Er deppa

[AnonymBruker]

I flere år har jeg følt meg deprimert, jeg har aldri fått noen diagnose, men jeg kan nok trygt si at jeg er deppa.

Dette er et resultat av mobbing i skolen, og det var ikke nok at jeg ble deprimert og at selvtilliten min er ødelagt, jeg har lukket meg helt, kan ikke vise følelsene og svakhetene mine for noen.

Dette er faktisk første gangen jeg "åpner" meg frivillig. Jeg har mange venner og familie jeg kunne pratet med, men det kommer jeg aldri til å gjøre for da vil jeg føle meg veldig svak og må lukke meg enda mer, blir redd noen skal bruke det i mot meg og går fort i "forsvarsposisjon".

Ble tvunget til å prate med en psykolog en gang, og ja, jeg lukka meg helt og det kom ikke noe godt ut av det. Så det å "slippe det ut" for noen funker ikke for min del, og det hjelper heller ikke på at vinteren og mørketiden kommer, for da blir det alltid så mye værre!!

Finnes det noe jeg kan gjøre for å komme over det SELV?

[AnonymBruker]

Finnes det noe jeg kan gjøre for å komme over det SELV?

Jeg vil ikke anbefale det.

Det du skriver her som om jeg skulle skrevet det selv for noen år siden. Jeg tenkte på nøyaktig samme måte før. Etter et år med det jeg trodde var å jobbe med meg selv, klarte jeg å være oppegående og "frisk". Det som egentlig hadde skjedd var at jeg dytte alt enda lengre inn og fortrengte alt av følelser. Jeg var arrogant nok til å tro at jeg hadde blitt frisk helt av meg selv, men plutselig kom alt ramlende tilbake og slo meg helt ut.

[AnonymBruker]

Jeg er i omtrent samme situasjon. Stoler ikke på en sjel og har mer eller mindre isolert meg fra omverdenen. Men jeg resonerte meg fram til at jeg var nødt å gjøre noe, så jeg gikk til legen hvor jeg fikk piller. Har nettopp begynt på dem, så vet ikke om de vil virke. Om de virker vil det muligens bli lettere for meg å slappe og og ikke tenke så mye negativt. Det var vanskelig å gå til legen, for jeg greidde ikke sette ord på hva jeg følte syntes jeg. Allikevel ble jeg tatt alvorlig, fikk heldigvis en kjempegrei lege. Har ikke lyst å gå til psykolog.

[Miss Puddel]

Jeg har periodevis vært deprimert, noen ganger har jeg klart å komme over kneika selv, andre ganger har jeg trengt lege og medikamenter, noen ganger også psykolog. De gangen jeg har klart å komme på fote på egenhånd har det vært dyrene mine som har vært min terapi. hest og hund, og den ubetingede kjærligheten jeg får fra dem og det at jeg da har kommet meg ut i naturen med dem har vært tingen for meg. Følelsen av samhørighet med dem, når vi jobber sammen, slik at jeg ikke rir "på" men "med", og det samme med hundene, det er ren terapi for meg. For ikke å glemme den fysiske kontakten, det er jo gjort forsøk som viser at blodtrykket til mennesker synker når de koser med pelskledte venner.

Ønker deg lykke til, og at du enten får mot til å be om hjelp, eller at du klarer det på egenhånd. men jeg tror du vet med deg selv at når du har slitt så lenge som du har nå uten å overvinne depresjonen, så trenger du hjelp, det er bare så himla vanskelig å be om første gangen...

[AnonymBruker]

Jeg tror det henger sammen med at du føler skam over mobbingen og at du føler at å si at du ble mobbet er det samme som å si at det er noe galt med deg (det var ihvertfall sånn jeg tenkte) men det stemmer jo ikke! Prøv å se det utenfra. Hvis du hadde sett et barn bli mobbet, hadde du tenkt at det var noe galt med det barnet? Selvfølgelig ikke. Og når du ser at det barnet er deg som liten, og at du ble offer av ingen eller en ekstremt dårlig grunn, så ser du kanskje at det ikke er noe å være flau over, men en tragisk og urettferdig historie - og at det er de andre som burde være flaue over sin tidligere oppførsel. Når jeg begynte å se ting på den måten klarte jeg å tenke på fortiden uten å bli emosjonell, kanskje det hjelper deg også som et første steg?

Deretter kan du tenke på hvem du kjenner som er mest til å stole på. Kjenner du noen som aldri baksnakker eller latterliggjør andre og som pleier å støtte folk rundt seg? Kanskje noen som har åpnet seg for deg før? Kanskje tanken på å åpne deg for den personen ikke blir så skummel etter hvert.

[AnonymBruker]

TS her, takk for svar folkens