Er du sjalu eller misunnelig på dine venner?

[Steinar40]

Vet ikke om jeg blir sjalu eller misunnelig, men jeg er alltid lei meg etter å ha besøkt mine venner. Ene og alene fordi min singelsituasjon blir så overtydelig.

Jepp, ikke en uvanlig følelse det. Man føler seg utafor. Ingen å støtte seg til. Det blir litt sånn meg alene mot de andre parene.

Og det gidder man jo ikke å utsette seg for selvfølgelig.

Endret 5. november 2010 av Steinar40

[Gjest KateW]

Vet ikke om jeg blir sjalu eller misunnelig, men jeg er alltid lei meg etter å ha besøkt mine venner. Ene og alene fordi min singelsituasjon blir så overtydelig.

Du klarer ikke snu det da? Hadde en lang prat med en kompis om dette (ja, en mann....) for et par dager siden. Å se på de gode man kan når man er singel, snarere enn å tenke på alt det man hadde kunnet dersom man bare hadde vært et par.

Det er forskjell på å savne og å la det ta overhånd.

[Gjest brutal_mann]

Du klarer ikke snu det da? Hadde en lang prat med en kompis om dette (ja, en mann....) for et par dager siden. Å se på de gode man kan når man er singel, snarere enn å tenke på alt det man hadde kunnet dersom man bare hadde vært et par.

Det er forskjell på å savne og å la det ta overhånd.

Jo, men herregud. Det er jo ingen som er en så fantastisk partner som jeg! Og det går nå til spille

[Gjest KateW]

Jo, men herregud. Det er jo ingen som er en så fantastisk partner som jeg! Og det går nå til spille

Nuvel, jeg er også et skup. Men man kan jo ikke være et skup for alle. Holder å være det for en. Kan ikke tenke på alle dustene som ikke vil ha en, men den ene dusten som vil. (Jeg har skrytt av deg i en puletråd, driver BM-reklame!)

[Krill]

Vet ikke om jeg blir sjalu eller misunnelig, men jeg er alltid lei meg etter å ha besøkt mine venner. Ene og alene fordi min singelsituasjon blir så overtydelig.

Det er jo ganske naturlig det..

Du får trøste deg med at noen ganger så er de misunnelige på deg også. Som kan gjøre hva du vil og ikke ta hensyn eller krangle.

[aline]

Du må forstå at en relasjon mellom mann og kvinne aldri blir den samme som mellom 2 menn.

noe jeg heller aldri har påstått, jeg har påstått at mine mannlige venner er glade i sine kamerater!

Jeg påstår det ikke fordi jeg vet de er glade i MEG, men fordi jeg ser og hører fra dem at de er glade i kompisene sine!

[Piper]

Siden trådene stadig sporer over på nye ting, så snurrer jeg litt videre på dette med sjalusi jeg. Synes det er litt interessant.

Dette med sjalusi er jo tydligvis forskjellig fra folk til folk.

Noen skylder på handlingen til en annen, noen sier de aldri er sjalu.

Er du noen gang sjalu på noen av dine venner? Eller misunnelig?

Henger disse to sammen?

Har venninnene dine full familie og barn mens du stadig leter etter den rette?

Får de stadig bonus på jobb, mens du nettopp fikk sparken etter nedskjæringer?

Fikk kompisen invitasjon til en bra konsert igjennom jobben, mens du sto i kø og alt var utsolgt? :klø:

Er det lettest å ønske dine venner det aller beste når du selv har det bra?

Jeg er ikke og har ikke vært sjalu på noen av mine venner. Jeg er misunnelig på min beste venninne, fordi hun lærer ting veldig fort. Men jeg unner henne de gode karakterene hun får. Hun kommer til å tjene en god del mer enn meg når hun er ferdig, og det unner jeg henne siden hun har flere år på skolen enn meg.

Men det er nok lettere å ønske dine venner det aller beste, når man selv har det godt. Men det er egentlig når man selv ikke har det så godt, at man får se om man kan stå for det man mener når man har det godt. Jeg unner mine venner å ha det godt

[Steinar40]

noe jeg heller aldri har påstått, jeg har påstått at mine mannlige venner er glade i sine kamerater!

Jeg påstår det ikke fordi jeg vet de er glade i MEG, men fordi jeg ser og hører fra dem at de er glade i kompisene sine!

