Ja jeg er bitter og deprimert.

[AnonymBruker]

Utblåsning! Hahaha

Er så innihelvete lei av å være singel. Har alltid vært singel. Alltid! Ingen blir interessert i meg, møter aldri noen, ja ogsåvidere!

Lurer på hva som er galt med meg. Ser jo alle slags mulige folk overalt som klarer å få seg kjæreste, tjukke, tynne, stygge, pene, ALLE!!!

Og jeg er da ganske normal, har mange venner, studerer, ikke no problem å bli kjent med folk, er ute i ny og ne..

Jeg er på sukker. Får ca en melding om dagen i gjennomsnitt. Det er jo ingenting, mister jo selvtillitt av det og. Og de som sender og jeg svarer tør jeg ikke skrive så lenge med i frykt for at de skal ville møtes. Kan ikke møte noen, de kommer jo til å bli maks skuffa.

Møter jeg en gutt som jeg prater med og føler er bra og hyggelig og morsom osv så er de jo aldri interessert. De viser det iallefall ikke, og folk sier jo at om gutter er interessert så viser de det. Enten er de insteressert i noen andre, eller så hadde dem kjæreste. Ja whatever.

Jeg er egentlig veldig utadvendt, morsom, tullete osv, men det tar litt tid før jeg klarer å vise den siden til folk. Må bli litt kjent, evt føle meg trygg eller være full. Så mange får sikkert intrykk av at jeg er det motsatte, stille og litt kjedelig eller prektig. Og da kommer jeg meg aldri videre med gutter - da jeg blir ekstra nervøs ovenfor dem og ike tør slippe meg løs.

Mææææn, alle venna mine er jo snart etablerte, jeg kommer til å dø alene! Stygg og ensom.

Men de andre mindre pene folka der ute klarer det jo faen meg de og!!

Hva er det med folk? Har de så innmari god selvtillitt eller?

Hilsen bitter søndagsdeprimerte meg.

[AnonymBruker]

ÅÅååå! Jeg føler med deg. Har det på samme måte.

Har egentlig slått meg til ro med at jeg er Norges svar på Bridget Jones, men minus det faktum at hun har to relativt kjekke og oppegående menn som faktisk SLOSS om henne.

Skjønner ikke hvordan enkelte folk finner hverandre. Det er helt utrolig. Jeg ser kjærestepar på gaten og tenker jaja hvis HUN eller hvis HAN har klart å få napp, ja da må jo for faen jeg også se til å møte mr.right?/mr. et eller annet?!!?

Men men la oss si som de sier i "about a boy"; Single (parents) alone together!

[Krill]

hehe. Uffamei! FÅ UT DRITEN!! Det er lov det!!

Jeg kjenner jo ikke deg, så jeg kan ikke si hvorfor og hvordan, men det jeg vet er jo at det stort sett ordner seg for alle.

Det viktigste er at du er glad i deg selv og at du er en person som du selv kunne tenke deg å være sammen med.

Får du 1 mail om dagen!?!? Det synes jeg da er veeeldig bra?!

Kan du ikke øve deg litt på de da? Ikke tenk at dere skal bli kjærester, men at du kan øve deg litt på å date og øve deg på å være deg selv!

Det er forresten ett innlegg på KG som noen la inn for noen mnd siden.. Veldig bra skrevet. Det sto mye om hva du tiltrekker deg iforhold til hvem du selv er. Bra lesning.

[AnonymBruker]

Møt de du kommer i kontakt med på sukker! Det verste som kan skje er at dere skilles som venner og du er en erfaring rikere. Uansett møter du gutter, kanskje det kan hjelpe litt på frustrasjonene inntil du møter en du faller for.

Jeg traff min utkårede på sukker. Jeg tar aldri kontakt med nye mennesker ellers, men på sukker var det lett å komme i kontakt med likesinnede. I en hverdag som bestod av å vente flere uker på at etablerte venner skulle få tid til å treffe meg, var det gøy å treffe folk som faktisk var interesserte og hadde tid. Jeg ble også bedre kjent med meg selv i prosessen, da jeg måtte svare på svært interessante spørsmål, og jeg ble mer bevisst på hva jeg egentlig ønsker i en kjæreste.

