En merkverdig situasjon

[Evalilja]

Jeg har et snodig forhold til eksen min. Jeg vet mange syns det er rart, helt på trynet. Og på mange måter er det kanskje det.

Han gjorde det slutt med meg for et halvt år siden, (er det faktisk så lenge!!??!!) og han sa det var fordi han ville leve alene. Det ble for mye mas med skiftarbeid og dame som bodde i den lille leiligheten hans osv. Sa det kanskje ikke sånn men samme det. Jeg var knust, men ville ikke gi slipp på han. Jeg ville ha han i live mitt. Han var overlykkelig for selv om et forhold ikke passet var han redd for å miste det fantastiske vennskapet og kjærligheten vi hadde.

Vi har vært en uke i syden sammen, en weekend tur. Og vi har daglig kontakt. På mange måter er det som da vi var sammen. Vi holder ikke rundt hverandre, sexen var fraværende det siste året også så det har aldri skjedd noe sånt.

Når jeg er alene, hjemme med tankene svirrende, så tenker jeg på hvordan det var å være jenta hans. Når vi var kjærester. Ikke hele tiden men innimellom. Når vi er sammen er jeg bare glad for å være i hans selskap... Det er rart og jeg vet det kan endre seg. Jeg kan ikke være hans venn om han finner ei ny. Og jeg vet ikke om han kan være min om det samme skjer meg. Men nå.. nå har vi et flott vennskap og kjærlighet som overgår alt jeg har opplevd før.

For de som leste. Noen som har lignende uvanlige vennskap eller lignende?

[CeeCee]

Du har jo åpenbart fortsatt følelser for fyren. At tankene dine svirrer rundt ham/ dere når du er alene er ikke sunt. Du bør heller være med dine andre venner og forsøke å glemme han. Få han på avstand og reparere hjertet før en evt. ny dame dukker opp og han sender deg ut i kulden. Det kommer til å slå deg i fleisen den dagen det kommer opp, i og med at du ikke er ferdig med ham og fantaserer om at det skal være dere to. Han kommer ikke til å si noe til deg ang. nydama før han må, og da har de to sannsynligvis holdt på en stund. Du vil føle deg sveket og gått bak ryggen på. Nei, gjør noe med det nå før det går før langt, er mitt råd.

[Steinar40]

Enig i at TS sitter fastlåst i en meget uheldig situasjon.

Avhengighet til noe(n) er som regel ikke særlig positivt.

Eneste unntaket jeg kommer på er i ekte kjærlighet der den faktisk fungerer tilfredsstillende for begge parter i praksis.

Endret 31. oktober 2010 av Steinar40

[CeeCee]

Man kan ha kjærlighet mellom to personer uten at det er noe roantisk, Steinar... De er jo venner, men hun har roantiske følelser for ham, og han har bare vennskapskjærlighet for henne. Da blir det en skeiv fordeling som ikke er sunn.

[AnonymBruker]

Enig i at TS sitter fastlåst i en meget uheldig situasjon.

Avhengighet til noe(n) er som regel ikke særlig positivt.

Eneste unntaket jeg kommer på er i ekte kjærlighet der den faktisk fungerer tilfredsstillende for begge parter i praksis.

Du begynner å bli flink til å late som at du ikke er en ungkar som sitter på nettet hele dagen lang steinar.. Gratulerer

[Steinar40]

Man kan ha kjærlighet mellom to personer uten at det er noe roantisk, Steinar... De er jo venner, men hun har roantiske følelser for ham, og han har bare vennskapskjærlighet for henne. Da blir det en skeiv fordeling som ikke er sunn.

Ja, poenget mitt er også at det blir skjevt og ikke gjensidig.

[Steinar40]

Du begynner å bli flink til å late som at du ikke er en ungkar som sitter på nettet hele dagen lang steinar.. Gratulerer

Jeg er ungkar. Selv om jeg ikke er så ung som jeg engang var.