Jeg sier bare at mannfolk vanligvis ikke bruker uttrykket "glad i" når det gjelder mannlige venner eller såkalte kompiser.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg sier bare at mannfolk vanligvis ikke bruker uttrykket "glad i" når det gjelder mannlige venner eller såkalte kompiser.

Jeg sier sjelden til mine venninner at jeg er glad i de, og jeg sier det sjelden når jeg snakker om mine venninner. Det betyr da like fullt at jeg er glad i de, ellers hadde de neppe vært mine venner :klø:

Sorry Steinar, men igjen så snur du definisjoner og gjør de til noe annet enn de er for en veldig stor andel av oss. Og det er klart, når man definerer ord på en helt annen måte en resten, så er det jammen meg ikke vanskelig å få fem sider ekstra debatt på KG.

[Steinar40]

Jeg sier sjelden til mine venninner at jeg er glad i de, og jeg sier det sjelden når jeg snakker om mine venninner. Det betyr da like fullt at jeg er glad i de, ellers hadde de neppe vært mine venner :klø:

Sorry Steinar, men igjen så snur du definisjoner og gjør de til noe annet enn de er for en veldig stor andel av oss. Og det er klart, når man definerer ord på en helt annen måte en resten, så er det jammen meg ikke vanskelig å få fem sider ekstra debatt på KG.

Jeg tror altså at kvinner tenker og føler litt annerledes enn menn (uten å være kvinne selv).

Derfor tror jeg også at det er mer naturlig for kvinner å tenke og føle "glad i", mens mannfolk tenker og føler dette i mindre grad. Og uttaler det ALDRI høyt. Noe som IKKE betyr at man overhodet ikke bryr seg om sine venner eller stiller opp for dem ved behov.

Og hvem er så den store andelen jeg diskuterer med her?

Det er i hvert fall ikke mannfolk

[Tabris]

Du kommenterte at jeg ikke kan si så mye om menn og menns vennskap siden jeg ikke er mann. Så hva gjør at du kan uttale deg så mye om hvordan kvinner er?

[aline]

Jeg sier bare at mannfolk vanligvis ikke bruker uttrykket "glad i" når det gjelder mannlige venner eller såkalte kompiser.

Det var overhode ikke det du sa når denne delen av diskusjonen begynte, du sa "Mannfolk føler ikke følelser som "glad i" ovenfor sine mannlige venner!" ... og der er jeg fremdeles uenig med deg!

Det er mange som er glad i noen uten å gå rundt å si det til dem hele tiden, det betyr ikke at de ikke er glad i dem likevel. Og har du noengang tenkt på at dersom det er slik at menn har ett annerledes forhold til sine kvinnelige venner en sine mannlige (noe du ikke egentlig vet noe om, for du har ikke kvinnelige venner), så forteller kanskje disse mennene ting til sine kvinnelige venner som du som mannlig venn ikke vanligvis hører?

Det betyr ikke at det er mindre sant det den kvinnelige vennen hører, men det betyr bare at mannen føler han kan snakke mer åpent med henne om bl.a følelser, dersom han synes det er vanskelig med gutta. (og her sier jeg ikke noe generelt, for ihvertfall blant mine kamerater, så er det veldig forskjellig om de snakker om følelser med kompisene også, kun med kvinnelige venner eller ikke i det hele tatt.)

Det vil si at JEG, som kvinnelig venn, faktisk kan vite litt om en manns følelsesliv fordi mine mannlige venner faktisk forteller meg følelser de har som de kanskje ikke forteller kompisene sine!! Ergo, du ville ikke visst noe om disse følelsene!

Og hvem er så den store andelen jeg diskuterer med her?

Det er i hvert fall ikke mannfolk

Nei, det er ikke mannfolk (for de mannfolka som prøver seg på her overser du totalt likevel), men det ER kvinnfolk med mannlige venner; ergo, kvinner som snakker med menn om ting menn (i din verden spesiellt!!) ikke snakker med andre menn om!

Så hvem tror du vet mest? Den som egentlig KUN vet sine egne følelser, eller alle de som snakker med mange menn om menn og følelser? og får svar du aldri ville fått (ikke bare fordi du er mann, men fordi du har holdninger om dette som neppe gjør at en kamerat av deg føler seg fristet til å prate med deg om følelsene sine.)

[Steinar40]

Du kommenterte at jeg ikke kan si så mye om menn og menns vennskap siden jeg ikke er mann. Så hva gjør at du kan uttale deg så mye om hvordan kvinner er?

