Trenger litt hjelp her!

[lfcnino]

Ja jeg kan begynne med og si at jeg er 19 år og er sammen med ei jente på 15. Problemet ligger i at foreldrene hennes ikke lar oss være sammen i det hele tatt på noen måter.

Jeg vil forklare dem, eller treffe dem for og prate om vårt "forhold" men de har allerede "dømt" meg som person, når jeg ikke en gang har truffet dem, eller fått en sjanse..

til og med min mor har prøvd og prate med moren hennes, bare sånn hun får vite hvordan jeg som person er, men moren hennes vil ikke.

Det hjelper heller ikke så mye, hva dattera sier.

Jeg selv som person, drikker ikke, råkjører ikke, jeg har jobb (lærling) og har planer om videre utdannelse. og jeg vet hva jeg har lov og ikke lov til.. og da sikter jeg etter sex. De dømmer meg kun etter alderen..

Så egentlig jeg kan ikke skjønne hvordan de kan de ta i mot en 17 åring med åpne armer? Uten og vite hvordan personen er, om han har en dårlig bakgrunn har sikkert ikke noe og si. Det er kun alderen de dømmer på. Det er det som irriterer meg siden jeg ikke er en sånnen person. Jeg er rolig og fornuftig person, jeg står får mine handlinger, er klar over konsekvensene.

Jeg som 19 åring vill nå si at jeg er mer utviklet i forhold til en 17 åring, vil jeg si(selvfølgelig ikke alle er det). Når jeg tenker kjæreste så er det ikke akkurat kun "sex" som slår meg ann. Men for all del, sex er jo en liten del av forholdet, men det er noe jeg heller kan vente med..

Selvfølgelig hadde jeg også vert bekymret hadde jeg vært i foreldrene's posisjon, men jeg hadde hvertfall tatt og invitert personen hjem eller prata med personen før jeg hadde dømt han/hun.

Det plager meg virkelig at jeg ikke kan være sammen med henne. Hun betyr veldig mye for meg og jeg er ikke sammen med henne bare for og være det, kunne gjort hva som helst for og fått lov og være med henne.. vist noen har vert i en lignende situasjon som kunne ha hjulpet meg? trenger egentlig all hjelp :\

Håper noen forstår hva jeg mener, og ikke tar det feil.

Takk & håper på noen fornuftige svar

(beklager skriveleifene)

[AnonymBruker]

Huff nei, her er det vanskelig å gi noe godt råd. Har selv en datter på 13 og ville nok ikke umiddelbart vert positiv om hun som 15 åring ble sammen med en på 19. MEn jeg hadde nok gjort som du foreslår, invitert inn for en prat og tatt imot foreldrenes henvendelser.

Det virker som du er en flott fyr, ta deg god tid du så går det nok seg til. Før eller siden må jo de foreldrene forstå at du er oppriktig glad i dattera.

[Piper]

Spill med helt åpne kort. Kjæresten din må komme hjem til avtalte tider. Dere bør ikke ha sex, før hun har blitt 16. Hun må hele tiden fortelle sannheten, og ikke skjule noe for de når det gjelder deg. Gjør hun det, kan dere risikere at det aldri vil gå over.

De mener at du er for gammel til henne, og ser bare på alderen. De frykter hva du kan få henne med på, og det er der dere må motbevise de. Men det vil nok ta tid, og dere må være tålmodig.

[lfcnino]

Takk for at dere forstår meg. Hadde det bare gitt meg en sjanse, det er jo irriterende men jeg er jo ikke "sur" på de på noen måter. Vil bare at det skal gi meg en sjanse..

Folk må gjerne kommentere mer

Endret 30. oktober 2010 av lfcnino

[Miss Puddel]

Hva med å sende dem et brev? der du skriver noe av det du har skrevet her?

[mp84]

hvis de ikke vil la deg komme inn å prate med dem, skriv ett brev hvor du forklarer nettopp slikt du gjør nå. Forklar hva jenta betyr for deg, hva slags person du er og hva slags intensjoner du har (altså at du ikke skal ha sex med henne i nærmeste fremtid)...

så kanskje de tar kontakt og lar deg komme på besøk og en prat..