[Evalilja]

Jeg fortalte ikke min historie for å få råd fordi det trenger nok ikke jeg. Men jeg lurte på om det var noen som hadde lignende historier? Og jeg sa ikke at jeg har romantiske følelser for han men at jeg noen ganger tenker på den tiden og det vet jeg han også gjør innimellom. Dette er helt normalt. Så Steinar40 og CeeCee, siden dere har klare råd/svar så må dere vel ha opplevd noe lignende? Vil dere fortelle?

[Steinar40]

Jeg fortalte ikke min historie for å få råd fordi det trenger nok ikke jeg. Men jeg lurte på om det var noen som hadde lignende historier? Og jeg sa ikke at jeg har romantiske følelser for han men at jeg noen ganger tenker på den tiden og det vet jeg han også gjør innimellom. Dette er helt normalt. Så Steinar40 og CeeCee, siden dere har klare råd/svar så må dere vel ha opplevd noe lignende? Vil dere fortelle?

Vel, min innstilling er bevisst helt motsatt av din. Altså at jeg ikke ønsker å ha noe såkalt vennskap etterpå, uavhengig av hva andre måtte ønske seg. Jeg mener det bare skaper problemer.

[Evalilja]

Så da har du ingen erfaringer selv? Hvordan kan du da gi andre råd? Men har du ingen uvanlige vennskap? Det er det jeg undres over.

[Independent_]

Jeg hadde en venn en gang som hadde et lignende forhold til meg. Vi hadde riktignok aldri vært sammen som dere, men vi hadde vært bestevenner i lang tid. Jeg visste aldri at han likte meg på den måten. Han hadde kanskje gitt uttrykk for det, men jeg tenkte aldri på at noe sånt var mulig så jeg overså signalene. Så fikk jeg meg kjæreste, og ting begynte å forandre på seg. Jeg merket at han fikk en negativ holdning overfor meg og så ut til å være mer likegyldig, noe han aldri hadde vært før. Han begynte å være mer sammen med de andre vennene hans og droppet meg, selv om at jeg prøvde å inkludere han i ting selv om at jeg hadde fått meg kjæreste. Etterhvert skjønte jeg at noe var kraftig galt og spurte han hva som foregikk. Da fortalte han meg alt, og det gikk opp for meg for første gang at han faktisk likte meg på en veldig seriøs, men upassende måte.

Etter det pratet vi ut om tingene og jeg fortalte han at jeg ikke så på han på den måten. Han fortalte at han aldri kom til å slutte å se på meg på den måten, men han syns det var godt å prate om det. Etter det fikk vi et like godt vennskap, og vi gikk tilbake til gamle vaner igjen. Han prøvde seg aldri på meg på en upassende måte, eller sa/gjorde noe dumt, så det var fult mulig for oss å være venner selv om at han følte det. Men jeg tror nok at han av og til følte seg trist og deprimert over hele sitausjonen egentlig. Spesielt når kjæresten min også var tilstedet.

[Steinar40]

Så da har du ingen erfaringer selv? Hvordan kan du da gi andre råd? Men har du ingen uvanlige vennskap? Det er det jeg undres over.

Noe særlig merkeligere enn det jeg har opplevd de siste årene, er forhåpentligvis ikke mulig å få til. Men som sagt, jeg vil ikke ha noe som hovedsaklig kompliserer livet mitt. Jeg er egentlig en typisk logiker av personlighet, noe du sannsynligvis ikke er. Tenkte lage en ny tråd om ulike personlighetstyper, så da kan du jo se om du kjenner deg igjen i noe av det.

[Evalilja]

For meg er det ingen logikk i ekskludere mennesker som gir deg glede, spennende diskusjoner og mere kunnskap.

[LetsGetFree]

Høres ut som meg og eksen min.

