Dina_ Skrevet 11. oktober 2003 #1 Skrevet 11. oktober 2003 En liten kort historie; min forlovede var gift da jeg traff han.. Det var slett ikke et godt ekteskap.. de bodde i hvert sitt land og hadde tilbragt kanskje en måned sammen i løpet av det året de var gift.. da han traff meg skilte han seg fra henne.. Men.. Det må jo bare være et men her ja Men to uker før de var offisielt skilt fikk han kalde føtter og vi brøt opp. Han var aldri sammen med henne i virkeligheten, men snakket mye med henne over telefon o.l.. det tok han tre dager med tenking før han kom tilbake til meg.. men jeg følte aldri at han kom tilbake. Grunnen til at det ble ille mellom han og eks-konen var fordi hun var utro to uker etter at de giftet seg. Men jeg vet at han elsket henne hele veien. Hun var hans første kjærlighet, han var jomfru når de giftet seg osv. Det var spesielt ja, og jeg føler at jeg ikke har det med han. Jeg er nr. 2. Kanskje tåpelig av meg å tenke slik, men jeg er fortsatt såret av det at han ikke visste om vi passet sammen eller ikke.. og mens det foregikk fikk jeg en telefon fra henne.. hun sa de styggeste ting til meg.. og da han kom tilbake til meg sa hun at det kun var fordi hun ikke lenger ville ha han. En liten del av meg tror henne. Jeg tror ikke at han kan elske meg like høyt som han elsket henne.. hva tror dere? er den første kjærligheten så spesiell at ingenting kan måle seg med det noen gang? har dere noen tips til meg, jeg vil jo gjerne slutte å gå rundt og tenke at jeg alltid vil være "second best" for han :D
Joplaya Skrevet 11. oktober 2003 #2 Skrevet 11. oktober 2003 Vel, min første kjærlighet er ikke det minste savnet. Da tenker jeg på kjæreste nr 2 som jeg var sammen med i et par år. Hva er i grunnen første kjærlighet? Første ordentlige forelskelse? Første varige forhold? Hva er et varig forhold? Hvis min første kjærlighet er den jeg var dypest forelsket i. Ja, da savner jeg han. Og sambo kan ikke måle seg med han - dog de er samme person... Kommunikasjon, Dina. Snakk med han. Hvis du ikke vil være nr 2 må du først vite om du er nr 1 eller 2 i utgangspunktet. For å få en visshet i det er det han du må snakke med - om alle dine mistanker, uroligheter, usikkerheter osv. Samtidig bør du ta et oppgjør med deg selv. Hvem skal du stole mest på? Han som du er sammen med fordi du elsker han, respekterer han osv. Eller eksen hans? Hun som en gang var utro, som levde i et annet land osv. Om du ikke klarer stole på at han er helt ærlig med deg, hvor vil da dette forholdet føre uansett hva han måtte si til deg?
Gjest Hilde K S Skrevet 11. oktober 2003 #3 Skrevet 11. oktober 2003 Næh, tenker heller ikke på min første kjærlighet ! Du må stole på han dersom han sier at det er deg han elsker. det er det kjærligheten og livet handler om ; man må tørre å gi seg hen !
Gjest Anonymous Skrevet 12. oktober 2003 #4 Skrevet 12. oktober 2003 Yes, den første kjærligheten vil alltid være helt spesiell! Og som kjent så ruster ikke ekte og gammel kjærlighet, ikke sant. Så på den måten er du nr 2. Men jeg vil jo tro at du allikevel er nummer 1 for han nå. Den siste forelskelsen er jo alltid den største........ Men hva føler DU for han? Og har ikke du også hatt andre menn? Slapp av, dette løser seg på sikt. Gjør det ikke det, ville jeg ha revurdert hele forholdet, for det beviser nok at han ikke har tenkt å glemme henne! Good luck!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå