Hvor mye godtar dere at andre tar tak i deres barn?

[LaCrouX]

Hei,

Jeg er i flere situasjoner fått anvsvar for yngre barn (Jeg er gutt 15), blant annet utplassering i barnehage.

Så har man det at man tror du er pedofil, så fort du trives å jobbe med små barn, og jeg har sett flere forskjellige meninger om hvor mye man skal "kjeft" og ta tak i andre sine barn.

Jeg er for eksempel dommer, i en sport som går ganske hardt for seg, hvor du faktisk må ta fysisk tak å løfte spillerene vekk om det blir slosskamp. Forrige kamp jeg dømte ble det ganske heftig slåsskamp, med mange som sloss. Jeg kjenner flertallet av spillerene på det ene laget + foreldre, og fikk flere kommentarer om at jeg handlet det bra (Jeg løftet vekk alle spillerene, enkelt og greit).

Så er det; Hvor mye godtar dere at ukjente personer (Lærere, barnehagepersonell, Vikarer til nevnte, trenere i idrett e.l) tar tak i deres barn, og forteller dem om de har gjort noe galt?

(velger å spørre her framfor diskusjon.no fordi jeg tror at det er flere her som har barn, og dere representerer litt mer "folket" tror jeg )

Endret 29. oktober 2010 av LaCrouX

[Gjest Gjest]

Så lenge situasjonen tilsier det, og det ikke blir brukt unødig makt, har jeg ingen problemer med at noen huker tak i barna mine, eller irettesetter dem.

[AnonymBruker]

Ingen skal røre mine barn!!! Det er det bare jeg som skal gjøre, eller min mann! Egentlig liker jeg ikke at han gjør det heller, for han gjør det ikke på min måte.

Derfor syns jeg at det er best at jeg bestemmer, og han blir liksom den snille pappaen.

[ViljaH]

Jeg har ikke noe problem med at noen tar i barnet mitt, men det er viktig at du som er stor ikke bruker unødig makt. For meg er det også viktig at dem som vil "herje" med andres barn, skjønner at de faktisk må ta ansvar for og passe på at ikke barnet lander på nakken og slikt. Det klarer ikke en to-åring å passe på selv! Har sett noen situasjoner hvor den voksne ikke tenkte over dette, som jeg ikke likte.

Jeg synes også at du i en barnehage skal være forsiktig med å kjefte på barn. Det er sjelden behov for å kjefte der, det er andre virkemidler som heller bør brukes. Jo yngre barn, jo mindre kjeft bør de få. Irettesettes ja, men ikke kjeftes på. Jeg synes der er positivt at andre voksne setter grenser, så lenge de gjør det på en ok måte, og ikke slem måte.

[LaCrouX]

Ingen skal røre mine barn!!! Det er det bare jeg som skal gjøre, eller min mann! Egentlig liker jeg ikke at han gjør det heller, for han gjør det ikke på min måte.

Derfor syns jeg at det er best at jeg bestemmer, og han blir liksom den snille pappaen.

Jeg har små tanker om at du er et troll.

Jeg har ikke noe problem med at noen tar i barnet mitt, men det er viktig at du som er stor ikke bruker unødig makt. For meg er det også viktig at dem som vil "herje" med andres barn, skjønner at de faktisk må ta ansvar for og passe på at ikke barnet lander på nakken og slikt. Det klarer ikke en to-åring å passe på selv! Har sett noen situasjoner hvor den voksne ikke tenkte over dette, som jeg ikke likte.

Jeg synes også at du i en barnehage skal være forsiktig med å kjefte på barn. Det er sjelden behov for å kjefte der, det er andre virkemidler som heller bør brukes. Jo yngre barn, jo mindre kjeft bør de få. Irettesettes ja, men ikke kjeftes på. Jeg synes der er positivt at andre voksne setter grenser, så lenge de gjør det på en ok måte, og ikke slem måte.

Sånn du sier har jeg en oppfattelse av at de fleste er, ivertfall i den barnehagen der jeg jobbet. Barna skal teste grensene når det kommer nye folk o.l.

[Gjest Dhanu]

Trenere, ansatte i skoler og barnehager, foreldre til barn de er på besøk hos og andre som har "ansvar" for barna mine kan tillate seg ganske mye. Kommer barna mine hjem og sier de har fått kjeft av læreren, er min første tanke at det sikkert var på sin plass.

Tilfeldig forbipasserene må også gjerne snakke til dem, men jeg setter pris på at de ikke skremmer barna. Faren til en nabo skremte vettet av datteren min en gang, da ble jeg rett og slett forbannet og ga naboen ei skyllebøtte (det var selvfølgelig han som hadde sendt ut sin far). Jeg syns ikke det er greit at fremmede mennesker truer barna mine og skremmer dem. Men at de irettesetter dem om de gjør noe de fleste ville ansett som galt, er helt greit.

[Gjest Xelle]

Så lenge foreldre etterlater ungene sine til andre, som barnehage, fotballtrening og slikt, så må de bare godta at de som passer de kommer til å irettesette ungene.

De kan ikke ha et totalt anarki heller.

Så foreldre som kjefter på at du har tatt tak i en unge som har slått seg vrang, så får de bare passe og lære opp ungen sin selv.

[Kara W]

I de tilfellene du nevner synes jeg ikke du er en fremmed, du er en person som er satt til å passe på barna. Å løfte dem ut av en situasjon hvor de oppfører seg "ufint" synes jeg er helt på sin plass. Best er det om du etterpå forklarer dem hva de har gjort feil, og hvorfor det er uakseptabel oppførsel.

Dersom du er en tilfeldig forbipasserende som ser at et barn er i ferd med å skade seg selv eller andre, så er det selvfølgelig også bra at du griper inn, men overlat da "kjenneprekenen" til foreldrene. Ellers er det nok best å bare si ifra så foreldrene kan gripe inn selv.

[Sulosi]

LaCrouX.

Jeg tenker at du gjør en kjempejobb. Du reflekterer over hvilke holdninger du skal ha når du har ansvar for andres barn og d reflekterer i ettertid over episoder. Det er en veldig viktig del av det å jobbe med barn og unge. Dersom du i ettertid finner ut at du kunne håndert en situasjon anderledes eller på en bedre måte enn du gjorde, da har du gjort noe riktig.

[LaCrouX]

Ser ut til at de fleste har samme oppfatning som de jeg har snakket med (Når jeg har vært trener), jeg fikk faktisk beskjed om å være ekstra streng, og vise at jeg faktisk kan "straffe" dem òg.