Til mobbeofre

[Gjest Caylee]

At noen var en drittsekk mot deg i barne og ungdomsårene betyr ikke at du trenger å være en drittsekk i voksen alder. Det har nettopp noe med det å bli voksen.

Jeg er i ungdomsårene men godt forsøk

[Antlers]

du gjør jo det når du skrev du ville ha løyet til barnet ditt om at jeg var en mobber hvis jeg kom til deg å sa du var en mobber. Nå du egentlig var en mobber.

Det skrev jeg da ikke, nå finner du på ting. Jeg skrev jeg ville forklart at du var en mobber, noe du ville vært - en hensynsløs sådan, om du gikk bort til en mor og barna hennes og sa noe sånt med mål om å såre. Jeg er ikke en mobber, jeg var en mobber da jeg var barn. Du derimot er på god vei til å bli en.

[Gjest Caylee]

Det skrev jeg da ikke, nå finner du på ting. Jeg skrev jeg ville forklart at du var en mobber, noe du ville vært - en hensynsløs sådan, om du gikk bort til en mor og barna hennes og sa noe sånt med mål om å såre. Jeg er ikke en mobber, jeg var en mobber da jeg var barn. Du derimot er på god vei til å bli en.

Det er ikke mobbing det er hevn. For mobbing er erting OVER LENGRE TID. Å komme bort til en mobber å si til personen "hei mobber" å så er man ferdig er ikke mobbing. Og du vil mest sannsynlig alltid være en mobber for den du mobba. Men klarte du ikke tenke selv da du mobba? var det først i voksen alder du forsto at det var galt? Merkelig. og ikke kom her å si jeg er på vei til å bli no mobber, det siste jeg vil være er å bli forbinda med en mobber. Og det er akuratt det dere x-mobbere kommer til å bli forbinda med resten av deres liv av de som så dere mobbe og av de som ble mobba

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det kan være godt å få det ut når du har båret på det lenge, men om du faktisk sier noe slikt til en som har mobbet deg på barne/ungdomsskolen så risikerer du at vedkommende bestemmer seg for å ta igjen, og da har du det gående på nytt, selv om det nok ikke blir snakk om mobbing slik det var før.

Slår du ned noen kan du bli anmeldt, og da hjelper det ikke å komme med at "Jammen... Hun mobbet meg skikkelig for 10 år siden!". Når man er voksen får det mye større konsekvenser å slå noen.

Høres helt greit ut å nekte å ansette en mobber. Mobberen har nok like lite interesse av å jobbe med deg som du har av å jobbe med vedkommende. Jeg synes heller ikke synd på mobberen om hun mister drømmejobben pga. at det var deg som hadde ansvaret for ansettelse. Det er et resultat av tilfeldige (og kanskje lite gjennomtenkte) ting som har skjedd i fortiden, og mobberen kan være en helt annen person i dag, men må alikevel ta konsekvensen av ting som skjedde for lenge siden.

Jeg har både mobbet og blitt mobbet, men dette er ikke noe jeg går rundt og har dårlig samvittighet for eller har det vondt pga. i dag. Jeg kan jo fortelle deg fra en (tidligere)mobbers perspektiv hvordan jeg hadde reagert på de tingene du vurderer å gjøre. Nå er jeg vel 10 - 15 år eldre enn deg, siden du snakker om videregående, men...

Hadde du forsøkt å slå meg ned hadde jeg tatt igjen med nebb og klør, og vi ville sannsynligvis endt opp med blåmerker begge to. Jeg hadde lagt deg for hat, og gjort alt jeg kunne for å gjøre livet surt for deg, noe som da er et resultat av hva du gjorde for 5 minutter siden, ikke hva som skjedde på barne/ungdomsskolen.

Skrike til mine nye venner at jeg var en mobber hadde ikke gjort meg noe, mine venner er venn med meg fordi de liker den jeg er, og at en tilfeldig person skriker at jeg er en mobber forandrer ikke på det. Folk ville nok stirret mer på deg enn på meg.

Om du hadde kommet bort til meg i butikken og sagt "Hei mobber! osv..". Ville jeg nok tatt igjen med samme mynt, f.eks: "Åh, heisann mobbeoffer Jeg kjente deg ikke igjen uten alle kvisene og den store magen. Jøss, du ser nesten normal ut, jo. Ja, bortsett fra ørene da. De stikker like mye ut som før, ser jeg.". Det du sa ville ikke gått inn på meg, men det jeg sa ville kanskje gått inn på deg. Hadde jeg hatt barn og du hadde sagt noe slikt foran dem, ville jeg forklart dem at du var en mobber, og brukt deg som et eksempel på hvordan man ikke skal oppføre seg. Hadde du sagt hei til meg på en høflig måte, hadde jeg hilst like høflig tilbake.

