Hvem tar initiativ til sosiale aktiviteter i et forhold?

[Bernina]

I tråden "Har dere lister på hva dere ønsker i en framtidlig kjæreste?" på singelforumet har det kommet opp uttalelser om hvorvidt det er mannen eller kvinnen som tar initiativet til sosiale aktiviteter i et forhold.

Vi snakker alt fra ferier, konsert, fotballkamp, middagsselskap, fest og gå ut på byen.

Og hvem inviterer man? Hans venner, hennes venner eller felles?

Hvem tar intitiativ og hvem bestemmer hvem man er sammen med?

[Gjest Gjest]

For et merkelig spørsmål. I et forhold er det jo ikke regler om hvem som tar initiativ til hva. Det er ideelle er jo selvfølgelig om det er noenlunde likt fordelt. Men man går ikke og teller på slike ting.

I starten derimot, før man er blitt sammen, er det en del som foretrekker at mannen tar initiativ de første gangene, fordi noen liker at det er mannen som kurtiserer for å få henne. Men dette har jo også jevnet seg litt ut i vår tid, da det er mange damer som også tar initiativ i begynnelsen.

[Steinar40]

Meget interessant tema!

[Bernina]

For et merkelig spørsmål.

Egentlig enig i at det er merkelig.

Men "noen" påstår da at det kun er kvinnen som tar initiativet til det sosiale. Ja, at hun til og med bestemmer.

Jeg synes det er rart for i mine forhold har det alltid vært noe vi begge har tatt initiativ til. Er jeg da veldig unik og spesiell, er mennene jeg har vært sammen med veldig spesielle eller????

[Gjest wild bird]

Min erfaring er at det er likelig fordelt. I de forholdene jeg har vært i, har begge tatt initiativ til sosiale aktiviteter. Her tar vi begge initiativ, hvert fall. Har jeg lyst til noe, foreslår jeg det. Har han lyst til noe, foreslår han det.

[Krill]

Som person er jeg en type som tar mye initiativ. I jentegjengen er det ofte jeg som forslår at vi skal finne på noe - på jobben arrangerer jeg sosiale sammenkomster og jeg elsker å invitere.

I forhold har det også vært slik , men noen ganger har mannen vært like mye på og foreslått at vi skulle invitere, eller finne på noe morsomt.

TIl tider er jeg LEI av å være den som tar initiativ men jeg tror de som kjenner meg har blitt litt bortskjemte..

Jeg skulle gjerne møtt en fyr (eller noen nye venner..) som kunne dra meg hit og dit og tatt litt initiativ fra meg, - Så det blir litt begge balanse. Det er hyggelig å bli invitert og det er hyggelig å bli overrasket. Ikke bare være arrangøren..

[AnonymBruker]

Fordi vi har etablert oss på min manns hjemsted er det naturlig at vi har mest omgang med de som opprinnelig var hans venner. Nå også mine venner.

Vi blir invitert til venner og vi inviterer til oss. Ettersom mannen min er en glad hobbykokk er det oftest han som finner på at vi skal invitere folk hjem til oss på middag.

Mannen min har en kameratgjeng som har holdt sammen fra de var barn og nå er det slik at vi damene til alle disse kameratene også har blitt venninner. Men det virker som om det er mennene her som oftest finner på at vi skal møtes.

Mannen min kan ofte si til meg at vi er invitert bort til "Per og de" på fredag (fordi Per har invitert) og da drar vi til "Per og de". Også tar vi noen drinker, spiser litt og går kanskje på byen.

Jeg er kanskje mest ivrig på å gå på kino og teater så der er det jeg som tar initiativ. Det er ikke alltid han blir med og det er helt greit.

Ferier er vi glad i begge to og har veldig like ønsker for ferien. Det er ihvertfall ingen av oss som bestemmer over den andre når det gjelder sånne ting.

[AnonymBruker]

Jeg er skikkelig dårlig på å ta intiativ! Er klar over det og syns det er negativt. Er så sjenert, redd for å bli avvist og litt lat (lettere å henge seg på andre). Er litt den passive typen.

I forholdene jeg har vært i har gutten mest vært sjefen. Jeg har ikke turd komme med så mange forslag. Bortsett fra i det første forholdet, da var typen enormt passiv og det var jeg som måtte dra han med.

En balanse er best tror jeg. Men man må og akseptere at noen naturlig er pågangsdrivere, ledere og liker å styre sjappa, mens andre er av den mer forsiktige og passive sorten som heller dilter etter.

[Lizzee]

Fordi vi har etablert oss på min manns hjemsted er det naturlig at vi har mest omgang med de som opprinnelig var hans venner. Nå også mine venner.

Dette har jeg erfaring med også. Utover det så har vi kontakt med mine venner også, ettersom jeg ikke flytta så langt av gårde. Det er naturlig at mine venninner henvender seg til meg om de vil invitere oss på noe. Også snakker jeg med min sambo og vi blir sammen enige om det passer å dra.

Jeg tror vi er ganske likestilt på det å ta initiativ og finne på ting. Det er like gjerne sambo som ringer meg på jobb og spør om vi skal gå på kino og ut og spise etter jobb, som at det er jeg.

Jeg er kanskje mest ivrig på ferieplanlegging og sånt. Men så er jeg utnevnt til "reiseleder" av sambo også. Han er veldig komfortabel med at jeg arrangerer og at han kommer til "dekket bord". Jeg vet nøyaktig hva han vil og ikke vil av ferier og det samfaller veldig med hva jeg vil.