1 brev om dagen er forresten veldig bra

Utseendet trenger ikke ha noen betydning for hvor lett man finner noen, det er innstilling og personlighet det går ut på.

[AnonymBruker]

Det er noen ting jeg føler for å fortelle deg.

Det ene er at de fleste gutter som har profiler på datingsider som regel får ca. 0 meldinger om dagen i gjennomsnitt, så når du får 1 melding om dagen kan du ikke klage.

Det andre er at det slettes ikke er sikkert at gutter viser at de er interesserte. Det er mange av oss som er sjenerte så det holder, og det å prøve seg på ei jente blir som en umulig utfordring. Jeg vet utmerket godt at skal det blir noe så må jeg ta initiativet selv, men når munnen blir tørr bare jeg tenker tanken så blir det ikke lett.

Du har den fordelen at du tilhører det kjønnet som blir sjekket opp, som ikke forventes å sjekke selv, så hvis du er ute blant folk rimelig ofte og ikke sitter inne og sturer vil jeg tro at en og annen gutt har prøvd seg innimellom? Kanskje var han ikke din type, og du skal selvsagt ikke si ja til hvem som helst bare fordi du føler deg smådesperat, men da er det bare å fortsette å treffe folk i ulike situasjoner, så øker du i det minste sjansen for å treffe noen som du liker og som liker deg, og kanskje er han ikke så sjenert at han ikke tør ta initiativ.

[Ugleseth]

Jeg er i akkurat samme situasjon! Grrr!

Mitt problem er at jeg har vært singel så lenge at jeg er blitt vant til det.

Jeg er også på sukker, men får null oppmerksomhet og aldri noen som svarer på brev eller noe som helst. Blir bare enda mer deppa av det..

Slekt og venner sier jo at det er rart at jeg ikke har funnet ei jente, jeg som er så kjekk og grei.

Men man må kjøre på! Jeg har begynt å øve meg, prate med alle jenter som jeg treffer på min vei. Har merket en forbedring i selvtilliten min, men det å be noen ut på date er jeg ikke tøff nok til enda

[AnonymBruker]

Tross alt fint å se at det er flere i samme situasjon da

Men ja, er nok ofte en selv det går på, som flere sier. Jeg tror nok jeg kan virke uinteressert i kontakt med folk nettopp fordi jeg har dårlig selvbilde ellernoe. Tenker liksom at "blir for dumt hvis han/de skal tro at jeg tror at de vil prate med meg" Pluss at jeg er livredd for at noen skal tro jeg er interessert i dem. Mulig en slags forsvarsmekanisme, siden jeg ikke akkurat har gode erfaringer på det området.

Er uansett ikke alltid like flink til å prate med folk jeg ikke kjenner, iallefall hvis det er mange andre der, og blir ofte bare tull.

Men then again, hvis noen prater med meg eller hva som helst så tror jeg jo aldri at de "prøver" seg, hører jo om jenter som omtrent blir "angrepet" ute av gutter som hiver seg over og bønnfaller de om å bli med dem hjem eller få nummeret eller hva som helst. Ikke det at jeg vil ha en gutt som oppfører seg sånn, men det er jo sånn gutter tydligvis viser interesse og de er jo tydeligvis ikke redde for å vise det, og da er jo konklusjonen at jeg aldri blir vist noe interesse. De som prater meg meg er jo bare hyggelige, vanlig folkeskikk.

Hvis noen mot formodning viser en slags interesse tror jeg ikke noe på det, og de snakker vel bare med meg for å få kontakt med venninna/ene mine uansett.

Blæh, får håpe det løser seg for oss alle håpløse etterhvert

[Cordelia]

ah,herlig lesning.

Sånne utblåsninger av lignende art jeg sitter inne med for tiden og.

Hvorfor skal det være så vanskelig liksom.

Har egentlig aldri hatt noe problem med å være singel, men i det siste har det av en eller annen grunn skiftet.