Om du hadde nektet å ansette meg synes jeg det bare er rett og rimelig. Jeg tenker ikke på hva som har skjedd for mange år siden, men om du fortsatt sliter pga. det, synes jeg det er fint at du har blitt tøff nok til å nekte å jobbe sammen med noen du blir lei deg av å være rundt.

De fleste som mobber har ikke diagnoser eller kommer fra voldelige hjem. De fleste av oss slutter å mobbe når vi er voksne. Det trenger ikke ligge noen dype tanker eller intenst hat bak mobbingen. Kanskje var du svært irriterende, kanskje hadde du et lyte som gjorde deg lett å mobbe, kanskje var du for stille og forsiktig, kanskje baksnakket du meg, og jeg bestemte meg for å ta igjen... Ikke vet jeg, men jeg vet at vi ikke satt og planla hvem vi skulle mobbe. Jeg vet ikke hvorfor andre mennesker valgte å mobbe meg heller, men de ga seg fort når jeg begynte å ta igjen med knyttneven. Da jeg mobbet selv, var jeg bestevenn med skolens største mobbeoffer - fordi jeg faktisk likte henne. Alle som forsøkte å mobbe henne når jeg var der fikk så hatten passet. Alle lo av han sjenerte med de utstående ørene (som ble skikkelig lilla i ansiktet når vi nevnte det), men ingen lo av den blide og utadvendte jenta i rullestol. Det er ikke nødvendigvis din skyld at du blir mobbet, men barn er flinke til å peke ut de "svakeste" - altså de som tar seg mest nær av det. Det var jo ikke noe gøy å mobbe de som ikke brydde seg.

Jeg syntes først svaret ditt var litt kynisk, men når jeg tenker over det er det vel sånn holdning man må ha for å ikke dukke under her i verden.

Hvis man er bitter i flere tiår etter man ble mobbet så går man bare glipp av livet. Jeg var bitter og deprimenrt i årevis, men fant ut at det var bortkastet tid. Jeg prøver nå å gjøre de negative periodene så korte som mulig og de positive så lange som mulig. I tillegg så prøver jeg å oppfylle alle mine drømmer. Anbefales ts

[Gjest Uglefot]

Det er ikke mobbing det er hevn. For mobbing er erting OVER LENGRE TID. Å komme bort til en mobber å si til personen "hei mobber" å så er man ferdig er ikke mobbing. Og du vil mest sannsynlig alltid være en mobber for den du mobba. Men klarte du ikke tenke selv da du mobba? var det først i voksen alder du forsto at det var galt? Merkelig. og ikke kom her å si jeg er på vei til å bli no mobber, det siste jeg vil være er å bli forbinda med en mobber. Og det er akuratt det dere x-mobbere kommer til å bli forbinda med resten av deres liv av de som så dere mobbe og av de som ble mobba

Og du synes at å hevne seg på noen er en helt grei oppførsel?

Du høres ut som en bitter person.du klarer ikke å se det positive i innlegget til Antlers engang. Du fokuserer kun på det negative.

Du vinner mye på å gi slipp på ting,kunne innse at mennesker faktisk kan endre seg. Dette for din egen del, det blir så mye kosligere å være til om man ikke fokuserer på det negative.

La fortid være fortid.

[The Kitten]

Jeg er i ungdomsårene men godt forsøk

Forsøk på hva? Det eneste jeg forsøkte å si var at du kanskje burde gå videre i livet ditt. Nå fremstiller du deg ikke som et offer, men som en kald og kynisk person.

[Gjest Sobril]

Jeg ble selv mobbet da jeg var liten (nettopp fordi jeg var så liten av vekst den gangen). Vet ikke om det var på grunn av mindreverdighetskomplekser at jeg selv begynte å mobbe en gutt i klassen i slutten av barneskolen. Ufattelig dumt, men jeg var ikke gamle knøttet. Oppsøkte han selv senere i livet og ba om unnskyldning. Det gjorde godt for begge to.