Var sammen med en fantastisk fyr men de rette følelsene var ikke der fra min side og jeg ble nødt til å avslutte forholdet. Allikevel har vi hatt daglig kontakt og vært bestevenner det siste halvåret, jeg er utrolig glad i ham. Vi kan snakke om alt, har en fantastisk kjemi og felles interesser.

Problemet er at han fortsatt har hatt følelser for meg, og nå som jeg har begynt å date en annen klarer han ikke fortsette vennskapet lenger.

Jeg er knust fordi jeg har mistet en av de viktigste menneskene i livet mitt, men vet nok innerst inne at vennskapet var dømt til å mislykkes når en av partene har følelser for den andre.

Kanskje det hadde funket om jeg ikke hadde møtt noen så tidlig og følelsene hans hadde fått til til å blekne, jeg vet ikke.

[Steinar40]

Høres ut som meg og eksen min.

Var sammen med en fantastisk fyr men de rette følelsene var ikke der fra min side og jeg ble nødt til å avslutte forholdet. Allikevel har vi hatt daglig kontakt og vært bestevenner det siste halvåret, jeg er utrolig glad i ham. Vi kan snakke om alt, har en fantastisk kjemi og felles interesser.

Problemet er at han fortsatt har hatt følelser for meg, og nå som jeg har begynt å date en annen klarer han ikke fortsette vennskapet lenger.

Jeg er knust fordi jeg har mistet en av de viktigste menneskene i livet mitt, men vet nok innerst inne at vennskapet var dømt til å mislykkes når en av partene har følelser for den andre.

Kanskje det hadde funket om jeg ikke hadde møtt noen så tidlig og følelsene hans hadde fått til til å blekne, jeg vet ikke.

Ja, jeg må bare si det - kvinnfolk har i visse situasjoner IKKE vettet som hindrer.

Enhver idiot forstår at et vennskap ikke kommer til å kunne fungere i en slik situasjon.

[Evalilja]

Ja, jeg må bare si det - kvinnfolk har i visse situasjoner IKKE vettet som hindrer.

Enhver idiot forstår at et vennskap ikke kommer til å kunne fungere i en slik situasjon.

For min del er det verdt det. Jeg har det godt i nuet. Hva fremtiden bringer kan ingen si. Selv om jeg mest sannsynligvis vil ta det tungt. Men jeg kjenner han og grunnen til at det ble slutt var fordi han ønsket å være alene. Om han vil finne en annen i nær fremtid er lite sannsynlig. Og vet du. True love never fades. Men den kan forandres

[Steinar40]

For min del er det verdt det. Jeg har det godt i nuet. Hva fremtiden bringer kan ingen si. Selv om jeg mest sannsynligvis vil ta det tungt. Men jeg kjenner han og grunnen til at det ble slutt var fordi han ønsket å være alene. Om han vil finne en annen i nær fremtid er lite sannsynlig. Og vet du. True love never fades. Men den kan forandres

Ja, den (true love) har en tendens til å forandres når den ene finner seg en annen.

Beklager at jeg er såpass brutal, men du trenger å våkne litt opp.

[Evalilja]

Ja, den (true love) har en tendens til å forandres når den ene finner seg en annen.

Beklager at jeg er såpass brutal, men du trenger å våkne litt opp.

Du er ikke brutal. Jeg bare ser på ting annerledes enn deg. Jeg har ikke behov for å våkne opp.

Jeg ser hva du mener og forstår det. Jeg er bare ikke en situasjon hvor jeg kan nekte meg selv gode mennesker i hverdagen.

Og jeg har det godt nå...

[Steinar40]

Du er ikke brutal. Jeg bare ser på ting annerledes enn deg. Jeg har ikke behov for å våkne opp.

Jeg ser hva du mener og forstår det. Jeg er bare ikke en situasjon hvor jeg kan nekte meg selv gode mennesker i hverdagen.

Og jeg har det godt nå...

Jaja, det blir i så fall du som brenner deg på det.

Det er lett å angre etterpå. Når det er for sent.