Når det gjelder sosiale aktiviteter utenom parforholdet så er nok jeg hakket mer sosial enn han. Men slik er det vel ofte. Vi damer er nok "flinkere" til å møtes enn hva gutta er. Men det betyr ikke at det ikke skjer at han treffer sine kompiser. Sambo var senest i går på "gutte"-middag.

[Anglofil]

Jeg tar kanskje mest initiativ enn han, men det er greit for meg. Jeg er nok en større pådriver, men han får veldig lyst til når jeg kommer med forslag. Vi har ingen felles venner, mine venner bor langt unna og han har kun kontakt med sine venner innimellom, så da blir det til at vi for det meste finner på ting sammen bare vi to.

Mvh Yvonne

[Steinar40]

Jeg er kanskje mest ivrig på ferieplanlegging og sånt. Men så er jeg utnevnt til "reiseleder" av sambo også. Han er veldig komfortabel med at jeg arrangerer og at han kommer til "dekket bord".

Her traff du spiker'n midt på hodet vettu! hehe

Dette er det ideelle scenarioet for de aller fleste mannfolk

Og det gjelder ikke bare for ferieplanlegging, det gjelder generelt for alt det felles sosiale i et parforhold.

[Gjest wild bird]

Her traff du spiker'n midt på hodet vettu! hehe

Dette er det ideelle scenarioet for de aller fleste mannfolk

Og det gjelder ikke bare for ferieplanlegging, det gjelder generelt for alt det felles sosiale i et parforhold.

Kan ikke du slutte å si at dine meninger er det som gjelder for de fleste mannfolk? De fleste av oss kjenner oss ikke igjen i det du sier, og opplever det motsatte. Ikke bare med nåværende partner, men i tidligere forhold også.

Du er ikke den typiske mann. Innse det snart.

[Steinar40]

Kan ikke du slutte å si at dine meninger er det som gjelder for de fleste mannfolk? De fleste av oss kjenner oss ikke igjen i det du sier, og opplever det motsatte. Ikke bare med nåværende partner, men i tidligere forhold også.

Du er ikke den typiske mann. Innse det snart.

Jeg har aldri påstått at jeg er noen typisk mann (på alle områder).

Og det at du ikke kjenner deg igjen betyr faktisk ikke at dette ikke er typisk for den generaliserte mann.

Endret 6. november 2010 av Steinar40

[Gjest wild bird]

Jeg har aldri påstått at jeg er noen typisk mann (på alle områder).

Og det at du ikke kjenner deg igjen betyr faktisk ikke at dette ikke er typisk for den generaliserte mann.

Det påstår du jo ustanselig.

Og jeg er ikke den eneste som ikke kjenner meg igjen i generaliseringene dine.

[Steinar40]

Det påstår du jo ustanselig.

Og jeg er ikke den eneste som ikke kjenner meg igjen i generaliseringene dine.

Om du kjenner deg igjen eller ikke i en generalisering vil være helt tilfeldig.

[AnonymBruker]

Her var det jeg som tok alt initiativet.

Både når det gjaldt, ferie, de små tingene i hverdagen og alt annet.

Hmm. Skjønner ikke hvorfor eks er eks.

[Steinar40]

Her var det jeg som tok alt initiativet.

Både når det gjaldt, ferie, de små tingene i hverdagen og alt annet.

Hmm. Skjønner ikke hvorfor eks er eks.

Hva mener du egentlig med den siste setningen?

[Envy]

Det er et spørsmål som ikke har noen fasit. Det mest naturlige vil vel være at begge bestemmer litt hver. Her avtaler og bestemmer sambo når vi skal finne på noe sammen med hans venner, og jeg avtaler og bestemmer når vi skal finne på noe med mine venner. Dette fungerer veldig fint for oss. Når det gjelder aktiviteter som vi to skal finne på alene er det også ganske 50/50, selv om jeg kanskje føler at jeg er mer pågående enn han når det gjelder planlegging av turer og ferier for oss to, men det fungerer altså godt for oss

[Gjest Airi]

I tråden "Har dere lister på hva dere ønsker i en framtidlig kjæreste?" på singelforumet har det kommet opp uttalelser om hvorvidt det er mannen eller kvinnen som tar initiativet til sosiale aktiviteter i et forhold.

Vi snakker alt fra ferier, konsert, fotballkamp, middagsselskap, fest og gå ut på byen.

Og hvem inviterer man? Hans venner, hennes venner eller felles?

Hvem tar intitiativ og hvem bestemmer hvem man er sammen med?

Her er det han som tar mest initiativ, men jeg er stort sett med på det han foreslår. Han er veldig impulsiv av seg, mens jeg stort sett bare svever etter.

[Lizzee]

Her traff du spiker'n midt på hodet vettu! hehe

Dette er det ideelle scenarioet for de aller fleste mannfolk

Og det gjelder ikke bare for ferieplanlegging, det gjelder generelt for alt det felles sosiale i et parforhold.

Hos oss gjelder det KUN ferieplanleggingen - dvs. den som foregår til utlandet og innebærer hotell, flyreiser osv. Drar vi på hytta kan jeg love deg at mannen her tar initiativet.

Alt annet av felles sosialt ønsker han å være totalt involvert i og/eller tar initiativet til selv. Det er absolutt ikke det ideelle scenarioet hans å bare "dilte med".

Men altså.... det vil jo alltid være en eller annen ting man er glad for å slippe å gjøre eller man sterkt ønsker å gjøre. Min mann liker ikke å sitte på nettet og lete etter flybilletter og hotell. Jeg liker det. Derfor er det min jobb.