Mobberne er noen jævler som ødelegger for veldig mange, men trøst deg selv med at de med all sannsynlighet ikke har det så innmari godt med seg selv. Det hadde ikke jeg.

[Gjest Caylee]

Og du synes at å hevne seg på noen er en helt grei oppførsel?

Du høres ut som en bitter person.du klarer ikke å se det positive i innlegget til Antlers engang. Du fokuserer kun på det negative.

Du vinner mye på å gi slipp på ting,kunne innse at mennesker faktisk kan endre seg. Dette for din egen del, det blir så mye kosligere å være til om man ikke fokuserer på det negative.

La fortid være fortid.

Hvis noen har gjort noe kriminelt, blir man straffet for det. Syns ikke du at mobbing er en form for kriminalitet? Mange unge tar livet sitt på grunn av mobbing, det er nesten som mord. Og da fortjener mobberen straff.

Det Antlers skrev var det ikke noe positivt i, hele innlegget ble jeg bare kvalm av. At noen kunne finne på å fortelle barna sine at den personen de hadde mobba liksom var mobbern.

Jeg er en postiv person, men mobbing er og kommer aldri til å bli postivt.

[The Kitten]

Hvis noen har gjort noe kriminelt, blir man straffet for det. Syns ikke du at mobbing er en form for kriminalitet? Mange unge tar livet sitt på grunn av mobbing, det er nesten som mord. Og da fortjener mobberen straff.

Det Antlers skrev var det ikke noe positivt i, hele innlegget ble jeg bare kvalm av. At noen kunne finne på å fortelle barna sine at den personen de hadde mobba liksom var mobbern.

Jeg er en postiv person, men mobbing er og kommer aldri til å bli postivt.

Er det noen her som har gitt uttrykk for at mobbing er positivt?

[Gjest Caylee]

Forsøk på hva? Det eneste jeg forsøkte å si var at du kanskje burde gå videre i livet ditt. Nå fremstiller du deg ikke som et offer, men som en kald og kynisk person.

Er du klar over at mobbingen netopp har slutta? Det er liksom bare 5 måneder siden. Jeg hadde skjønt du hadde sagt det vis jeg var 40år og det hadde skjedd for 20år siden. Men det har ikke gått et halvt år engang. Det tar ikke så kort tid å komme over det. Men det aner vel ikke du, siden du mest sannsynlig ikke har blitt mobba

[Gjest Uglefot]

Hvis noen har gjort noe kriminelt, blir man straffet for det. Syns ikke du at mobbing er en form for kriminalitet? Mange unge tar livet sitt på grunn av mobbing, det er nesten som mord. Og da fortjener mobberen straff.

Det Antlers skrev var det ikke noe positivt i, hele innlegget ble jeg bare kvalm av. At noen kunne finne på å fortelle barna sine at den personen de hadde mobba liksom var mobbern.

Jeg er en postiv person, men mobbing er og kommer aldri til å bli postivt.

Så da tar du loven i egne hender med andre ord...er det rett da?? Skulle fattern gått å skutt han som forgrep seg på meg da jeg var barn,ville det ha jevna ut handlingen?

Klarer du virkelig ikke å se det positive i innlegget til Antlers hvor h*n innrømmer sine feil? Det er jo noe av det største man kan gjøre når man har gjort noe galt.

Ingen som sier at du skal synes at mobbing er noe positivt. Men det er DU som velger å sitte å plage deg selv med disse tankene.

[Antlers]

Det er ikke mobbing det er hevn. For mobbing er erting OVER LENGRE TID. Å komme bort til en mobber å si til personen "hei mobber" å så er man ferdig er ikke mobbing. Og du vil mest sannsynlig alltid være en mobber for den du mobba. Men klarte du ikke tenke selv da du mobba? var det først i voksen alder du forsto at det var galt? Merkelig. og ikke kom her å si jeg er på vei til å bli no mobber, det siste jeg vil være er å bli forbinda med en mobber. Og det er akuratt det dere x-mobbere kommer til å bli forbinda med resten av deres liv av de som så dere mobbe og av de som ble mobba

Du kan kalle det hva du vil, men du skriver jo i ditt første innlegg om alt det slemme du kan tenke deg å gjøre mot de som mobbet deg før. Du ønsker å fornedre, være voldelig og å såre de. Hva gjør det deg til? Jeg er enig i at det må pågå over tid for å kunne kalles mobbing i ordets rette forstand, men det du har lyst til/planlagt å gjøre er like ille, om ikke mye verre enn hva barn som mobber gjør. Om du gjør det èn gang, så er du liksom fortsatt en uskyldig og snill person? Tror ikke det, gitt, da er du faktisk like ille selv - eller verre, siden du gjør det som en voksen person med vilje og viten. Jeg forstår ønsket om å ta igjen, men det burde du heller gjort da du ble utsatt for mobbingen. Jeg kan ikke komme løpende i dag - 20 år etter det skjedde - for å slå ned han som spente bein for meg så jeg falt og knuste tanna mi.

