Vanskelig sviger familie....

[AnonymBruker]

Hvordan forholder man seg til en svigerfamilie som ikke er interessert i sin sønn eller sine barnebarn? Og snakker dritt om sønnen til datteren. Og bare lyver om hva vi gjør? For de vet da ikke hva vi gjør? For de er jo ikke her noen gang og ikke ringer de å spør hvordan vi har det... Og hva med meg da? Svigerdatteren? Etter 12 år kan jeg med hånden på hjertet si at svigermor ikke kjenner meg...Syns det er for ille. De har ingen annen interesse for andre enn seg selv og sitt. Og hva sier vi til barna da? At farmor ikke gidder å komme å besøke oss? For det er jo det som er sant? Vi besøker de vi da,syns vi må pga barna. Men følelsene etter et besøk der er ikke god. Vi har jo aldri gjort de noe vondt. Har hjulpet til når det er noe og stilt opp. Men det har vi sluttet med. Får aldri noe tilbake. Må bare ta med at det er 6 år siden de besøkte oss sist. Og vi bor ca 3 timers kjøring fra hverandre.

Jeg er ikke ute etter noen gode svar men tanker fra andre som kanskje også har det slik. Jeg regner med at denne svigerfamilien min endrer seg ALDRI!!!

Noen ganger forbanner jeg at jeg kom inn i denne familien, men dere vet...kjærlighetens veier....

[AnonymBruker]

jeg hadde bare ikke giddet å holde kontakten hvis de ikke kan oppføre seg. Barna har nok bedre av å ikke ha besteforeldre, hvis disse bare oppfører seg så barnslig

[Eliisa]

Slik er det bare noen ganger.

Vi bor 10 minutter unna svigerforeldrene og de har vel sett vår lille pjokk på halvannet år toppen annenhver/tredje hver mnd. Da har det som regel vært i regi av at vi har blitt invitert til de samme familieselskapene hos andre. De ringer så og si aldri for å høre hvordan det går.. Men de tror allikevel at de er verdens beste foreldre og besteforeldre. Jeg fatter det i grunn ikke. Skjønner godt at du synes det er trist å komme inn i en slik familie.. Tenkt tanken flere ganger selv. Det stikker skikkelig når andre har herlige svigerforeldre som er helt skjønne. Jeg prøvde hardt i rundt 2-3 år og så gav jeg opp. SÅ heldigvis kan ingen si at jeg ikke har prøvd å være den snille svigerdatteren.

Jeg tror bare du må slutte å irritere deg over dem - og ta med deg dette til du selv blir svigermor en dag Prøv forresten å si minst mulig negativt til barna.. Si heller at farmor har så mye å gjøre - eller noe i den duren.

[Gjest Gjest]

Vi har det sånn. Veldig synd for barna. Vi dekker over enda, men det er sårt når man blir spurt av en fireåring hvorfor farmor aldri kommer på besøk.

Nei, vi bryter ikke. Men når barna blir store så får de bestemme selv, da merker de da også hvordan ståa er, vil jeg tro. Men når besteforeldre heller sitter alene julaften og juledagene enn å komme til oss, er det sårt. Forferdelig sårt og hjertet mitt blør for mannen min. Det er hans foreldre og det er klart det sårer. Det er ikke noen konflikt i den forstand, bare ingen interesse for andre enn seg selv. Jeg har min familie og de er VÅR familie. Så får de andre bestemme selv at de ikke ønsker å ha den nære kontakten. Bortsett fra når de ringer og er sure fordi vi aldri er der.

[Eliisa]

Bortsett fra når de ringer og er sure fordi vi aldri er der.

Vi får også høre det av og til. Utrolig rart..

Når vi alltid er de som tar kontakt og både inviterer dem hit og inviterer oss selv dit.

[AnonymBruker]

Det er ikke svigerfamilien som har bedt deg komme inn i familien og få barn.De kan da virkelig bestemme om hun ikke vil ha kontakt eller ikke. Så i steden for å klage at de er så grusomme er det vell bare å holde seg unna og la din andre part besøke de aleine

[Gjest Gjest]

Det er ikke svigerfamilien som har bedt deg komme inn i familien og få barn.De kan da virkelig bestemme om hun ikke vil ha kontakt eller ikke. Så i steden for å klage at de er så grusomme er det vell bare å holde seg unna og la din andre part besøke de aleine

TS her.Godt det er så enkelt for noen sier nå jeg. Ære være for deg. Da vi ble sammen og fikk barn, var det jo bare go ord å få. Og jeg ble tatt godt i mot. Det gikk noen år før jeg skjønte hvordan folket var. Mannen min vil jo selvsagt ha med hele familien sin dit og det forstår jeg godt. De har gård og dyr og dette er jo stas for barna. Men nå når våre barn har blitt større, så spør de også mere. Det er sårt og si at farmor ikke har tid. Vi snakker ikke stygt om de. De får lage seg opp meninger siden i livet. For disse folka her kommer aldri til å endre seg. I tillegg så er de jo sure for at vi ikke kommer oftere....De kommer aldri i bursdager, de blander seg i barneoppdragelsen og snakker stort sett om seg og sitt!! Barna skjønner mere enn vi tror og er veldig usikre når vi er der. Og det er jo ikke riktig når det kommer til barna. Så kanskje det er riktig å kutte kontakten? Det er et vanskelig tema. Uten fasit svar Antagelig vil vi fortsette som nå. Med ca tre besøk i året Så spørs det da hvor lenge til jeg er den " snille svigerdatteren". Kan vel hende jeg sier meningen min...En vakker dag;)