Lykke til!

[Gjest rr]

Hva med å sende dem et brev? der du skriver noe av det du har skrevet her?

Hvorfor er det slik at i så og si alle tråder så dukker det opp en luring som mener at det å sende innlegget en skriver på kvinneguiden i brevform er veldig lurt.

Har noen virkelig skrevet et brev noen gang av de som får dette rådet og faktisk fått løst noe som helst med det?

[lfcnino]

Takk så mye for svar. Jeg har prøvd og send en mail men det funker nok ikke, så skal heller legge brevet i postkassa, mer sannsynelig at de, leser det da. Vist dere har lyst til og lese hva jeg har skrevet i brevet så si ifra, vil ikke legge det ut uten videre

[AnonymBruker]

Jeg som 19 åring vill nå si at jeg er mer utviklet i forhold til en 17 åring, vil jeg si(selvfølgelig ikke alle er det).

Men dette er jo ikke et pluss! Foreldre vil faktisk at 15-åringen skal være i et umodent tenåringsforhold, ikke et seriøst forhold med en eldre, utviklet gutt.

[Gjest Gjest]

Kan jo være andre grunner og, religion/kultur? At de kanskje kjenner datteren godt og vet at hun slett ikke er moden for et forhold av den typen. (Må nødvendigvis være mer seriøst med en som er 19 og som beskriver seg selv slik han gjør her)

Et seriøst forhold tar fokus vekk fra for eksempel skolen. Hun vil kanskje prioritere som typisk jente, og legger vekk alle sine egne ønsker og meninger for hans skyld. Prosessen trenger ikke engang være bevisst. Om hun så blir gravid, så sitter hun med barn før hun er 20 og er avhengig av en mann for å leve. Joda, vi lever i Norge og hun har alle muligheter. Men kun på papiret. Det å faktisk "ta igjen" alle tingene man skulle gjort fra 15 til 25, etter at man er voksen og har barn er nesten umulig i virkeligheten.

Og kvinner prioriterer konsekvent vekk sine muligheter på arbeidsmarkedet etc for en mann og barn.

Kanskje hun skylder på foreldrene fordi hun ikke har lyst egentlig, men ikke tør å si noe?

Kanskje de "sikter høyere" og ikke synes at du er god nok for henne, ikke har en fremtid de mener hun bør ha, i form av penger etc. Eller kanskje de ikke liker familien din forøvrig. Og ikke vil "bli skyldfolk" med dem.

Tusen grunner.

[litle_my]

Vel, jeg tenker iallfall at "Hva er i veien med en 19-åring når han ikke finner noen på sin egen alder?". En 19-åring kan kjøre bil, handle øl, gå på byen osv. En 15-åring er et barn.

[Gjest wild bird]

Vel, jeg tenker iallfall at "Hva er i veien med en 19-åring når han ikke finner noen på sin egen alder?". En 19-åring kan kjøre bil, handle øl, gå på byen osv. En 15-åring er et barn.

Er en 15-åring virkelig et barn? Jeg vil si det er en ungdom, og at det å være sammen med en på 19, virkelig ikke er så krise. Det er ikke nødvendigvis så stor forskjell i modenhet på en 19 år gammel gutt og en 15 år gammel jente. En 19 år gammel gutt er ikke nødvendigvis så moden, selv om han kan kjøre bil og kjøpe øl.

TS: prøv å få foreldrene i tale. Snakk med dem om hva du føler og tenker i forhold til hva slags ansvar du har i forhold til datteren deres, hvilke intensjoner du har med forholdet. Og vær åpen, spill på lag, overhold reglene deres. Tror det er viktig at dere får til gjensidig respekt og tillit.

[AnonymBruker]

Jeg mener dette er den perioden der aldersforskjeller er mest drastisk.

En 15-åring går på ungdomsskolen, en 19-åring har fullført videregående.

Det er en ekstremt stor forskjell!