Du misforstår når du sier jeg forsvarer mobbing. Jeg forsvarer det ikke, men jeg vet hvor lett det er å mobbe noen (eller å bli mobbet, for jeg har vært på den siden også). Mobbing er faktisk helt naturlig! Forstår vi ikke det, blir det vanskelig å lage gode tiltak mot det. I visse tilfeller er det grunner til at barn mobber, men helt normale barn fra gode hjem kan også mobbe, bare fordi det er gøy, eller at det tilfeldigvis blir sånn. Det er normalt å ikke like alle, det er normalt å rotte seg sammen, og det er normalt at noen blir stående utenfor. Bare fordi noe er normalt, betyr ikke det at vi ikke skal bekjempe eller begrense det.

Jeg synes ikke det er greit at barn blir mobbet dag etter dag og har det vondt pga. det. Man skal gjøre noe med det, men det er de voksne som først og fremst må ordne opp i det, ikke barna. Da jeg selv var barn tenkte jeg ikke på hvor vondt det var for de som ble mobbet. Selv ikke etter foredrag og sørgelige historier om mobbeoffer. Jeg syntes synd på personen som ble mobbet om det var en jeg likte, om det var en uvenn var det ikke så nøye, liksom. Det er viktig å snakke om mobbing, og fortelle hva det kan gjøre med et menneske. Det er viktig at skolen sier tydelig i fra at mobbing ikke er tillatt. Det er viktig at foreldrene forteller barna at de ikke vil ha noe av at barnet mobber andre, men det stopper liksom opp der. Det er noe som mangler - KONSEKVENSER! Den eneste konsekvensen i dag er at mobbeofferet må bytte skole, noe jeg synes er helt sykt. Vi trenger skikkelige konsekvenser - som at barn får inndratt sine privilegier om de gjentatte ganger plager andre. Totalforbud mot å delta på fritidsaktiviteter, ris på rumpa, trussel om bank fra mobbeofferets famile. Det er ting som faktisk kan få slutt på mobbingen. Det bør være en god blanding av informasjon om mobbing og trussel om konsekvenser. Det nytter ikke å forstå seg ihjel på hverken mobber eller mobbeoffer. Vil vi ha slutt å mobbing må vi ta ibruk kraftigere skyts enn vi gjør i dag.

Du spør om det var først i voksen alder jeg forsto at jeg gjorde noe galt. Både ja og nei. Jeg visste selvsagt at det ikke var hyggelig å bli mobbet. Det opplevde jeg jo selv.Det jeg ikke visste var hvor utrolig vondt det kunne være for de som ikke turte å ta igjen. At det kunne påvirke livet deres i voksen alder. At mennesker kan velge å ta sitt eget liv pga. det. Om jeg så ble fortalt alt dette, helt konkret, ville jeg ikke sett sammenhengen med det jeg gjorde - fordi jeg var et barn som bare gjorde det mange andre barn gjorde. Som barn er det lettere å forstå at noe er galt om man får trussel om konsekvens - "Å ja, det er altså såpass fy-fy at jeg får ris hvis jeg gjør det". En tiåring vil sjelden være istand til å se at en tyveåring som tar livet av seg gjør det pga. at alle sier han har pizzatryne (litt satt på spissen, selvsagt).

Jeg beklager, men alt du sier i denne tråden viser at du både er i stand til, og faktisk planlegger å gjøre akkurat det samme som ble gjort mot deg. Du kan gjemme deg bak unnskyldningen om at å gjøre det bare èn gang ikke er så nøye, men du er ikke det hakk bedre enn en mobber. Du er fortsatt ung, så det er stor sjanse for at du ser annerledes på det om noen år. Det er naturlig at du ikke har noe til overs for de som mobbet deg, men som voksen vil du forhåpentligvis se at det ikke fører noe godt med seg å ta hevn for noe et barn gjorde mot deg for mange år siden.