Ikke kommer jeg meg ut og får truffet noen. Det sosiale nettverket er litt inskrumpet for å si det sånn. Så var det bare og forsøke og finne sosiale arenaer da, hjernen min jobber for tiden med det.

Nettdating er jo en mulighet, men føler liksom ikke det er noe for meg.

Når jeg en gang iblant kommer på en date, og alt virker greit, men så går det liksom ikke lenger.

Liker faktisk de ålreite guttene, men når en ikke får noen respons er det en grense for hvor lenge en holder mulighetene åpne.

En annen ting er at jeg **** meg aldri blir forelska. Har deler av hjernen min gått i dvale liksom?

Blir jo for dumt å se for desperat ut og. Det fører vel ikke akkurat til sunne relasjoner.

Er jo egentlig ei som klarer meg veldig fint som singel, så hva har skjedd?

Har nådd tredvetallet, men er langt fra klar for å slå meg ned å få barn, vet faktisk ikke om jeg noen gang kommer til å bli det.

Med alt dette skal en jo også treffe godt.

Puh....

Takk for denne tråden. Så du er ikke alene. Hvem vet du kan jo plutselig snuble over en på nettet da, veit jo aldri.

Masse lykke til!

Endret 7. november 2010 av Cordelia

[Kamikatze]

Bare flagger en tanke, som vaklet forbi de få våkne hjernecellene. Jeg er singel, og trivs kjempegodt alene.

Utenom utseende (som er et personlig og relativt filter på hvem som er aktuelle køyekandidater, akkurat som sportsfiskernes minstemål) så er det ingenting som sier no go mer enn ei tuppe som virker desperat etter gubbe, unger, kirkebryllup, enebolig og hele møblementet på en og samme dag. Da føler jeg meg ikke sett, men som noe en fremmed skal bruke for å realisere alle sine fantasier med. Nestmest no go er isprinsessa som knapt greier å vise følelser om hun så stikker seg i fingen.

Hva med å være varme og vennlige, le, spøke og trives? Gjerne sammen med folk dere ikke har ambisjoner om å rive med dere under dyna, de har også kontaktnett som du kommer i kontakt med når du oppfører deg sånn at folk faktisk synes det er trivelig å være der du er. De du treffer som er dynekandidater kan du også trives sammen med. Kanskje de liker deg, og prøver seg når de kommer nærme nok lenge nok? Kanskje ikke? Kanskje latter og kos (sånn type café, preike og pizzakveldkos) bringer dere nærme nok til at hudkontakt oppstår og ting får eskalere på naturlig vis?

Mister Right pleier nemlig ikke å gå rundt og måfå-knakke på hybeldører i håp om å finne forsagte smådespe ungmøer. Det er jobben til Mister Creepy, det.

Kom dere til helvete ut og lev. Og vær hyggelig å være sammen med!

Merker jeg at du ikke er interessert i å være i samme rom som meg, at du snurper fordi jeg ikke er typen du faller for, så får du aldri møte noen av tjommiene mine. :gjeiper:

Feilen mange jenter gjør, er å være så målrettede, at de brenner de sosiale broene som leder til den rette. Fordi alle de andre behandles som de vrange.

Endret 7. november 2010 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Bare flagger en tanke, som vaklet forbi de få våkne hjernecellene. Jeg er singel, og trivs kjempegodt alene.

Utenom utseende (som er et personlig og relativt filter på hvem som er aktuelle køyekandidater, akkurat som sportsfiskernes minstemål) så er det ingenting som sier no go mer enn ei tuppe som virker desperat etter gubbe, unger, kirkebryllup, enebolig og hele møblementet på en og samme dag. Da føler jeg meg ikke sett, men som noe en fremmed skal bruke for å realisere alle sine fantasier med. Nestmest no go er isprinsessa som knapt greier å vise følelser om hun så stikker seg i fingen.

Hva med å være varme og vennlige, le, spøke og trives? Gjerne sammen med folk dere ikke har ambisjoner om å rive med dere under dyna, de har også kontaktnett som du kommer i kontakt med når du oppfører deg sånn at folk faktisk synes det er trivelig å være der du er. De du treffer som er dynekandidater kan du også trives sammen med. Kanskje de liker deg, og prøver seg når de kommer nærme nok lenge nok? Kanskje ikke? Kanskje latter og kos (sånn type café, preike og pizzakveldkos) bringer dere nærme nok til at hudkontakt oppstår og ting får eskalere på naturlig vis?

