Hvor hardt er medisinstudie?

[AnonymBruker]

Sånn, når du først har kommet inn. Hvor hardt er det å komme seg igjennom medisinstudium i forhold til andre studier som feks siv.ing ved NTNU?

[Betty2]

Spørs hvor flink du er og hvor lett du tar stoffet. det er en god del lesing som må til, både på norsk og Engelsk, også er det forskjeller på de ulike universitetene, en del har teori og klinikk allerede fra 1 året. mens Eks UIB har ingen pasient kontakt før 3 året. bare tori de 2 første årene.

men uavhengi av hvilke skoler som gjør hva, må du bestå ulike eksamener for å komme videre. det er en fordel om du har intresse for helsefag, anatomi, fysiologi, patologi, kjemi, fysikk, matte, statestikk, og kroppen generelt sett.

[AnonymBruker]

Spørs hvor flink du er og hvor lett du tar stoffet. det er en god del lesing som må til, både på norsk og Engelsk, også er det forskjeller på de ulike universitetene, en del har teori og klinikk allerede fra 1 året. mens Eks UIB har ingen pasient kontakt før 3 året. bare tori de 2 første årene.

men uavhengi av hvilke skoler som gjør hva, må du bestå ulike eksamener for å komme videre. det er en fordel om du har intresse for helsefag, anatomi, fysiologi, patologi, kjemi, fysikk, matte, statestikk, og kroppen generelt sett.

Man behøver ikke så mye kunnskap om matte og kjemi...statistikk, vel ja, basis. Pensum på norsk og engelsk er noe de fleste studenter, uansett fag, må regne med.

Det er en stor fordel om du liker mennesker! Gjør du ikke det, kan du bli forsker.

Medisinstudiet er helt greit å komme seg i gjennom, og som mange av oss har erfart gjennom årene: det er sinnsykt mange dårlige leger ved norske sykehus og legesentre. Hvor mange timer skippet de?!

[AnonymBruker]

Jeg går på medisin og synes studiet er veldig hardt! Folk aner ikke hvor mye innsats som faktisk må til for å komme seg gjennom dette studiet. I deler av studiet lever man rett og slett i en boble der man stort sett bare leser og jobber med studiene på andre måter.

Dersom jeg skulle valgt igjen ville jeg nok tenkte enda mer nøye gjennom om det faktisk er verdt det...

[AnonymBruker]

Sånn, når du først har kommet inn. Hvor hardt er det å komme seg igjennom medisinstudium i forhold til andre studier som feks siv.ing ved NTNU?

Er pice of cake når du først har kommet inn. Klarer du å få karakterene som skal til så er medisinstudiet rene ferien i forhold til VGS.

[AnonymBruker]

Jeg syns medisinstudier var MYE hardere enn andre studier jeg har tatt. Jeg gikk i Polen (jeg hadde snitt fra vgs på 5,2 så jeg var ikke veldig svak på videregående) og synes det var veldig hardt. Vi hadde Gray's for students og Netter-atlaset første året og fikk stort sett 2 uker per kapittel, altså f.eks. to uker på abdomen, og da måtte vi kunne svare på spørsmål av typen "Går den og den venen under den arterien og over den branchen? Eller under arterien og branchen? Eller over arterien og under branchen men til venstre for noe annet" osv. Vi måtte altså pugge alle detaljer fra boka og huske bildene godt, hvor alt lå i forhold til hverandre og klare å finne det og forklare om det på liket. Hvis det f.eks. var bilde av hvordan en vene gikk, måtte vi huske hva den lå i relasjon til (til venstre for det, to cm over det, så kommer det en branch av venen på nivået til den ryggvirvelen...) I tillegg hadde vi kjemi, biofysikk, histo, bio, nursing, polsk... Det ble ikke tid til noe annet enn å lese. Anatomiprøvene var stort sett på lørdag morgen, og resten av helga ble også brukt til lesing. Alt skulle gjøres så fort, så andreklassingene husker ikke anatomien de gjorde i første. Jeg syns det var et helvete. Det hjelper å være en visual learner og å være en realfagsperson.

[AnonymBruker]

Klarer du å få karakterene som skal til så er medisinstudiet rene ferien i forhold til VGS.

VGS var ferie. Pensum der er så lite at jeg i alle fall brukte svært lite tid på skolearbeid. Det var da jeg begynte på medisin at kjøret virkelig begynte...

Mang en medisinstudent har "lest seg ihjel" eller blitt helt utbrent i løpet av studiet, og det er ikke uten grunn.

[AnonymBruker]

Jeg hører det er slik at hvis man stryker på flere eksamener eller ønsker å utsette dem så blir man kastet ut av studiet. Stemmer dette?

[AnonymBruker]

Det er nok en myte at medisinstudiet er det tyngste studiet. Det er på ingen måte noe latmannsliv, men det finnes et hav av andre studier som er minst like krevende.

Selv har jeg studert ved både høgskole og universitet, og forskjellen mellom de to studiene var enorm. På det ene studiet leste jeg minimalt, men skled gjennom uten problemer, mens på det andre studiet hadde jeg så og si ingen fritid. Og dette var et åpent studium, som ikke krevde gode karakterer for å komme inn (kan røpe at det var et matematisk/naturvitenskapelig studium ).

Generelt er folk av den oppfatning at akkurat deres studium er mye hardere enn andres, men sånn vil det vel alltid være

[Daniel84]

Medisinstudiet er haaardt... !