[The Kitten]

Er du klar over at mobbingen netopp har slutta? Det er liksom bare 5 måneder siden. Jeg hadde skjønt du hadde sagt det vis jeg var 40år og det hadde skjedd for 20år siden. Men det har ikke gått et halvt år engang. Det tar ikke så kort tid å komme over det. Men det aner vel ikke du, siden du mest sannsynlig ikke har blitt mobba

Jeg kunne vel ikke vite hvor lenge det var siden?

Til din informasjon så ble jeg faktisk mobbet i seks år på barneskolen. I ettertid har jeg gått i klasse med mange av mobberne på videregående, og t.o.m jobbet med flere av dem. Vet du hva jeg fant ut?

At folk forandrer seg.

[AnonymBruker]

Er du klar over at mobbingen netopp har slutta? Det er liksom bare 5 måneder siden. Jeg hadde skjønt du hadde sagt det vis jeg var 40år og det hadde skjedd for 20år siden. Men det har ikke gått et halvt år engang. Det tar ikke så kort tid å komme over det. Men det aner vel ikke du, siden du mest sannsynlig ikke har blitt mobba

Det er riktig, det tar oftest veldig mange år å komme over det samme hvor mye man ønsker å bli ferdig med det og gå videre. Jeg synes du skal være veldig stolt av deg selv for at du holdt ut. Det trengs det en enorm styrke å gjøre, særlig hvis man ikke har opplevd å få støtte fra en eneste sjel.

[Gjest Caylee]

Du kan kalle det hva du vil, men du skriver jo i ditt første innlegg om alt det slemme du kan tenke deg å gjøre mot de som mobbet deg før. Du ønsker å fornedre, være voldelig og å såre de. Hva gjør det deg til? Jeg er enig i at det må pågå over tid for å kunne kalles mobbing i ordets rette forstand, men det du har lyst til/planlagt å gjøre er like ille, om ikke mye verre enn hva barn som mobber gjør. Om du gjør det èn gang, så er du liksom fortsatt en uskyldig og snill person? Tror ikke det, gitt, da er du faktisk like ille selv - eller verre, siden du gjør det som en voksen person med vilje og viten. Jeg forstår ønsket om å ta igjen, men det burde du heller gjort da du ble utsatt for mobbingen. Jeg kan ikke komme løpende i dag - 20 år etter det skjedde - for å slå ned han som spente bein for meg så jeg falt og knuste tanna mi.

Du misforstår når du sier jeg forsvarer mobbing. Jeg forsvarer det ikke, men jeg vet hvor lett det er å mobbe noen (eller å bli mobbet, for jeg har vært på den siden også). Mobbing er faktisk helt naturlig! Forstår vi ikke det, blir det vanskelig å lage gode tiltak mot det. I visse tilfeller er det grunner til at barn mobber, men helt normale barn fra gode hjem kan også mobbe, bare fordi det er gøy, eller at det tilfeldigvis blir sånn. Det er normalt å ikke like alle, det er normalt å rotte seg sammen, og det er normalt at noen blir stående utenfor. Bare fordi noe er normalt, betyr ikke det at vi ikke skal bekjempe eller begrense det.

Jeg synes ikke det er greit at barn blir mobbet dag etter dag og har det vondt pga. det. Man skal gjøre noe med det, men det er de voksne som først og fremst må ordne opp i det, ikke barna. Da jeg selv var barn tenkte jeg ikke på hvor vondt det var for de som ble mobbet. Selv ikke etter foredrag og sørgelige historier om mobbeoffer. Jeg syntes synd på personen som ble mobbet om det var en jeg likte, om det var en uvenn var det ikke så nøye, liksom. Det er viktig å snakke om mobbing, og fortelle hva det kan gjøre med et menneske. Det er viktig at skolen sier tydelig i fra at mobbing ikke er tillatt. Det er viktig at foreldrene forteller barna at de ikke vil ha noe av at barnet mobber andre, men det stopper liksom opp der. Det er noe som mangler - KONSEKVENSER! Den eneste konsekvensen i dag er at mobbeofferet må bytte skole, noe jeg synes er helt sykt. Vi trenger skikkelige konsekvenser - som at barn får inndratt sine privilegier om de gjentatte ganger plager andre. Totalforbud mot å delta på fritidsaktiviteter, ris på rumpa, trussel om bank fra mobbeofferets famile. Det er ting som faktisk kan få slutt på mobbingen. Det bør være en god blanding av informasjon om mobbing og trussel om konsekvenser. Det nytter ikke å forstå seg ihjel på hverken mobber eller mobbeoffer. Vil vi ha slutt å mobbing må vi ta ibruk kraftigere skyts enn vi gjør i dag.

