført seg litt slemt)

Så, nei...her blir oppdragelsen som jeg fikk selv; bestemt, vennlig og ekte.

[AnonymBruker]

Hva legger dere i "fri barneoppdragelse" og hva syntes dere om det ?

Jeg mener det er fri barneopppdragelsen når:

De ikke snakker til barna for noe, men har en oppfatning av at barna skal finne ut at av det selv. Da kan det gå noen pynteting i gulvet før barna finner ut selv av dette er dumt å gjøre. Lurer veldig på hvordan det ser ut i slike hjem og hvor mye verdier barna ødelegger for.

De blir heller ikke snakket til når de er frekke i kjeften, sparker og slår. Foreldrene vil at barna skal utvikle seg fritt og finne ut av også dette selv. Dette betyr at barna ikke blir likt av noen. De blir heller ikke snakket til for noe de gjør når de er på besøk.

Hva jeg syns om fri barneoppdragelse? Helt bak mål. Foreldrene må være veldig korte. Heldigvis har jeg kun vært borti et par foreldre som er så ille som dette, men faktisk mange som har sterke tendenser.

Er det noen her som driver med det tro? Har vel merket tendenser hos enkelte brukere.

[Christina_]

At foreldrene gir fullstendig f*** i hva barna gjør. .)

[Ciara]

Jeg forstår det som de andre over - at voksne ikke skal sette grenser, men at barnet skal få utvikle seg fritt.

Jeg synes slik fri barneoppdragelse er ekstrem ansvarsfraskrivelse fra de voksne, og synes veldig synd på barn som ikke får veiledning fra foreldrene sine. Jeg tror det er veldig vanskelig for barn leve grenseløst, og at de har godt av forbilder som gir dem avgrensede rom å være selvstendige innenfor. Jeg tenker at en oppvekst uten grenser høres veldig utrygg ut.

Mange grenseløse barn blir også dårlig likt av andre barn og voksne, uten at det er deres feil.

[Cuckold]

Hva legger dere i "fri barneoppdragelse" og hva syntes dere om det ?

To mulige ganske ulike måter å forstå begrepet på:

1. Man forsøker å unngå autoritær oppdragelse av typen: "Jeg er sjefen, du adlyder blindt." Alle må følge visse spilleregler og lære seg å ta hensyn til andre i den grad man lever i et sosialt fellesskap, det gjelder også barn. Barna lærer at de må ta hensyn til andre fordi andre er like mye verdt som dem, ikke bare fordi store autoritære foreldre sier at de skal.

2. Barnet skal ikke bare unngå å leve som en liten trell, det skal også slippe å måtte ta hensyn til andre mennesker, slik at det i motsetning til alle andre skal få ture frem som det vil og ødelegge ting og gjøre andre vondt uten reaksjoner. (Det er denne siste variant som svarer til det de fleste i denne tråden oppfatter med begrepet "fri barneoppdragelse", og derfor er det ikke så rart at oppfatningen er gjennomgående negativ.)

[Sugerøret]

At foreldre driter i alle og enhver rundt dem, utenom " Gullungen " sin og lar h*n få gjøre som h*n vil uten konsekvenser

japp

[Gjest BabyBlue]

Tror folk som driver på med fri barneoppdragelse må ha blitt mishandlet av foreldrene sine da de var små o.l, noe som fører til at de selv driver på med en så mild oppdragelse at alt spinner ut av kontroll.

F.eks Lynette i Frustrerte Fruer? Hun hadde selv en fæl barndom, og er derfor livredd for å straffe barna sine hver gang de gjør noe galt (om jeg husker rett).

Jeg tror ikke at fri barneoppdragelse, uansett variant, fungerer. Barna må lære seg at det alltid vil finnes folk "høyere oppe" de må lytte til istedenfor å gjøre alt sånn som de vil det selv. Lærer, sjef, foreldre, slekt.

De lærer seg ikke å "hedre foreldrene sine", noe som blir krise når de treffer puberteten

Er rett og slett forsømmelse ...