Barn

[AnonymBruker]

Heisann! Tenkte noen kanskje hadde noen tanker de kunne dele med meg ang. dette.

Det har seg nemlig slik at jeg er en meget lett-stresset person, som liker å ha ro og fred rundt meg. Har to hunder, og tenker ofte at jeg "angrer" på at jeg skaffet meg dem (selvfølgelig angrer jeg ikke egentlig, elsker hundene mine, men det finnes altså disse stundene) når det blir for mye mas. Sambo og jeg har pratet litt om barn. Folk maser jo hele tiden om når vi skal få barn osv. Jeg tenker at jeg kanskje er en person som ikke hadde taklet det å være småbarnsforelder. Alt stresset og maset, det er vel ti ganger verre enn å ha hund? Selv om jeg selvfølgelig skjønner at det ikke kan sammenliknes fullstendig. Sambo takler stress, og vi hadde jo vært to om det, men det er vi jo om hundene også, og allikevel føler jeg at det er slitsomt og at jeg savner det slik det var før; bare oss to. Noen som har noe å dele med meg her? Har aldri vært en barne-person, men skjønner jo at man må ta et valg en gang i livet også. Det virker om om alle forventer at vi skal få barn, men jeg føler at alt maset hadde ødelagt meg. Har slitt mye psykisk pga. dette.

[Gjest Gjest]

Heisann! Tenkte noen kanskje hadde noen tanker de kunne dele med meg ang. dette.

Det har seg nemlig slik at jeg er en meget lett-stresset person, som liker å ha ro og fred rundt meg. Har to hunder, og tenker ofte at jeg "angrer" på at jeg skaffet meg dem (selvfølgelig angrer jeg ikke egentlig, elsker hundene mine, men det finnes altså disse stundene) når det blir for mye mas. Sambo og jeg har pratet litt om barn. Folk maser jo hele tiden om når vi skal få barn osv. Jeg tenker at jeg kanskje er en person som ikke hadde taklet det å være småbarnsforelder. Alt stresset og maset, det er vel ti ganger verre enn å ha hund? Selv om jeg selvfølgelig skjønner at det ikke kan sammenliknes fullstendig. Sambo takler stress, og vi hadde jo vært to om det, men det er vi jo om hundene også, og allikevel føler jeg at det er slitsomt og at jeg savner det slik det var før; bare oss to. Noen som har noe å dele med meg her? Har aldri vært en barne-person, men skjønner jo at man må ta et valg en gang i livet også. Det virker om om alle forventer at vi skal få barn, men jeg føler at alt maset hadde ødelagt meg. Har slitt mye psykisk pga. dette.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=519385

[AnonymBruker]

Okey, da fikk jeg bekreftet det jeg trodde, hehe. Tror ikke det blir noen barn på meg.

[sjohei]

Det føles egentlig litt farlig å uttale seg om dette fordi det er så veldig stort og personlig. Uansett...

Jeg ville tenkt nøye gjennom hva jeg ønsket selv ikke hva andre maser om. Å skulle leve opp til andres forventninger uten noen reelle ønsker selv tjener ingen. Selv ble jeg gravid totalt uplanlagt. Det har gått veldig fint, men det er klart det er mye å gjøre. Samtidig får en så utrolig mye igjen! Det kan ikke sammenlignes med noe. Jeg vil også få sagt om du med to hunder savner tiden da det bare var deg og sambo burde du kanskje ikke stresse inn i noe. Det er nemlig det som er vanskeligst for oss her hjemme, nemlig at man har ikke den gode tiden sammen. Vi får ikke så mange felles opplevelser som vi skulle ønske, men det må nok bare gå seg til.

Alt i alt tenker jeg at god kommunikasjon mellom deg og partneren din er det viktigste! Hva vil han? Hva vil du?

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres dumt ut å få barn om man sliter med stress allerede når hverdagen er relativt enkel. Nå er jeg også en som så langt har valgt bort barn fordi jeg ser noen ganske negative sider hos meg selv, og blir sliten av å forholde meg til andre hele tiden, så jeg er ikke den som hopper på "bare vent til du får dine egne"-karusellen. For det finnes jo faktisk mange foreldre som gjør en dårlig jobb og ikke har det bra hverken som forelder eller par.

Samtidig er det helt klart at stress er noe du kan lære deg å takle på gode måter. Hvis du har mulighet kan det være verdt det å snakke med en eller annen kvalifisert terapeut noen timer, som kan hjelpe deg å finne løsninger. Ellers finnes det endel ok selvhjelpsbøker, vil jeg tro. Eller bare begynn med å tenke over om dere kunne organisert hverdagen deres på en bedre måte? Og hvordan utnytter du "dødtid"? Hadde det gått an å bruke noe av den tiden på avspenning, eller noe annet som gir deg ro og følelse av kvalitetstid? Pusteøvelser, meditasjon, trening, slike ting hjelper mot stress. Det er bare det å gjennomføre det da.