Ts her. Helt enig med deg, og må bare si at jeg langt i fra virker desperat, heller motsatt. Er bare desperat inne i meg selv når jeg er alene og tenker over det. Ute blant folk er jeg heller motsatt, passiv og sjenert. Haha, og er langt i fra klar for barn og slå seg tl ro, som du sier. Men har bare et eller annet behov for å bli likt og elsket ellerno sånt tull. Få litt oppmerksomhet, få følelsen av at noen liker en osv. Syns verden er litt urettferdig når alle får oppleve det hele tiden, mens andre aldr får oppleve en liten flik av det en gang

[Kamikatze]

Er jo det jeg prøvde å si; som vi reder ligger vi. Andre får vi ikke endret, så det eneste vi kan gjøre noe med, er vår egen framtoning og framferd.

[AnonymBruker]

Men skal man måtte forandre seg for å få noen til å like en da? Blir litt provosert av jenter som er skikkelig "jentete" (ikke det samme som feminin) og som tror de er bra/pene/deilige / en som gutta vil ha. Gutter sier som regel det samme, men likevel er det de samme type jentene som alltid er mest populære

[Kamikatze]

Men skal man måtte forandre seg for å få noen til å like en da? Blir litt provosert av jenter som er skikkelig "jentete" (ikke det samme som feminin) og som tror de er bra/pene/deilige / en som gutta vil ha. Gutter sier som regel det samme, men likevel er det de samme type jentene som alltid er mest populære

Har ikke noe med om du er jentete, jålete, lynende intelligent eller dum som en nepe. Går i om du er komfortabel å omgås. Jo flere du omgås og hygger deg sammen med, desto større kontaktflate får du.

[tøydokka]

Bare prøv å gjør det til en "sport" å prøve å forstå deg på de du møter. Det innebærer at du får den andre til å fortelle om seg selv lytter nyskjerrig, og får den andre til å føle seg interessant og spesiell. Det er følelsen vi alle søker etter i møte med andre. Vi vil bli sett, forstått og anerkjent. Klarer du å få de du treffer til å føle dette mens dere er sammen, kommer du garantert til å bli frøken ettertraktet..

[Steinar40]

Bare prøv å gjør det til en "sport" å prøve å forstå deg på de du møter. Det innebærer at du får den andre til å fortelle om seg selv lytter nyskjerrig, og får den andre til å føle seg interessant og spesiell. Det er følelsen vi alle søker etter i møte med andre. Vi vil bli sett, forstått og anerkjent. Klarer du å få de du treffer til å føle dette mens dere er sammen, kommer du garantert til å bli frøken ettertraktet..

Det er ikke lett å vise interesse når man egentlig ikke er interessert.

[Hoppetaujenta]

Det er ikke lett å vise interesse når man egentlig ikke er interessert.

Er det meningen det da? Ærlighet er en fin ting.

[Steinar40]

Er det meningen det da? Ærlighet er en fin ting.

De fleste tåler bare ærlighet i veldig små doser.

[Hoppetaujenta]

De fleste tåler bare ærlighet i veldig små doser.

Hmm..hvis en har fryktelig mye ærlighet som et annet menneske ikke tåler, så er det kanskje feil menneske for en selv?

Det finnes jo god ærlighet også, og for rette vedkommende vil det oppleves som noe bra. Tror jeg.

[Steinar40]

Hmm..hvis en har fryktelig mye ærlighet som et annet menneske ikke tåler, så er det kanskje feil menneske for en selv?

Det er sikkert sant nok. Problemet er bare at det er veldig få riktige mennesker for en selv.

Det finnes jo god ærlighet også, og for rette vedkommende vil det oppleves som noe bra. Tror jeg.

Joda, hvis man er på samme bølgelengde. Ikke ofte jeg opplever det.

[Hoppetaujenta]

Kanskje en bør se seg om etter en ny dam å svømme i?