Karisma - negativt eller positivt?

[Steinar40]

Ordet karisma har allerede en definisjon, du trenger ikke finne på en ny.

Hvis jeg ikke er enig med noe som allerede finnes, så klarer jeg å tenke selv.

Du burde prøve det en gang

[Lizzee]

Der er vi enige. Tomt prat blir man ikke imponert av.

Men nå måles vel ikke karisma akkurat på hva man prater om.

For å snu på det - jeg kan bli imponert av mennesker som ikke har karisma. Som er intelligente og har meninger det står respekt av. Men de trenger jo ikke ha karisma og sjarm av den grunn.

Jeg kan bli imponert av en idrettsutøver - og da av vedkommendes idrettsprestasjoner - men selve personen kan jo fremstå som total uinteressant.

Hvis jeg skulle definere hva jeg mener med karisma så er det en kombinasjon av å brenne for en sak og ha evnen og selvtilliten til å fremføre denne saken overfor andre mennesker. Altså i veldig stor grad prating og kommunikasjon, i kombinasjon med fysisk utseende og opptreden.

Det som avgjør om en slik karisma er negativt eller positivt (for andre) vil da være hva den underliggende motivasjonen er og hva saken egentlig dreier seg om.

Og da skal det altså være en svært god sak før jeg lar meg imponere.

For meg er prat og opptreden helt underordnet saken.

Hmmm

Og man kan jo bli imponert over et menneskes evne til å formidle og kommunisere uten at man er enig i det som blir sagt. Og da er det ofte karismaen og talegavene som spiller en rolle.

Men jeg er ikke helt enig med din definisjon Steinar. Man kan brenne for en sak uten å være karismatisk. Man kan ha evnen og viljen til å fremme saken uten å være karismatisk.

Er man karismatisk i tillegg så har man en større evne til å få folk med deg. En større evne til å fremme budskapet sitt. Skape interesse. Man blir interessert i personen som sier tingene også, ikke bare det som blir sagt.

[Gjest Anjelika]

Hvis jeg ikke er enig med noe som allerede finnes, så klarer jeg å tenke selv.

Du burde prøve det en gang

Jeg tror ikke jeg er helt enig i din definisjon av å tenke heller

[Steinar40]

Hmmm

Og man kan jo bli imponert over et menneskes evne til å formidle og kommunisere uten at man er enig i det som blir sagt. Og da er det ofte karismaen og talegavene som spiller en rolle.

Ja. Men dette er skummelt. Derfor må man se bort ifra (igjennom) dette.

Men jeg er ikke helt enig med din definisjon Steinar. Man kan brenne for en sak uten å være karismatisk. Man kan ha evnen og viljen til å fremme saken uten å være karismatisk.

Er man karismatisk i tillegg så har man en større evne til å få folk med deg. En større evne til å fremme budskapet sitt. Skape interesse. Man blir interessert i personen som sier tingene også, ikke bare det som blir sagt.

Ja, og dette er altså uheldig. Saken bør alltid være det viktigste.

[Bernina]

Ja, og dette er altså uheldig. Saken bør alltid være det viktigste.

Men karismatiske mennesker driver jo ikke å formidler ting hele tida da. Man kan treffe dem i settinger hvor de ikke driver å promoterer fanesaken sin også - og også da oppfattes de som karismatiske.

[Steinar40]

Men karismatiske mennesker driver jo ikke å formidler ting hele tida da. Man kan treffe dem i settinger hvor de ikke driver å promoterer fanesaken sin også - og også da oppfattes de som karismatiske.

Tja, da er nok fanesaken deres dem selv tenker jeg

[Bernina]

Tja, da er nok fanesaken deres dem selv tenker jeg

Dust :gjeiper:

Poenget er jo at de ikke GJØR dette - de bare ER!

[Steinar40]

Dust :gjeiper:

Poenget er jo at de ikke GJØR dette - de bare ER!