Ja, du har ingen personlige erfaringer med det. Av naturlige årsaker.

Men du kan selvfølgelig generalisere på akkurat samme måte som jeg ofte gjør her.

[Krill]

Jeg tror altså at kvinner tenker og føler litt annerledes enn menn (uten å være kvinne selv).

Derfor tror jeg også at det er mer naturlig for kvinner å tenke og føle "glad i", mens mannfolk tenker og føler dette i mindre grad. Og uttaler det ALDRI høyt. Noe som IKKE betyr at man overhodet ikke bryr seg om sine venner eller stiller opp for dem ved behov.

Og hvem er så den store andelen jeg diskuterer med her?

Det er i hvert fall ikke mannfolk

HEY! YOU!! Steinar!! Gidder du å starte en egen tråd om "Sier du at du er glad i vennene dine, eller ikke" i steden for å alltid kuppe mine tråder og forville de inn på noe helt annet. Det er så irriterende!!

[Gjest Airi Chikako]

Jeg tror altså at kvinner tenker og føler litt annerledes enn menn (uten å være kvinne selv).

Derfor tror jeg også at det er mer naturlig for kvinner å tenke og føle "glad i", mens mannfolk tenker og føler dette i mindre grad. Og uttaler det ALDRI høyt. Noe som IKKE betyr at man overhodet ikke bryr seg om sine venner eller stiller opp for dem ved behov.

Og hvem er så den store andelen jeg diskuterer med her?

Det er i hvert fall ikke mannfolk

Jeg har nok av venner som ytrer disse tre ordene, så det du sier stemmer rett og slett ikke. Kall det gjerne generalisering, men du må tåle svar på tiltale. Det er da stadig mannfolk innom som sier deg i mot også, men dem overser du eller beskylder for å ha spesielle årsaker for å ikke opptre sånn so

du synes menn skal. Jeg blir sliten av deg.

[Colargol]

Jeg ser på sjalusi som noe 'sterkere'/'dypere' enn misunnelse. Jeg misunner av og til mine venner - om de vinner 1000 kroner, har kjøpt en steikandes fin kjole som bare sitter som støpt osv. Litt sånne overfladiske ting som jeg gjerne skulle ha hatt eller opplevd selv, men som jeg likevel unner dem. Misunnelse går fort over (for min del) - det er noe jeg gjerne ler vekk. At jeg tar meg selv i det og ler av meg selv fordi jeg er så dum

Hvis jeg er sjalu så er det noe jeg får dårligere samvittighet for enn om jeg er misunnelig. Sjalusi ligger dypere i meg, det er noe som jeg kan gå og føle på lenge, som ligger og lurer rett under overflaten, om dere skjønner. Det er gjerne noe jeg selv ønsker veldig sterkt og kanskje ikke unner dem. At jeg kanskje mener de ikke fortjener det, eller ikke fortjener det mer enn meg.

Jeg kan ikke huske sist jeg var sjalu. Det er noe jeg er ytterst sjelden.

Jeg tror absolutt at sjalusi har mye med ens eget sinnelag og humør å gjøre. Har jeg det bra, blir jeg sjelden sjalu. Da unner jeg mine venner det aller beste. Om jeg er langt nede, er det lett å bli misunnelig og kanskje sjalu...

Jeg trengte ikke å lese langt i tråden før jeg fant et innlegg som passet så bra på meg at jeg kunne skrevet det selv.

Det eneste jeg skal legge til er at det for meg er veldig viktig og naturlig å forstå at jeg er "min egen lykkes smed". Ønsker jeg å være den som står på gjestelister rundt om, eller ønsker meg en bedre jobb og bedre lønn osv. så må jeg faktisk selv jobbe for saken. Hadde jeg ønsket meg mann og familie nå så måtte jeg gjort meg selv tilgjengelig. Selve sjalusi-begrepet er også for meg noe som kommer sjelden, og istedet for å fokusere på andre så fokuserer jeg heller på meg selv for å være helt ærlig. Alle har dager og perioder der det er lettere å bli kjip og tenke "styggere" tanker, men for min del så proklamerer jeg det ikke høyt om det ikke er noe ekstremt urettferdig som foregår.

