Gjør dere noe for søskenkjærligheten

[Gjest meg]

Er vel vanlig at søsken krangler, men gjør dere som foreldre noe for å tilrettelegge før god søskenkjærlighet?

Eller bare forventer dere at barna selv skal være glad i hverandre, på egenhånd?

Hva kan gjøres for å tilrettelegge for god søskenkjærlighet?

[Gjest wild bird]

Som forelder må en lære barna sine empati, omsorg og omtanke. Og selv om søsken krangler, er de glad i hverandre likevel. Søskenkrangling er normalt, og bidrar faktisk til å utvikle sosiale evner de får brukt for i samhandling med andre også.

Det er ingen selvfølge at søsken skal være glad i hverandre kun fordi de er søsken, men veldig mange søsken er glad i hverandre "helt av seg selv". Den eldste syns ofte det er veldig stas å få småsøsken, viser stolthet, omsorg og tar seg av småsøsken. De yngre ser ofte opp til eldre søsken, vil leke med dem, være sammen med dem og være som dem.

Den beste måten å tilrettelegge for søskenkjærlighet er nok å gi minst mulig grunnlag for sjalusi, være rettferdig og gå foran som et godt eksempel.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Enig i at rettferdig behandling er viktig! I min søskenflokk var det MYE forskjellsbehandling fra foreldre, noe som førte til heftig krangling. Heldigvis innså de problemet, og gjorde at grunnlaget for sjalusi nesten forsvant. Litt krangel må en nok regne med, uansett.

[Strix]

Vi var/er alle ganske omsorgsfulle og empatiske av natur vil jeg påstå. Vi ble opplært til å ha resepkt for mennesker, være snille med andre, ikke være stygg med andre, ha egen vilje og mening, ryggrad. Helt vanlige normer som fungerer ganske bra gjennom hele livet.

Vi var som søsken flest og hadde våre diskusjoner, krangler, roping og kjefting noen ganger. Men mindre enn mange av våre venner syns jeg og sjelden alvorlige ting som medførte skader ol. Det lå aldri veldig dypt. Vi gjorde veldig, veldig mye sammen!

Våre foreldre behandlet oss likt, men også litt ulikt pga. aldersforskjellene. Yngstemann måtte respektere at eldstemann fikk lov å være våken lengre etc. De brukte tid på å forklare hvorfor, det har aldri vært rom for sjalusi tror jeg.

Jeg tror våre foreldre har gjort mye for at vi som søsken var/er så glade i hverandre, selv om vi nok hadde vært ganske glade i hverandre av natur også. Jeg føler meg heldig som har de søsknene jeg har!

[cilja]

Vi gjør småting for å styrke søskenkjærligheten ja. For eksempel:

-hvis minsta får en liten ting i butikken, blir hun minnet på at også storebror må få noe. Og da er det stor stas å presentere dette når de to møtes.

-minner på at søskenet også skal ha ordentlig nattaklem (ikke bare mamma og pappa).

-lære barna å ta hver sin tur og å vente på tur.

-si unnskyld og gi klem hvis den ene har vært ufin med den andre.

-dele det man har. Man kan godt låne ut favorittleken en liten stund, for man får den jo tilbake like hel og fin.

osv...