I tillegg har tenåringsjenter en tendens til å tro og føle seg mye mer modne enn de egentlig er. Det er utrolig mange jenter i 20-årene som sliter mentalt med ting som baserer seg på tenårene.

[ToveM]

Min sønn var 18 da han kom sammen med ei jente på 15. Her var det JEG som var skeptisk (ikke foreldrene til jenta) Hun fikk overnatte her, men med sterng beskjed om at de lå på hvert sitt rom...inntil hun var 16 i alle fall. Hva de gjorde med vet jeg jo ikke, men jeg hadde i alle fall gjort mitt. Nå har de vært sammen i 6 år, og er samboere.

[mp84]

Hvorfor er det slik at i så og si alle tråder så dukker det opp en luring som mener at det å sende innlegget en skriver på kvinneguiden i brevform er veldig lurt.

Har noen virkelig skrevet et brev noen gang av de som får dette rådet og faktisk fått løst noe som helst med det?

ja, faktiskt! når personen du prøver å kontakte ikke vil snakke med deg og la deg fortelle din side, så kan brev være en løsning.. når den personen da leser det du ønsket å si, og forstår at de har tatt feil, så får du kanskje en sms eller tlf tilbake om å snakke sammen...!

[litle_my]

En 19 år gammel gutt er ikke nødvendigvis så moden, selv om han kan kjøre bil og kjøpe øl.

Nei, men han er etter loven definert som voksen. Det er (heldigvis) ikke en 15-åring.

[lfcnino]

Vel, jeg tenker iallfall at "Hva er i veien med en 19-åring når han ikke finner noen på sin egen alder?". En 19-åring kan kjøre bil, handle øl, gå på byen osv. En 15-åring er et barn.

Selvfølgelig kan jeg jo det, men du liker ikke noen uten videre og det er ikke bare og knipse så, liker jeg noen andre.. Jo alderen er litt forskjell, men det tar jeg hensynn til også, hun i forhold til alder er ganske voksen..

Tilbake til sak. Selvfølgelig hadde jeg fått lov og vært med jenta, så betyr ikke det at hun kun skal prioritere meg hele tiden. Vi har til og med prata om de tingene. Hun er veldig nøye på at ting som (utdannelse osv) og det har jeg full forståelse for. Vi har nå vært sammen siden 29 juni. For hennes del kunne hun vært ferdig med meg vist hun ville selv, siden det har lagt såpass mye problemer for henne hjemme? Men hun har ikke gjort det.. Hun liker meg for personen jeg er, ikke pga bilen eller at jeg er 19.

[Gjest rr]

ja, faktiskt! når personen du prøver å kontakte ikke vil snakke med deg og la deg fortelle din side, så kan brev være en løsning.. når den personen da leser det du ønsket å si, og forstår at de har tatt feil, så får du kanskje en sms eller tlf tilbake om å snakke sammen...!

Jeg etterlyste eksempler på at det hadde skjedd?

Om jeg får et brev av noen jeg ikke vil ta telefoner fra, eller som jeg sletter e-post og SMS fra så er det ikke vanskeligere å hive brevet enn å ikke lese noe av det andre...

[litle_my]

Selvfølgelig kan jeg jo det, men du liker ikke noen uten videre og det er ikke bare og knipse så, liker jeg noen andre.. Jo alderen er litt forskjell, men det tar jeg hensynn til også, hun i forhold til alder er ganske voksen..

Nei, følelsene sine kan man ikke styre, men man kan styre handlingene sine. Kanskje dere heller skal vente litt, etter som hennes foreldre er så i mot forholdet? Dersom det er "meant to be", så er det jo det om et år også. Hun er ungdom (eller barn i mine øyne), du er voksen. Kanskje skal du være voksen nok til å ta en pause?

[lfcnino]

Jeg føler ikke for å ta en pause, elns for det fungerer ikke noe greit. Gir ikke opp pga noen hinder. Men jeg har ingenting i mot kritikk pga valgene jeg tar.

Endret 1. november 2010 av lfcnino