søster med ekteskapsproblemer

[Gjest søster]

Jeg har en søster som jeg har veldig god kontakt med og vi snakker sammen om alt. Hun giftet seg ung og har vært gift i et par år og i de siste årene har hun forandreg seg litt personlighetsmessig. Hun er ikke like utadvendt og positiv som hun brukte å være før. Hun har alltid vært festens midtpunkt og hatt mye utstråling.

Ektemannen hennes er tilsynelatende snill og jobber mye med barnet dem har i lag, men er ganske sjalu av seg. Han tolerer ikke at hun snakker med kompisene sine og at hun drar på fest uten ham.

Han forventer også veldig mye av henne. Hun bruker å si i fra hva hun mener til ham iblant, men han får henne til å få dårlig samvittighet og akseptere mye av det han gjør. Nå skal det nevnes at det er stor aldersforskjell mellom dem, ni år for å være eksakt.

Søsteren min er heller ikke så flink til å stå for kravene sine, og han bestemmer det meste og tar alle de store avgjørelsene. Hun tør simpelthen ikke å ta noen avgjørelse uten å spørre hva han mener. Og hvis han ikke godtar det, ja, da ender det opp med at hun godtar det. Hun manger rett og slett ryggrad.

Nå virker det kanskje som om jeg er den onde svigersøsteren, men det er jeg altså ikke. Vi har god tone og jeg behandler han som er familiemedlem. Men jeg blir veldig lei meg på min søsters vegne. Hun forteller meg mye og har vært veldig lei seg i det siste og snakker nå om at hun kanskje har gjort et feilgrep! Men at hun ikke kan gjøre noe med, at hun må leve med avgjørelsen hun har tatt. Hun er rett og slett ulykkelig.

Nå er skilsmisse en nei-ting i familien våres og blir nok ikke godtatt og det er hun inneforstått med. Men jeg vet ikke helt, hvis hun ikke er lykkelig, så er det best å skille seg.

Hun spør meg ofte om råd hva hun skal gjøre, og jeg har dessverre ikke svaret på det og vet ikke hvilke råd jeg skal komme med. Hun er åpenbart ikke lykkelig, men er glad i mannen sin kun.

Hvis det er noen som har råd å komme med, har erfaring med dette eller bare vil dele meningen sin, så hadde det vært fint

[Gjest Ts]

skrev litt fort, så ble noen skrivefeil.

[Gjest ii]

Vær der for henne, når som helst på døgnet! Uansett hva som skjer, så vær der for henne. Det kan skje ting i et brudd du hverken liker eller respekterer, men vær der uansett!!! I et brudd kan det skje mange stygge ting, og mye kan dukke frem i overflaten - men vær der uansett! Det er ikke alltid man trenger å si så mye eller gjøre så mye, bare vise at man er der, og at man ALLTID vil være der. Send sms der du skriver du tenker på henne, ta henne med ut å gå tur, lag middag osv

Om ikke foreldrene dine er der for henne, og om hun "mister" andre familiemedlemmer og venner, så vær der uansett hva som skjer.

[momo]

Jeg ville rådet de til å gå til familierådgivning. Ser egentlig ikke for meg att det her skal være grunner til å gå fra hverandre. Men de må nok lære seg og sammarbeide på en mye bedre måte, hun må bli flinkere til å si fra, og han må bli flinkere til og lytte. Og er utrolig hva en utenforstående kan hjelpe med.

[Gjest TS]

Takker for svar. Ja, jeg er der for henne og har tenkt å fortsette med det Vi møtes en del og jeg spør ofte hvordan hun har det. Men en ting jeg syns var veldig trist var når jeg spurte henne om hun elsker mannen sin og da fikk jeg til svar "Nei, dessverre.. alle følelsene er borte, men jeg er glad i ham som venn", men hun vil åpenbart ikke skilles og vil prøve å holde ut. Så ja, famileterapi hadde ikke vært dumt Det skal jeg nevne for henne. Men er det noe vits for å være helt ærlig, hvis det ikke er følelser tilstede? Eller kanskje hun bare er så lei nå at hun sier ting hun ikke mener...

[Gjest Gjest]

hva mener dere?