Misunnet på nær venn

[AnonymBruker]

Dette er ikke basert på noen av de sjalu eller misunnelsestrådene rundt omkring, og jeg håper jeg kan få ærlige svar. Svar som AB om du synes det er ugreit å innrømme ting,jeg er ikke ute etter å dømme.

Har du noen gang vært skikkelig misunnelig på ei nær venninne? Hvordan oppførte du deg da?

[Gjest Gjest]

Er det INGEN som har vært misunnelig på en venn noen gang..??

[Karmosin]

Jeg har. Og det skjulte jeg, vennen min vet det ikke og skal aldri få vite det. Det er ikke greit å vise misunnelse overfor en nær venn.

Jeg var misunnelig fordi a) jeg ville ha det det gjaldt selv og b) mente at hun ikke hadde gjort seg fortjent til det. Jeg mente, og mener fortsatt, at jeg fortjener det det gjaldt mer enn henne. Hun er en god venn, jeg er glad i henne, men jeg er ikke blind for områdene hun skorter på, og det jeg var misunnelig på angår et slikt område.

Men som sagt, hun skal aldri få vite hvor smålig jeg tenkte og forsåvidt fortsatt tenker.

[Gjest Avocado]

Skjuler det. Gleder meg på deres vegne, det er ekte og jeg viser det så godt jeg kan. Misunnelsen stikker bare av og til, mest når jeg er alene og tenker på det. Det legger jeg bort når jeg ser dem. Dette gjelder type store ting, som hva man har oppnådd her i livet, ting jeg aldri kan få.

Når det gjelder småting, slik som f.eks. at jeg også skulle ønske jeg kunne dra på sydenferie, jeg vil også kjøpe meg fine klær.. Slikt sier jeg der og da, er ikke flau over det. Så ler vi av det, blablabla

[Gjest Gjest]

Datteren min blir misunnet og opplever isolasjon og mobbing pga en "venninnes" følelse av å komme til kort... Det er stygt å se hva enkelte gjør for å dukke andre.

[KaDust]

Jeg har alltid skjult det og oppført meg som normalt.

[AnonymBruker]

Jeg er ALLTID misunnelig på venninnene mine. Har jeg en dårlig periode kan jeg ha problemer med å skjule det godt nok, men som regel skjuler jeg det, og når jeg har gode perioder prøver jeg å glede meg på deres vegne.

Å glede deg på de andres vegne vil absolutt være det som til slutt vil gjøre deg selv mest lykkelig. Men ja, det er vanskelig.

Anonym poster: 77745b2493eee5cbcf78ce780be6672b

[AnonymBruker]

Jeg er ofte misunnelig på vennene mine jeg. Det hender ofte at jeg viser det og, men jeg er jo aldri negativ rundt det når jeg gjør det. Jeg er ofte glad på deres vegne. Oftere enn ikke.

Anonym poster: 01d4c3ac5a227822f24868cd519c9c91

[AnonymBruker]

Selvsagt. Alle har vel kjent på den følelsen en eller annen gang?

Noen ganger innrømmer jeg det, feks jeg er misunnelig på en som har uendelig med penger og en garderobe jeg bare kan drømme om. Likevel klarer jeg fint å glede meg på hennes vegne, og vi spøker ofte om disse tingene.

En annen venninne er gravid, etter å ha vært sammen med mannen i to år. Jeg er grønn av misunnelse! Jeg har hatt samboer i fem, og han finnes ikke klar for ekteskap og barn. Dette snakker jeg også høyt om med henne, og prøver ikke å skjule det. Igjen, så gleder jeg meg veldig på hennes vegne, da jeg ser hvor utrolig lykkelig hun er nå.

En tredje venninne er derimot 30, har giftet seg med en rik kar etter veldig kort tid, og har ikke jobbet en dag i sitt liv. Jeg er misunnelig på at hun kan bruke dagene på å dyrke sine hobbyer og interesser uten å måtte bekymre seg for det økonomiske. Dette snakker jeg derimot ikke noe om, da jeg føler meg teit for å være misunnelig på noe så banalt.

Anonym poster: 6d7b7b6ca1054b91bd8127d3bcb927b4

[Gjest Teora]

Jeg er nok litt misunnelig på en venninne, ja. Ikke så mye på det hun har, som på det at hun har motet som skal til å skaffe seg et slikt liv. Motet til å skape kontakter, si at dette kan jeg klare, og å be om en jobb, et verv eller en sjanse til erfaring. Og evnen til å bli husket, være den folk blir sjarmert av, og å bruke kontaktene man får av dette.