Årsaken til at denne tråden oppsto var at visse folk her mener om seg selv at de er karismatiske.

Underbygger ikke det da min påstand?

[Bernina]

Årsaken til at denne tråden oppsto var at visse folk her mener om seg selv at de er karismatiske.

Underbygger ikke det da min påstand?

Hvilken påstand?

Ja, visse mennesker virker eller gir inntrykket av å være genuint interessert. Og det kan være virkelig eller falskt.

(det er jeg som har understreket siste setning)

Du har rett. Det KAN være virkelig eller falskt.

For de som bevisst går inn for å være karismatiske og som tar på seg en rolle så er det falskt.

For de som ER karismatiske så er det virkelig.

Du sier jo selv at det KAN være virkelig eller falskt.

Men du bruker mestepartene av innleggene dine på å snakke om det falske. Hva med det virkelige? De menneskene som virkelig er karismatiske.? Og som er ekte og hyggelige mennesker. De driver jo ikke og skrur av og på personligheten sin. De er ikke mennesker som hele tiden skal bevise noe eller oppnå noe hos andre. (Og nå snakker jeg kun om de virkelige - ikke de som spiller eller er falske. Vi kan være enige om at de eksisterer. Men jeg snakker ikke om de nå) De er som de er, oppleves som hyggelige og ekte og sjarmerende, og får andre til å føle seg vel. Og OM de brenner for noe så klarer de å skape begeistring. Men kanskje ikke alltid. Man er jo ikke alltid enig med en som er karismatisk - bare fordi han/hun er karismatisk. Gudene skal vite at jeg ikke alltid var enig med min siste samboer - selv om han var svært karismatisk.

Man kan være sjarmerende og sympatisk, og folk liker å være sammen med en. Man kan være interessant å snakke med. Men man trenger ikke være en som på død og liv skal overtale og ha deg over på "sitt lag". Man trenger ikke være en som lurer andre til å tro ting.

[Steinar40]

Hvilken påstand?

At slike individer er mest interessert i seg selv.

(det er jeg som har understreket siste setning)

Du har rett. Det KAN være virkelig eller falskt.

For de som bevisst går inn for å være karismatiske og som tar på seg en rolle så er det falskt.

For de som ER karismatiske så er det virkelig.

Du sier jo selv at det KAN være virkelig eller falskt.

Men du bruker mestepartene av innleggene dine på å snakke om det falske. Hva med det virkelige? De menneskene som virkelig er karismatiske.? Og som er ekte og hyggelige mennesker. De driver jo ikke og skrur av og på personligheten sin. De er ikke mennesker som hele tiden skal bevise noe eller oppnå noe hos andre. (Og nå snakker jeg kun om de virkelige - ikke de som spiller eller er falske. Vi kan være enige om at de eksisterer. Men jeg snakker ikke om de nå) De er som de er, oppleves som hyggelige og ekte og sjarmerende, og får andre til å føle seg vel. Og OM de brenner for noe så klarer de å skape begeistring. Men kanskje ikke alltid. Man er jo ikke alltid enig med en som er karismatisk - bare fordi han/hun er karismatisk. Gudene skal vite at jeg ikke alltid var enig med min siste samboer - selv om han var svært karismatisk.

Man kan være sjarmerende og sympatisk, og folk liker å være sammen med en. Man kan være interessant å snakke med. Men man trenger ikke være en som på død og liv skal overtale og ha deg over på "sitt lag". Man trenger ikke være en som lurer andre til å tro ting.

Jeg føler fortsatt at karismatisk er et uklart begrep. Det å være sjarmerende, utadvendt og snakkesalig, vil jeg egentlig ikke si er å være karismatisk. Jeg mener altså at en karismatisk person brenner for noe og uttrykker dette med en viss energi og på en viss måte. Men du har kanskje en annen definisjon på hva karismatisk er?