Jeg liker at folk gjør en innsats og jobber for det de ønsker å oppnå, de som bare "lever på bølgen" ender gjerne opp som lite reflekterte mennesker men dårlig selvinnsikt, og jeg har heldigvis ekstremt få av akkurat slike folk i min vennekrets. Og når/om mine venner får en "lucky strike" innimellom, så feirer jeg dem med happiness og hugs all around!

Endret 6. november 2010 av Colargol

[Krill]

Jeg tror kanskje misunnelig er noe som er "lov" liksom.. Vi kan si det høyt som om vi bare ønsker at det var oss som opplevde ting, men samtidig unner vi den andre det.

"- Å jeg er så misunnelig fordi dere skal til Thailand

- Å, den kjolen var kul, halv pris? jeg er så misunnelig"

Men sjalusi kanskje er litt mer sort. Vi snakker ikke om det.

Jeg tenker at det er lov å være litt sjalu også.

Hvis venninnen nok en gang ble gravid mens du selv har prøvd i 2 år, eller hun ble headhuntet til en ny jobb, mens du har fått ditt 4 avslagg på søknaden.

Jeg tenker at vi alltid ønsker andre det beste, men mest av alt så ønsker vi jo kanskje oss selv det beste....?

Og da er det vel lov at det stikker litt noen ganger.. ?!

[Colargol]

..eller hun ble headhuntet til en ny jobb, mens du har fått ditt 4 avslag på søknaden.

Selvsagt er det "lov" å føle seg liten og at det stikker innimellom, og som du nevnte -det med å ikke kunne få barn er en av disse situasjonene som jeg skjønner at mange sliter med i forhold til andre mødre.

Men eksempelet fra innlegget ditt her er jo en sånn situasjon der jeg mener reaksjonen "sjalusi" er helt bortkastet. Ja, selvfølgelig er det greit å føle et stikk og bli deppa når man blir forbigått -men det som vil ha bedre nytteverdi enn å sette seg ned å synes synd på seg selv er jo da å kanskje sammenligne de to situasjonene. Hva gjorde hun riktig, hvordan jobber hun annerledes -er hun annerledes? Hva skal til for at du skulle fått den samme forfremmelsen, og hvordan kan du ta fatt på problemet sånn at du ikke får avslag den femte gangen?

Sjalusi er en så totalt ureflektert og unødvendig reaksjon i mine øyne -og alle reagerer desverre sånn i tide og utide. Men velger man å leve etter prinsippet om å bruke andres fremgang for å selv klatre på en eller annen stige, så tror jeg man slipper billigere unna. Å late som vil ikke funke, for da blir bare fallet enda større når skuespillet slår sprekker og ting ikke går riktig vei -så dette har noe med grunnholdninger å gjøre.

Endret 6. november 2010 av Colargol

[Krill]

hun annerledes? Hva skal til for at du skulle fått den samme forfremmelsen, og hvordan kan du ta fatt på problemet sånn at du ikke får avslag den femte gangen?

Enig med du! Det er lite som skjer av å sitte og sutre. Kanskje sjalusi og misunnelse kan være en katalysator som kan få deg til å sette i gang et positivt hjul hos deg selv, fremfor å grave seg ned.

[Gjest Thefainter]

Jeg tror kanskje misunnelig er noe som er "lov" liksom.. Vi kan si det høyt som om vi bare ønsker at det var oss som opplevde ting, men samtidig unner vi den andre det.

"- Å jeg er så misunnelig fordi dere skal til Thailand

- Å, den kjolen var kul, halv pris? jeg er så misunnelig"

Men sjalusi kanskje er litt mer sort. Vi snakker ikke om det.

Jeg tenker at det er lov å være litt sjalu også.

Hvis venninnen nok en gang ble gravid mens du selv har prøvd i 2 år, eller hun ble headhuntet til en ny jobb, mens du har fått ditt 4 avslagg på søknaden.

Jeg tenker at vi alltid ønsker andre det beste, men mest av alt så ønsker vi jo kanskje oss selv det beste....?

Og da er det vel lov at det stikker litt noen ganger.. ?!

Jeg tenker alltid at å være misunnerlig er verre enn å være sjalu.

Er man sjalu på noen fordi de har noe man selv vil ha så er det jo nettopp fordi man ønsker seg det selv, men kanskje ikke kan få det. Men er man misunnelig så unner man de ikke det de har, fordi man da mener at de ikke fortjener det eller noe sånt

Ja, jeg mener man har lov til å føle det man føler uansett som det er positivt eller "negativt". Stikker det så stikker det