Du spør om det var først i voksen alder jeg forsto at jeg gjorde noe galt. Både ja og nei. Jeg visste selvsagt at det ikke var hyggelig å bli mobbet. Det opplevde jeg jo selv.Det jeg ikke visste var hvor utrolig vondt det kunne være for de som ikke turte å ta igjen. At det kunne påvirke livet deres i voksen alder. At mennesker kan velge å ta sitt eget liv pga. det. Om jeg så ble fortalt alt dette, helt konkret, ville jeg ikke sett sammenhengen med det jeg gjorde - fordi jeg var et barn som bare gjorde det mange andre barn gjorde. Som barn er det lettere å forstå at noe er galt om man får trussel om konsekvens - "Å ja, det er altså såpass fy-fy at jeg får ris hvis jeg gjør det". En tiåring vil sjelden være istand til å se at en tyveåring som tar livet av seg gjør det pga. at alle sier han har pizzatryne (litt satt på spissen, selvsagt).

Jeg beklager, men alt du sier i denne tråden viser at du både er i stand til, og faktisk planlegger å gjøre akkurat det samme som ble gjort mot deg. Du kan gjemme deg bak unnskyldningen om at å gjøre det bare èn gang ikke er så nøye, men du er ikke det hakk bedre enn en mobber. Du er fortsatt ung, så det er stor sjanse for at du ser annerledes på det om noen år. Det er naturlig at du ikke har noe til overs for de som mobbet deg, men som voksen vil du forhåpentligvis se at det ikke fører noe godt med seg å ta hevn for noe et barn gjorde mot deg for mange år siden.

Tror du virkelig jeg er så dum at jeg kommer til å slå ned en person? Jeg skrev innlegget får å få ut fustrasjon. Jegt kommer selvsagt til å ta igjen psykisk men ikke fysisk. Og jeg tok igjen da de mobba også, men jeg angrer sykt på at jeg ikke slo han litt hardere -.-

[Gjest Caylee]

Så da tar du loven i egne hender med andre ord...er det rett da?? Skulle fattern gått å skutt han som forgrep seg på meg da jeg var barn,ville det ha jevna ut handlingen?

Klarer du virkelig ikke å se det positive i innlegget til Antlers hvor h*n innrømmer sine feil? Det er jo noe av det største man kan gjøre når man har gjort noe galt.

Ingen som sier at du skal synes at mobbing er noe positivt. Men det er DU som velger å sitte å plage deg selv med disse tankene.

Jeg sier bare jeg mener mobbing burde føre til mere konsekvenser for mobberen enn det gjør. Antlers er tøff som tørr å si at han har mobba, men skal jeg syns han er ordentlig tøff skal ha si unskyld til mobbeofferet.

Jeg plager ikke meg selv ofte med disse tankene, men gjør det innimellom som i dag. Men ikke ofte hvis det er det du tror

[Antlers]

Tror du virkelig jeg er så dum at jeg kommer til å slå ned en person? Jeg skrev innlegget får å få ut fustrasjon. Jegt kommer selvsagt til å ta igjen psykisk men ikke fysisk. Og jeg tok igjen da de mobba også, men jeg angrer sykt på at jeg ikke slo han litt hardere -.-

Ok. Lykke til med den psykiske hevnen, da.

[The Kitten]

Blir du ikke sliten av å bruke så mye energi på hevntankene dine, Caylee?

[Gjest Uglefot]

Tror du virkelig jeg er så dum at jeg kommer til å slå ned en person? Jeg skrev innlegget får å få ut fustrasjon. Jegt kommer selvsagt til å ta igjen psykisk men ikke fysisk. Og jeg tok igjen da de mobba også, men jeg angrer sykt på at jeg ikke slo han litt hardere -.-

Du sier litt imot deg selv her..eller kanskje det handler om at du har forandret deg?

[Gjest Caylee]

Blir du ikke sliten av å bruke så mye energi på hevntankene dine, Caylee?

Jeg har ikke hevntanker, men bare sier jeg vil de skal forstå hva de har gjort.