[LilleBille]

Årsaken til at denne tråden oppsto var at visse folk her mener om seg selv at de er karismatiske.

Underbygger ikke det da min påstand?

Eller var det sånn at de hadde blitt beskrevet som det - av andre, og du mener at det bare er selvskryt?

For ingen er jo egentlig karismatiske - hverken Hitler, Martin Luther King eller Ghandi?

Du aksepterer ikke normal ordforklaring - fra ordbøker eller leksikon, lager egne tolkninger av alt - og har jo nok en gang den eneste sannheten - så nei - det underbygger ikke din påstand om at "sånne" er mest interessert i seg selv.

[Steinar40]

For ingen er jo egentlig karismatiske - hverken Hitler, Martin Luther King eller Ghandi?

Det jeg mener er at opplevelsen av hvem som er karismatisk vil være helt individuelt.

Hvis jeg hadde truffet Hitler i hans glansdager så er det sikkert mye mulig at jeg hadde funnet ham karismatisk. Hvem vet?

[LilleBille]

Det jeg mener er at opplevelsen av hvem som er karismatisk vil være helt individuelt.

Hvis jeg hadde truffet Hitler i hans glansdager så er det sikkert mye mulig at jeg hadde funnet ham karismatisk. Hvem vet?

Aner vi en liten bevegelse mot endring av standpunkt her :

Endret 2. november 2010 av LilleBille

[Steinar40]

Aner vi en liten bevegelse mot endring av standpunkt her :klø:

Nope. Jeg har ikke flyttet meg en millimeter her

[Bernina]

At slike individer er mest interessert i seg selv.

....

Jeg føler fortsatt at karismatisk er et uklart begrep. Det å være sjarmerende, utadvendt og snakkesalig, vil jeg egentlig ikke si er å være karismatisk. Jeg mener altså at en karismatisk person brenner for noe og uttrykker dette med en viss energi og på en viss måte. Men du har kanskje en annen definisjon på hva karismatisk er?

Jeg mener at en karismatisk person utrykker seg med energi og på en viss måte NÅR han brenner for noe. Men det er ikke det at han brenner for noe som danner definisjonen.

Og det er heller ikke sånn at når han ikke snakker om det han brenner for så er han bare interessert i seg selv. Det ville vært selvmotsigende. Karismatiske mennesker har jo evnen til å få andre til å føle seg vel, i selskap med karismatiske mennesker føler man at man selv er interessant. Karismatiske mennesker snakker ikke så mye om seg selv men har evnen til å bli midtpunkt fordi de er interessert i andre, og andre blir da interessert tilbake. Sjarmerende, utadvente og hyggelige folk.

Ikke ego. Egoister som bare snakker om seg selv er kjedelig.

[Gjest KateW]

Årsaken til at denne tråden oppsto var at visse folk her mener om seg selv at de er karismatiske.

Underbygger ikke det da min påstand?

Noen spesiell du sikter til? Jeg vil gjerne presisere at jeg aldri har ment meg selv karismatisk.

[Suzy]

Du driver fremdeles og lager dine helt egne definisjoner av allment aksepterte og allerede definerte ord og uttrykk, ser jeg... Ja, ja...

At karisma er lik å tenke på seg selv, syns jeg på sitt beste blir skivebom. Karisma betyr utstråling. At utstråling kan oppleves ulikt er sikkert riktig, men de færreste er uenige i at enkelte mennesker har mer av denne udefinerbare utstrålingen enn andre og at det ikke har noe med sak å gjøre.

For å bruke et eksempel, så ble jeg en gang for mange år siden sendet ut for å intervjue Cowboy-Laila. Jeg var ikke begeistret for oppgaver, ettersom jeg så på henne som en original og raring, som ikke hadde mye å fare med, men jeg skal si jeg tok feil. Hun var utrolig karismatisk, rett og slett. Hun hadde et nærvær og en utstråling som var helt spesiell og å snakke med henne gjorde noe med meg. Øynene hennes var varme, personligheten hennes var stor og nærværet hennes var ekte - hele hennes vesen omsluttet deg når du snakket med henne. Det var i sannhet karisma.

