Gå til innhold

Livet med Pittelille


sunflower87

Anbefalte innlegg

Gjest Delphina

Huff da :klemmer:

Oppkast skal ikke komme nå. Må ærlig innrømme at jeg heller vil kaste opp enn å ha halsbrann, men det er meg.

5 små uker og du får møte pittelille. :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei jeg hater det. Mamma sier hele tiden at hun kommer til å gå konkurs før jeg flytter ut, fordi jeg drikker så usannsynlige mengder med melk. Jeg kan lett og uten problemer drikke en liter til dagen :sjenert: Men det er jo pga halsbrannen.

Jeg føler meg annerledes idag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg føler meg annerledes i hele kroppen. Tror ikke det er slik at fødselen plutselig starter i natt, men nå kjenner jeg at hele kroppen min forbereder seg på noe den ikke har gjort før. Det er merkelig å både stå, gå, ligge og sitte. Føles ut som om jeg har en ball liggende slik at dersom jeg sitter på en spesiell måte så sitter jeg på en måte "på" den ballen. Og så er det et press på hele underlivområdet. Nei æsj jeg klarer ikke å forklare det på en god måte. La oss bare konkludere med at det var noe som endret seg inatt, og jeg føler meg annerledes :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delphina

NææææææH!

Gratulerer så mye! :klemmer::danser::hoppe: Vet ikke hva mer jeg kan gjøre for å feire? Riste rompen? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahaha :fnise:

Helt fantastisk! Og nå er jeg superstressa. Nå må jeg jo begynne å planlegge hvordan jeg skal få dette til å gå opp. Herregud, jeg kom inn på masteren :bolledeig: syke, syke dagen! Jeg trodde jo jeg ikke kom inn, så jeg la det hele på is totalt jeg.

Nei jeg må la det synke inn jeg. Dette er jo helt sykt! Plutselig så løste alle bekymringene jeg hadde for fremtidig økonomi seg! :bolledeig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro! Da kommer vi sikkert til å gå uvitende forbi hverandre et par ganger i årene fremover :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, for du kommer vel til å være på UV da, og det er jo der jeg "holder til" :skravle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaa :bolledeig:

Når jeg tenker på det så er dette egentlig det beste som kunne skje. De jobbene jeg kunne få med bare bacheloren er jobber jeg egentlig ikke vil ha, og de jobbene jeg vil ha er jeg ikke kvalifisert for enda pga mangel på erfaring. Jeg ville heller ikke hatt all verdens inntekt på kun bacheloren heller, så nå åpner det seg en helt ny verden for meg. Ikke bare kan jeg søke på jobber som er mye mer interessante og som jeg ønsker å jobbe i, men jeg kan begynne å søke allerede når permisjonen min er overstått. Prøve å få i land en avtale med en arbeidsplass, hvor de betaler meg lønn for så og så mange prosent mot at jeg jobber der så og så mange år under og etter utdannelsen.

Så nå ser jeg en fremtid som er stabil økonomisk, der jeg kan gi Pittelille alt hun trenger i tillegg til å ha mulighet til å kjøpe meg noe eget etterhvert. Kanskje tilogmed uten å være avhengig av å være i et forhold. Jeg liker ikke tanken på å være økonomisk avhengig av andre, og da kom dette helt perfekt!

nå har jeg søkt fullt lån og stipend for hele neste studieår, selv om jeg får permisjonspenger og ytelser pga at jeg er enslig forsørger. Lånet skal rett inn på BSU og sparekonto, og plutselig har tilogmed jeg muligheten til å fylle opp en ganske sulten BSU konto :bolledeig:

Jeg er så glad!! :jubler:

Endret av sunflower87
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg endelig fått finger'n ut. En av to maskiner med babytøy er vasket og hengt opp til tørk :rodmer: Så små og søte klær skal man lete lenge etter :rodmer: Det er det eneste jeg mangler i sykehusbagen, så er det klart for at Pittelille kan melde sin ankomst! :husarbeid:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! :hoppendeglad:

Så deilig å slippe å bekymre seg for økonomi da!

Hvordan skal du gjøre det med barnehageplass og sånn? Jeg har tenkt å studere neste høst og er så redd for å ikke få barnehageplass til da. Er jo den dumme regelen med at barn født før september har rett på barnehageplass, men ikke barn som er født etter dette :murvegg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk :danse:

Ja det er kjempeherlig å vite at nå er økonomien rimelig sikret. jeg er også rimelig sikret jobb når jeg har masteren i boks!

Det første skoleåret må jeg jo bare ta henne med meg på skolen dersom det ikke er noen som kan passe henne. Har en venninne som er dagmamma, så tenker jeg frir til henne av og til. I og med at det er deltidsstudium, så kan jeg fordele fagene litt ut slik det passer best. Så søker jeg henne inn i barnehage fra høsten av neste år. Hvis jeg er heldig så får jeg henne inn i universitetsbarnehagen, noe som hadde vært praktisk. Så får jeg konsentrere meg om å ta flest mulig fag de årene hun går i barnehagen. Alt er avhengig av om jeg får den snille og rolige babyen jeg har bestilt :fnise:

Jeg tenker også at dersom jeg får avsluttet masteren før tiden så er jo det helt perfekt. Når permisjonstiden er omme, kanskje jeg skal søke om overgangsstønad den tiden jeg er student, slik at jeg får konsentrert meg fullt og helt om studiene. Dersom jeg får fullt OS, studielån og de forskjellige stønadene og ytelsene fra NAV, så har jeg jo en rimelig OK inntekt i mnd den tiden det gjelder. Liker ikke så godt tanken på å gjøre meg selv avhengig av NAV, men det er jo bare for en mindre periode slik at jeg klarer meg best mulig på skolen.