[Betty2]

Jeg hører det er slik at hvis man stryker på flere eksamener eller ønsker å utsette dem så blir man kastet ut av studiet. Stemmer dette?

å stryke på eksamen vil ikke si direkte utkastelse, men det vil gjerne ha konsekvenser som at mann ikke kan fortsette i alle fagm før gjeldende eksamen er bestått. men hvis mann stryker på samme eksamen flere ganger, så må mann over veie om mann skal fortsette og legge vekt på hvor mye tid og energi som skal legges i.

å utsette eksamener går ann i flere fag. men mann må gjerne tat ut permisjon for å få det innvilget, her har universitetene ulike regler og betingelser.

[AnonymBruker]

I Oslo har man to sjanser. Stryker man på begge disse må man vente et halvt år, før man får en siste sjanse til å bestå eksamen. Klarer man det ikke da, så er man ute av studiet.

Man får ikke fortsette på studiet før alle eksamener er bestått, så det går ikke an å ha "hengefag" når man går på medisin.

[lizzie88]

I Oslo har man to sjanser. Stryker man på begge disse må man vente et halvt år, før man får en siste sjanse til å bestå eksamen. Klarer man det ikke da, så er man ute av studiet.

Man får ikke fortsette på studiet før alle eksamener er bestått, så det går ikke an å ha "hengefag" når man går på medisin.

Slike strykregler er det vell stortsett på de aller fleste universiteter og høgskoler her i landet...

[AnonymBruker]

Slike strykregler er det vell stortsett på de aller fleste universiteter og høgskoler her i landet...

Det varierer da mye! Ved for eksempel sivilingeniørstudiene ved NTNU har man ubegrenset antall sjanser for å bestå et fag. I tillegg kan man for eksempel stryke i to fag i 1. semester og fortsette helt til og med tredjeåret, men faget må være bestått før man kan begynne på 4. år. Ganske mye "slackere" i mine øyne.

[lizzie88]

Det varierer da mye! Ved for eksempel sivilingeniørstudiene ved NTNU har man ubegrenset antall sjanser for å bestå et fag. I tillegg kan man for eksempel stryke i to fag i 1. semester og fortsette helt til og med tredjeåret, men faget må være bestått før man kan begynne på 4. år. Ganske mye "slackere" i mine øyne.

jeg sa stortsett, ikke alltid. Så jeg har ikke sagt at det er sånn på alle plasser.

[Independent_]

Sånn, når du først har kommet inn. Hvor hardt er det å komme seg igjennom medisinstudium i forhold til andre studier som feks siv.ing ved NTNU?

Dette er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Fordi det kommer helt an på deg som person. Jeg søkte først på medisin og kom inn (ikke i Trondheim), men valgte en annen studieretning istedet. Dette hadde ingenting med selve studiet å gjøre, men arbeidsmarkedet etterpå og hvordan det er regulert.

Det er ikke sånn at når man først har kommet inn på studiet, kan man gå en solskinnstur i parken de neste 5 årene. Det er hard jobbing hele tiden, og man må ta det steg for steg. Man kan heller ikke bare skippe over et tema eller en del, siden mye innen medisinen er bygget oppover. Med andre ord må du være veldig selvstendig og kunne lese mye utenfor forelesingene. Jeg vet ikke om du har realfagskompetanse? Du bør i alle fall ha fått med deg det meste fra kursene du hadde på skolen, da mye av studiet også bygger på det. Samtidig så tror jeg at medisinstudiet er veldig morro for den som er interessert, og ganske kjedelig for den som ikke er interessert. Man bør være nøyaktig, tålmodig og ikke være fisefin.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg tror det varierer veldig, men det er vel litt feil om man synes det er altfor enkelt også? Har en kompis som sluttet på medisin og begynte på jus, og han mener jus er 10x hardere, men det kommer nok helt ann på hvilke forutsetninger man har.

[bttb]

Det varierer da mye! Ved for eksempel sivilingeniørstudiene ved NTNU har man ubegrenset antall sjanser for å bestå et fag. I tillegg kan man for eksempel stryke i to fag i 1. semester og fortsette helt til og med tredjeåret, men faget må være bestått før man kan begynne på 4. år. Ganske mye "slackere" i mine øyne.

Dette kommer vel av at det er ganske mange som stryker (og om det er fordi studentene er "slacke" som du kaller det, eller fordi studiene/fagene er harde kan jo diskuteres). Men Gløshaugen hadde ikke fungert om 40% + av studentene måtte gå om igjen, bare første året (det er opp mot 40% stryk i feks matte 1, og det er jo en del som stryker i andre fag også).

[Gjest sirik]

Sånn, når du først har kommet inn. Hvor hardt er det å komme seg igjennom medisinstudium i forhold til andre studier som feks siv.ing ved NTNU?

Det er et hardt studie, den teoretiske biten er ikke det verste, men all obligatoriske undervisningen og alle de praktiske ferdighetene du må kunne...et veldig praktisk yrke.Jeg sluttet på medisinstudiet i Norge etter mange år fordi jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det.

[Nienna83]

Det er et hardt studie, den teoretiske biten er ikke det verste, men all obligatoriske undervisningen og alle de praktiske ferdighetene du må kunne...et veldig praktisk yrke.Jeg sluttet på medisinstudiet i Norge etter mange år fordi jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det.

Gidder du kutte ut "copy and paste" innlegget ditt hele tiden? Utrolig slitsomt når det er i hver bidige tråd om medisinstudiet. Tror vi har fått med oss hva din mening er nå.