finne igjen romantikken når man blir foreldre?

[sjohei]

Samboeren min og meg hadde ikke vært sammen mer enn 3mndr da vi ble gravide, men vi har aldri vært bekymret fordi vi har hatt det så fint hele tiden. Det var fantastisk å bli foreldre, og vi har vært utrolig heldige med en snill gutt, men nå er ikke alt like lett.Junior er i barnehagen og vi er begge i jobb på dagen. Det er fryktelig slitsomt og dette tærer på forholdet.

Samboeren min er veldig trøtt og bruker mye tid på jobb. Det er akkurat som om han bruker all sin energi på jobb,men hjemme er det noe annet. Jeg savner at han kommer og hvisker meg fine ting i øret, holder rundt meg, anerkjenner meg for de kvalitetene jeg har og viser med hele seg at han koser seg i mitt selskap. Dette gjør meg superstresset og det skal ingenting til før tårene triller. Jeg er riktignok håpløs romantiker, men jeg føler man burde vise hengivenhet til hverandre helt til man blir gamle... Det hele gjør meg veldig usikker og mye av mine tanker surrer rundt nettopp dette.Jeg vil jo bare være glad:)

Noen som har hatt samme erfaringer? Tips? Er det en typisk gutte/jente ting?

[Lulilelu]

Det beste ett par som mangler romantikk i hverdagen kan gjøre er å dra på en romantisk ferie i en uke. Komme seg vekk fra jobb, barn og forpliktelser og bare være KJÆRESTER :rødme:

I hverdagen kan man lage fast barnepass en dag i mnd der man går ut, kino, middag eller bare har en romantisk aften hjemme.

Jeg ville snakket med han. Forklart hva du føler, kommet med forslag til hva dere kan gjøre.

I tillegg er det mange ting du kan begynne å gjøre nå. Eks: Sende fine mld når han er på jobb eller kjøpe blomster (mange menn liker faktisk å få blomster).

Ofte blir det også lite sex når romantikken visner litt, at man liksom må planlegge når det skal skje og at man ikke har tid eller energi til lange seanser. Vet ikke om dette er tilfelle hos dere. Men det sexekspertene anbefaler er kjappiser. Da får man denne kontakten som også gjør at romantiske følelser blir sterkere. I tillegg får man tilbake denne tiden når man var nyforelsket, der man overrasket hverandre med å plutselig få veldig lyst.

[AnonymBruker]

Sier og gjør du ting mot ham som du ønsker han skal gjøre mot deg?

[MarianneE]

Jeg kjenner meg igjen i TS.

Men vi har vært sammen i snart 14 år (hvor ble de årene av, tro...) og har ei jente på 3.5 år som har trengt litt ekstra oppfølging og tilrettelegging.

Samtidig var vi i hele fjor på grensa til fattig etter at firmaet han jobbet for gikk konkurs, og vi gikk i 5 mnd med minimalt med penger inn siden jeg var hjemmeværende.

Kanskje er det derfor vi har havnet i "foreldre-fella"?

Vi har det bra sammen, og jeg kunne virkelig ikke tenkt meg en bedre mann.

Men... Jeg savner litt det vi hadde før.

Og jeg ser at jeg ønsker mer romantikk, om jeg kan kalle det for det uten at det høres for klissete ut, enn det han kan gi.

Jeg vet at han elsker meg og vil ha meg, det er ikke der det ligger.

Han er bare ikke "sånn"

Og jeg merket jo at fjoråret satte en skikkelig brems på den kjærlige delen av forholdet.

Vi har barnevakt nå og da, men veldig sjeldent for og gjøre noe bare meg og ham.

Vi har snakket om at det burde vi bli flinkere til, men det var det og sette ord om til handling da...

Jeg har ikke noe råd om komme med, for jeg vet ikke hvordan vi skal løse det selv.

Og den som foreslår at det går jo ann og lage en romantisk kveld hjemme... Joda, men når den ender med at han slår på TV når jeg sitter der og er klar for annet...

Uff, nå føler jeg at jeg sier mye lite pent om han, han er ikke sååå ille!

[Gjest Harriet]

Min erfaring tilsier at man aldri får tilbake den enorme lidenskapen som kjennetegner et nytt forhold. Og man kan ihvertfall ikke sitte passiv og forvente at mannen skal ta initiativet til det.

Vi hadde noen veldig lidenskapelige første år sammen ... men etterhvert så faller livet inn i den daglige tralten med jobb, barn og husstell. Sånn er det bare for de fleste av oss.

Min mann er heller ikke superromantisk med kjærlige meldinger og andre kjærlighetserklæringer. MEN jeg vet hvor jeg har ham - han sier gjentatte ganger at jeg er hans første og største kjærlighet og at om han mister meg så vil han leve alene resten av livet for det er ingen kvinner som rekker meg til anklene engang Ikke akkurat så veldig romantisk - men når det kommer fra ham så føles det faktisk sånn.

Hos oss er det nok jeg som tar mest initiativ til klemming og kjærtegn i hverdagen ... han er mer "tøffe-Tom" kysser og klemmer meg tilbake - men sjelden tar initiativet til det selv. Sånn er han som person og det må jeg bare akseptere. Jeg vet at han elsker meg så høyt en mann kan elske en kvinne og det må jeg tenke på iblant når jeg føler at han svikter i "hverdagsromantikken".

Mannen min jobber offshore og utenlands i lange perioder. Når jeg snakker med ham på telefonen så sier jeg ofte at jeg savner ham og gleder meg til han kommer hjem. Han sier det sjeldent selv .. så det ender ofte med at jeg spør om ikke han også gleder seg til å komme hjem .. "jo, klart det" svarer han da

Jaja - sånn er han og det må jeg akseptere .. vi er alle forskjellige.

