Hvordan var det å bli stemor for deg?

[Gjest LilleLy]

Jeg lurte på ste-mødre kan fortelle hvordan de opplevde det å bli dette.. Altså i begynnelsen og hvordan det har gått videre..? Jeg har kommet inn i den situasjonen og sliter litt å finne min rolle liksom. Dette er vanskelig. Jeg er relativt ung og er stemor til 2..

Hvordan gikk det for dere? Hvordan går samarbeidet med bio.mor? og hva har vært lett/vanskelig? Noen "heads up" å gi videre til oss som befinner??oss i start fasen av dette nå?

Takk for svar!

[Gjest wild bird]

Her har det gått veldig fint, men så er jeg eldre, har egne barn og jobber med barn, så det spiller jo inn.

Ungene har jeg et kjempegodt forhold til. De syns det er stas å være sammen med meg, vil gjerne fortelle meg ting, ha meg med på aktiviteter osv.

Biomor har jeg egentlig ikke noe forhold til, vi hilser når vi møtes. Ikke noe mer enn det.

Det beste rådet jeg kan gi, er at du er deg selv, prøv å være en positiv voksenperson for disse barna. Prøv å få et forhold til dem på deres premisser, ikke treng deg på, men la ungene komme til deg.

Og støtt deg på far. Snakk med han når det er noe du opplever som vanskelig. Og støtt han i hans oppdragermetoder mens barna er til stede. Skulle du være uenig med ham, ta det opp når dere er alene og kan diskutere det rolig.

[AnonymBruker]

Jeg lurte på ste-mødre kan fortelle hvordan de opplevde det å bli dette.. Altså i begynnelsen og hvordan det har gått videre..? Jeg har kommet inn i den situasjonen og sliter litt å finne min rolle liksom. Dette er vanskelig. Jeg er relativt ung og er stemor til 2..

Hvordan gikk det for dere? Hvordan går samarbeidet med bio.mor? og hva har vært lett/vanskelig? Noen "heads up" å gi videre til oss som befinner??oss i start fasen av dette nå?

Takk for svar!

Jeg er i samme situasjon som deg, TS. Jeg er også relativt ung, og er i ferd med å bli stemor til to. Jeg har det som deg, sliter litt med å finne min rolle, noen ganger føles det som om jeg har en "ikke-rolle", men så er det også sånn at jo mer tid som går, jo mer finner man sin rolle. Forholdet mitt til kjæresten min er ganske ferskt enda, men jeg merker at alt går lettere når jeg etterhvert har tilbrakt mer tid med både kjæresten min og barna. Jeg blir tryggere på meg selv i fht barna og situasjonen, og håper at de blir tryggere på meg også.

Ellers koser jeg meg stort sett masse når jeg er sammen med barna, jeg synes de er herlige, og det er spennende og berikende å få lære dem å kjenne. Innimellom er det også slitsomt, og det har vært utfordrende å få to små barn "kastet i fanget" også Heldigvis så liker barna meg også, og de er såpass små at jeg håper det på en måte er lettere for dem at pappa får en ny kjæreste nå, enn om de hadde vært eldre.

Biomor har ikke jeg noe kontakt med foreløpig, men på sikt vil det bli slik at vi skal kunne treffes osv., og jeg har ikke noe imot å hilse på henne, treffe henne nå og da pga. barna osv. Kjæresten min og eksen har et god forhold seg imellom, og samarbeider bra om barna, og begge to har gått videre med nye partnere. Men utover det ønsker jeg ikke å ha et veldig nært forold til biomor, det blir rett og slett for merkelig.

Det jeg kanskje synes er vanskeligst er det faktum at jeg aldri vil kunne bli nr. 1 for kjæresten min. Barna vil alltid komme foran meg (og sånn skal og bør det jo være, men det er sårt allikevel). Det kan også være tøft at han vil alltid komme til å ha en relasjon til eksen pga barna de har sammen, og det hender det gjør vondt å tenke på det livet de har hatt sammen før, med ekteskap, barn osv. Men det tror jeg er ganske vanlig, at man tenker sånn innimellom

Ellers kan det være litt kjipt de gangene jeg lengter veldig etter å være sammen med kjæresten min og barna, men de skal ha alenetid bare de tre. Barna trenger jo også å få være alene bare med pappaen sin, og vi prøver å ikke la ting gå altfor fort - egentlig for alles skyld! Så tror det er en god idè å ta ting relativt rolig og litt som det kommer - finne løsninger underveis.

Ellers har jeg også jobbet en del med barn fra før av, noe som har hjulpet meg også. Også det med å støtte far med barna mens de er til stede, og heller ta opp eventuelle uenigheter når barna ikke er der, høres ut som en god ting. Noe jeg vil prøve å følge når det blir nødvendig.

Men det aller viktigste jeg prøver å huske på er hvor heldig jeg er som får lov til å bli kjent med den flotte mannen kjæresten min er :rødme: , og i tillegg får jeg den gaven det faktisk er å få to "bonusbarn" på kjøpet. Det er lov tenke positivt også, selv om det helt klart kan være store utfordringer knyttet til det å bli stemor.

[Pastill]

Hei!

Interessant tema. Husker at jeg hadde utrolig mange spørsmål da jeg ble "bonusmamma", og tilgangen på informasjon var minimal. Jeg hadde heller ingen steforeldre-rollemodeller eller -forbilder i nær familie som jeg kunne vende meg til for inspirasjon eller hjelp, og det savnet jeg veldig!

Men jeg brukte mitt nettverk for alt det det var verdt. Snakket mye med min egen mor, som har arbeidet en del med fosterbarn og adopsjon. Det er jo ikke helt det samme, men det er tydelig at mamsen har tenkt igjennom en ting eller to. Hun ga meg et fantastisk godt råd da jeg spurte henne om hvordan jeg skulle være i forhold til barna:

"Du skal bare være deg selv og være grei med ungene"

Så kan man jo selvsagt tolke det å være grei med i ungene i alle mulige retninger. For meg betyr det blant annet at jeg er klar og tydelig i min kommunikasjon når jeg synes barna oppfører seg som de skal, og når de gjør ting jeg ikke synes er i orden. De skal slippe å lure på hvor de har meg.

En bok som også hjalp meg mye, var Andrekoneguiden. Den fikk jeg anbefalt av en venninne som også var blitt bonusmamma. Hun gav meg også et godt råd: Fake it, fake it, fake it 'till you make it!

Jeg tolker ikke dette rådet som et råd om at jeg skal late som om jeg er noe annet enn det jeg er. Jeg forstår hennes råd som en oppfordring til å tenke optimistisk: Forestill deg hvordan du vil ha det sammen med din familie, og oppfør deg som om det allerede er slik, ikke vent på at det skal skje. Tenk positivt og vær overbevist om at dette fikser du.

Kanskje noen av de rådene jeg fikk også kan være til hjelp for deg? Hell og lykke på veien :-)

Pastill