Jeg håper jeg klarer å skjule det så godt at hun aldri merker noe, og prøver å skjerpe meg. Men tankene er der av og til. Men, jeg er nok er mest bitter på meg selv som ikke arbeidet hardere med å ikke være den grå musen ingen husker på at også gjorde en god jobb.

[Kjempeliten]

Er nå alltids misunnelig om mine venner opplever noe gøy, har skaffet seg noe kult eller noe. Men jeg unner de fleste det de har fått/opplevd. Jeg oppfører meg aldri negativt, det får jeg ingenting ut av. Og jeg ønsker jo at mine venner skal unne meg ting om jeg en dag opplever/får noe fint.

Gjelder det derimot folk jeg ikke liker i det hele tatt, kan jeg bli litt mer furt fordi jeg kanskje ikke føler de fortjener det. Men jeg gidder ikke blande meg.

[Gjest Gjest]

Nei ikke i voksen alder.

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, så bare på henne og tenkte at det må være fint å være så pen som henne. Gjorde ingenting

Endret 3. mai 2013 av Evilposelos

[Cata]

Ikke sånn skikkelig "supermisunnelig", men jeg må innrømme jeg var misunnelig på flere av mine venner da jeg nettopp var blitt oppsagt fra jobb og "måtte" ut i studier og hybelliv igjen, mens alle andre kjøpte seg leilighet og bodde i pene og ordentlige egne hjem.

Jeg skjulte det som best jeg kunne, for for det første var det ikke deres skyld at jeg mistet jobben og for det annet håpet jeg jo det ville bli min tur også en gang.

[AnonymBruker]

Skal innrømme at jeg av og til kjenner misunnelse, men viser det overhode ikke. Vet at bak masken så har folk det gjerne ikke så bra som jeg går rundt og tror.

Men jeg har ei venninne som jeg føler alltid har vært et hestehode foran meg i alt. Pluss at hun har god og dyr smak. Penger har aldri vært noe problem for henne, hun har arvet gamle, rike onkler hele livet, føles det som. Sjølsagt eier hun sin egen leilighet i et dyrt strøk som hun kjøpte da prisene var lave. God utdannelse og god jobb har hun også.

Selv har jeg flyttet en del, og har vært ute av boligmarkedet en stund. Strever med å komme inn igjen da. Syns det er litt flaut å fortelle henne at jeg leier. Men så trøster jeg meg med at jeg har andre ting som hun ikke har. Så egentlig går det vel opp i opp.

Anonym poster: f13051eb6e0be1d946ea29382660dd80

[Kontormus]

Er misunnelig på mange, men tillater meg ikke å bli påvirket av det i negativ retning!

[Gjest Oblivion]

Ikke så ofte jeg misunner vennene mine -men det er ofte jeg unner dem de det har, og det de opplever.

Jeg er min egen lykkes smed, til en viss grad. Mitt liv har ikke alltid gått min vei, og jeg har slitt mer en mange. Men, det er ikke mine venners feil at mitt liv har gått på en smell de gangene det har skjedd. Det hender at jeg ikke ønsker å oppholde meg i andres verden av lykke når jeg selv har det tungt, da trekker jeg meg heller unna en liten stund og prøver å fokusere på hvordan jeg selv kan oppnå det jeg ønsker, mer enn å sitte å grave meg ned i sjalusi.

Alle blir vel misunnelige i blant, men nei -i voksen alder er det lite sjalusi ute å går fra min side.

[LillaFrosk]

Kan ikke huske å ha kjent noe sterk misunnelse, men tidvis ønsket at jeg også hadde det de hadde.

Men det er ikke noe jeg sier til dem. Prøver så godt jeg kan å være fornøyd med det jeg allerede har, og tar kun opp misunnelsen med meg selv. Er egentlig nesten litt pinlig å være misunnelig..

[AnonymBruker]

Hvordan finner folk igjen disse trådene flere år etter?

Anonym poster: 8fbc12ea160d55eec55f0b51359c8a88

[Havbris]

Kan sikkert være at jeg kjente misunnelse i forhold til noen jenter på ungdomskolen - utseende, populæritet etc, og jeg skjulte det sikkert. Nå - i godt voksen alder er det ingen misunnelse overfor noen. Jeg setter utrolig stor pris på det livet jeg har og føler meg heldig.