Men det er bare funderinger foreløpig. Jeg må se hvordan det blir når den tid nærmer seg, og se hvorvidt jeg har sjanse til å klare meg økonomisk på den planen. Spennende er det ihvertfall :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å kunne ha med seg henne på skolen da :) Høres ut som du har en bra plan både når det gjelder barnepass og økonomi. Håper vi begge får snille babyer jeg :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:jepp: Jeg har reservert meg mot alt som heter kolikk, og jeg har bestilt en baby som vet når hun må være rolig og sove (les. når jeg er på forelesning) :fnise: Så får vi nå se da, om jeg får det som jeg vil :fnise:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikveld har jeg fått et helt nytt perspektiv på ting. Jeg har lest meg gjennom dagboka til en viss frøken her inne, og jeg kjenner jeg er så utrolig heldig som får oppleve det jeg får oppleve. Nilla heter brukeren, og hennes kamp for å få lov til å oppleve det jeg fikk helt gratis uten å egentlig ønske det er utrolig sjelsettende om jeg får bruke et så pompøst ord.

Jeg er ikke typen som gråter når jeg leser. Jeg er egentlig lettrørt, men tidens tann og livet jeg har levd har gjort meg hardhudet og tøff. Litt for tøff innrømmer jeg at jeg er. Det skal så utrolig mye til før jeg viser utad at ting ikke er som de skal. Når jeg opplever noe som er kjipt eller uønskelig, så har jeg en tendens til å tenke "selvfølgelig skjedde dette meg. Karma har jo et horn i siden til meg, det har hun jo vist opptil flere ganger." Det er så utrolig feil å tenke sånn. Når jeg ble gravid, og opptil flere ganger iløpet av denne tiden, så har jeg tenkt at jeg virkelig VIRKELIG ikke ønsker dette. Jeg er ikke klar for dette. Jeg er ikke klar for å oppgi det livet jeg har levd til nå til fordel for alt det et barn innebærer. I dagboka mi har jeg slengt ut eder og galle over hvor urettferdig ting er. Hvor kjipt det er med tanke på bf, bekkenløsning, sykemelding fra jobb og de andre plagene jeg har hatt gjennom de siste (nesten)36 ukene. Helt feil måte å tenke på!

De siste ukene har vært en god omveltning for meg. Jeg har flytta hjem til min mor, noe som har ført til at min sosiale del av livet har krympet inn til omtrent ingenting. Jeg har begynt å sulle meg inn i en likegyldighet jeg egentlig ikke ønsker. Her er det den utrolige Nilla og hennes gripende og såre historie kommer inn. Jeg er så utrolig, ubeskrivelig heldig som får oppleve alt jeg gjør. Selv om jeg har opplevd mye negativt i livet mitt, så har jeg jammen meg opplevd mye som ikke alle er heldig å få oppleve. Og til tross for at jeg ikke planla det, og til tross for at jeg definitivt ikke levde et liv som akkurat fremmet det, så er jeg så heldig at jeg får oppleve å bære et helt liv under mitt hjerte. Jeg får oppleve dette uten den hjerteråe kampen som flere kvinner må igjennom. I tillegg så har jeg en familie og et nettverk av venner som står klar for å hjelpe meg med alt jeg måtte trenge, slik at jeg kan få begynne på en mastergrad og dermed fullføre nok en drøm. I tillegg så har jeg en barnefar som, tross sin usikkerhet, umodenhet og redsel, har sagt at han ønsker å ta en del av dette prosjektet.

Nei du Karma, gi meg bekkenløsning, kvalme, truende tidlig fødsel og alt annet du kan kaste på meg. Ha meg hengende på deg som et horn i sida som plager deg mer enn et vondt langt år. Jeg er en av verdens heldigste uansett jeg. Og jeg er heldig, ikke på tross av men på grunn av alt jeg får oppleve både på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint innlegg du har skrevet :klemmer:

Det er dessverre lett å bare tenke på det negative i livet og ikke verdsette det man har. Jeg vet at jeg må bli flinkere til det ihvertfall. Er jo i noenlunde samme situasjon som deg og ville ikke for alt i verden gå glipp av det mirakelet jeg bærer i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, det er altfor lett å glemme hvor heldig man er, og ikke minst altfor vanskelig å fokusere på det positive. Det har alltid vært en av mine svakere sider. Så kommer det mennesker som Nilla og forteller sine historier, og jeg blir slått av hvor mye man egentlig klarer å takle i livet. At ting egentlig ikke er så galt allikevel, det kunne vært så mye verre.

Jeg skal prøve å tenke frem minst tre positive ting å skrive i hvert innlegg jeg skriver. Det vil tvinge meg til å tenke litt positivt, spesielt nå på slutten når jeg er så vanvittig lei av å gå gravid!

Jeg kan faktisk like gjerne starte nå med en gang!

* Idag har det vært strålende fin sol ute! Det var et deilig avbrekk fra alle de fire siste ukene med omtrent sammenhengende regn! Og siden jeg aldri blir brun om så helvete fryser over så erklærer jeg herved rødt som det nye brunt! :jepp:

* Jeg har begynt å bli ryddig av meg! Det er noe å juble over egentlig, siden jeg alltid har hatet å rydde som pesten. Men nå i det siste rydder og vasker jeg litt hver eneste dag. til og med nå når jeg er alene hjemme, og strengt tatt ikke hadde trengt å gjøre en tøddel før gjengen kommer hjem på mandag. Et aldri så lite innfall av redebygging kanskje? :fnise:

* Det er kun 4 1/2 uke igjen til termin!! :duskedame:

Nå må jeg finne senga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...