Jeg ser av lenken du har lagt ut at du mener karisma er skjønnhet og talent - jeg mener du har misforstått begrepet eller muligens aldri truffet noen med karisma.

Hadde vært artig om du kunne fortelle et konkret eksempel på ditt møte med det du kaller "såkalt" karisma (og da mener jeg ikke noe du har sett på tv).

Endret 3. november 2010 av Suzy

[Cannavaro]

Jeg har ikke lest hele denne tråden her, men får med meg at det er litt problemer med forståelsen om hva karisma virkelig er.

Gjennom litt research og egne erfaringer så kan karisma defineres som :

En persons personlighet som består av kraftfull sjarme og "magnetisme". Vedkommende har markerte sofistikerte egenskaper i kommunikasjon og evne til å overbevise. Vedkommende bruker deres eksistens og væremåte (uten eksakt tale eller logikk alene) til å sosialisere med andre i en personlig og direkte betydning. Vedkommende kommuniserer og argumenterer effektivt og har en sterk påvirkningskraft. God takt og tone er trenbart, men ikke karisma.

Personer med karismatiske trekk er ofte store ledere, og da blir ofte profilerte presidenter og ledere trukket frem som eksempler (Martin L. King, John F. Kennedy, Bill Clinton, B. Obama, Hitler kan også nevnes). Blant skuespillere er f.eks Marilyn Monroe og John Travolta blitt nevnt.

Lederne får ofte med seg "misjonærer" som bidrar med å formidle et budskap. Dette skjer i positiv og negativ betydning.

Generelt tror jeg personlig at det ikke finnes altfor mange karismatiske mennesker i den store målestokken. Grad av karismatiske trekk kan også diskuteres. Selvfølgelig vil det finnes karismatiske mennesker i alle sosiale lag, men de er like selvfølgelig i et fåtall.

I diskusjonen her om karisma er positivt eller negativt er heller en diskusjon om hvordan man bruker sin karisma eventuelt. Det behøver ikke være udelt positivt heller.

[Gjest Airi Chikako]

Årsaken til at denne tråden oppsto var at visse folk her mener om seg selv at de er karismatiske.

Underbygger ikke det da min påstand?

For det for det første: har du ikke fått med deg at ingen har kommet på helt av seg selv at de er karismatiske? Det har blitt gjentatt i det uendelige at dette er positive kvaliteter vi har fått høre at vi har. Jeg går ut fra at det er Kate W, som du av en eller annen grunn bedriver et personlig korstog mot, du vil til livs, men hennes svar ser det ikke ut som du leser særlig godt, når dette er all informasjonen du får ut av det.

For det andre; nei det underbygger ikke din påstand. At noen omtaler seg selv som karismatiske betyr ikke at karisma ikke finnes/betyr at man er selvopptatt.

Endret 3. november 2010 av Airi Chikako

[Gjest KateW]

For det for det første: har du ikke fått med deg at ingen har kommet på helt av seg selv at de er karismatiske? Det har blitt gjentatt i det uendelige at dette er positive kvaliteter vi har fått høre at vi har. Jeg går ut fra at det er Kate W, som du av en eller annen grunn bedriver et personlig korstog mot, du vil til livs, men hennes svar ser det ikke ut som du leser særlig godt, når dette er all informasjonen du får ut av det.

For det andre; nei det underbygger ikke din påstand. At noen omtaler seg selv som karismatiske betyr ikke at karisma ikke finnes/betyr at man er selvopptatt.

Takk Airi, Steinar hater meg som pesten. Tror du det er fordi jeg ikke vil pule'n?

Og nei, han leser aldri det jeg skriver, bare siterer meg og får meg til å høres skrekkelig dum ut, ved å ilegge meg egenskaper.