Endret 31. oktober 2010 av Harriet

[MarianneE]

Godt sagt Harriet!

Kunne igrunn sagt det samme selv- utenom det med utenlandsjobbing...

Med barn blir det nye tider-på mange måter.

Og selv om man kan ønske seg "mer" er det ikke så dumt det man har heller.

Ihvertfall ikke her i huset!

[litle_my]

Samboeren min og meg hadde ikke vært sammen mer enn 3mndr da vi ble gravide, men vi har aldri vært bekymret fordi vi har hatt det så fint hele tiden. Det var fantastisk å bli foreldre, og vi har vært utrolig heldige med en snill gutt, men nå er ikke alt like lett.Junior er i barnehagen og vi er begge i jobb på dagen. Det er fryktelig slitsomt og dette tærer på forholdet.

Samboeren min er veldig trøtt og bruker mye tid på jobb. Det er akkurat som om han bruker all sin energi på jobb,men hjemme er det noe annet. Jeg savner at han kommer og hvisker meg fine ting i øret, holder rundt meg, anerkjenner meg for de kvalitetene jeg har og viser med hele seg at han koser seg i mitt selskap. Dette gjør meg superstresset og det skal ingenting til før tårene triller. Jeg er riktignok håpløs romantiker, men jeg føler man burde vise hengivenhet til hverandre helt til man blir gamle... Det hele gjør meg veldig usikker og mye av mine tanker surrer rundt nettopp dette.Jeg vil jo bare være glad:)

Noen som har hatt samme erfaringer? Tips? Er det en typisk gutte/jente ting?

Har du prøvd å snakke med ham om det? Kanskje han er veldig sliten? Kanskje han er redd for at han ikke skal greie å "forsørge dere" -det har iallfall min mann tenkt på i perioder, så jeg måtte forklare ham at det ikke var hans plikt. Det er meningen at vi skal forsørge hverandre, ikke bare hans ansvar med andre ord.

Må også innrømme at jeg faktisk "bruker opp" mye av meg selv på jobb, og ikke alltid har så mye å gi når jeg kommer hjem, men dette tenkte jeg ikke over før mannen påpekte det. Og da går det an å "øve seg" slik at den andre ikke føler seg helt avglemt.

Men kortversjonen er altså: Snakk med ham og hør hva han tenker om saken! Lykke til!

[sjohei]

Takk for masse fine svar:) Jeg føler meg absolutt igjen i svarene deres. Min tanke er at selvfølgelig må man akseptere at man er forskjellig og at den nyforelskede lidenskapene aldri kommer tilbake. Det er helt klart, og det er heller ikke det jeg forventer. En av dere spurte om jeg gjør det mot han som jeg vil at han skal gjøre med meg, og det gjør jeg. Jeg skriver koselige lapper, har kjøpt blomster et par ganger, lager middag, gir ham klemmer, sier jeg er glad i ham etc. Vi har pratet om det, eller rettere sagt jeg har. Han er bortreist nå i fem dager, men vi har avtalt å sette oss ned og prate ordentlig når han kommer hjem.

Det er ikke lett med de mennene! Det er forferdelig vanskelig å forholde seg til når han ikke uttrykker hva han ønsker av meg, eller mer generellt hvordan han tenker. Dette skal han prøve å få frem om noen dager til. Jeg gleder meg for da får vi muligheten til å møte hverandre på midten og forstå hverandre:) Han er en flott mann ser dere!

Ellers var det et godt råd å ha en fast "date"-dag i måneden. Vi har vurdert en fast hentedag i uken hvor sønnen vår bli med hjem til besteforeldrene sine. Det åpner jo for litt kjærestetid:)

[Aftensol]

Vi hadde det sånn er periode.. Når vi kom hjem fra jobb så var det minien som var i fokus, og når hun hadde lagt oss så var det nesten komatilstand i sofaen før vi la oss.. Men i det siste har vi blitt flinkere! Vi har fått barnevakt et par ganger for å bare ta oss en kjøretur sammen, kjøp kakao på bensinstasjonen og kjørt og sett på utsikten.. Mye bedre enn kino, for vi har fått pratet sammen

[sjohei]

Det høres jo veldig koselig ut! Skal ha det i tankene! Takk for tipset:)

[MarianneE]

Vi oppdaget igår at en spontan mens barnet har en hvil kan gjøre underverker...

[Gjest TheaH]

Et godt tips for å få mer romantikk og kos er å fjerne tv'n fra stua dersom dette er mulig. Vi har tv'n i loftstua, og sitter bare der å ser på tv når det er noe vi følger med på... Det fungerer helt fint her i huset, vi er vel oppe å ser på tv ca hver tredje kveld. Øvrige ettermiddager/kvelder er vi nede på stua, koser og leker med lillegullet helt til ho skal legge seg, hører på musikk, snakker om alt mulig, koser oss, hopper til køys og spiller til og med brettspill enkelte kvelder. :rødme:

I et tidligere samboerforhold jeg var i var det slik at tv'n ble skrudd på med en gang vi kom hjem fra jobb og skole og den sto på helt til vi la oss. Da ble det veldig lite romantikk og sengekos. Jeg tror det er mange forhold som faktisk blir ødelagt av folks vanvittige tv-seeing. I mitt nåværende forhold har jeg derfor vært bestemt hele tiden på at vi ikke skal ha tv'n i hovedstua; jeg hadde ikke orket et forhold til der man ligger hele kvelden i hver sin sofa, uten å veksle et ord med hverandre, og switcher mellom kanaler for å finne noe å se på!