Er du sjalu eller misunnelig på dine venner?

[Gjest Prøvis]

Dere som ikke er misunnelige - Har dere det veldig bra i livet deres? Endrer dette seg i perioder der dere har det tøffere?

Jeg føler når jeg selv har det bra så vil jeg at ALLE andre skal ha det like bra! Skulle ønske alle var så heldige som meg..

Mens har jeg tøffere tider, så er kanskje grensen for å tenke : "Hvorfor skjer det aldri meg noe fint!.. "

Takk for mange ærlige svar!! Tror det kan være litt tøft å innrømme at vi noen ganger er misunnelige eller sjalu på våre aller nærmeste venner.

Jeg tror også det kan være litt tøft å innrømme misunnelse og sjalusi, det er liksom negative verdier som vi ikke ønsker å fobinde med oss selv. Når det gjelder sjalusi så har jeg ikke vært borti mer enn det lille stikket og som jeg ikke gjør noe mer med og som heller ikke vokser seg større.

Da jeg ble alene så misunte jeg de som fortsatt hadde en mann i livet sitt, og i perioder har jeg kjent på den misunnelsen men jeg har ikke gjort noe med den annet enn å ha sagt til mine venner at de er heldige som har kjæresten sin.

[Strenge Frk.Gerd]

Med hånden på hjertet må jeg si at jeg ikke kan huske å ha følt noen misunnelse ovenfor andre.

Jeg reagerer aldri negativt eller misunnelig på andres lykke.. men det hender at andres lykke inspirerer meg til å se nye muligheter og ta lærdom av hvordan oppnå noe lignende.

I bunn og grunn sammenligner jeg meg selv kun med meg selv- litt kronglete formulert.. men mener da iforhold til hvor langt jeg har kommet i henhold til ulike faser i livet.. hvor jeg har utviklet meg og hvor jeg kan forbedre meg.

[Krill]

Ikke enig. Som jeg skrev over her, sjalusi har bare med eget kjærlighetsliv å gjøre.

Det betyr bare Steinar, at dere har ulike meninger om den saken.

Og det er helt ok.

[Anglofil]

Jeg er sjelden sjalu på mine venner, men jeg kan være misunnelig. Dvs: jeg unner dem alt godt, men jeg kan misunne dem saker og ting allikevel som jeg gjerne skulle hatt selv. Det betyr derimot ikke at jeg synes det er flott de har disse tingene, egenskapene etc.

Mvh Yvonne

[Gjest Eventyr3]

Dere som ikke er misunnelige - Har dere det veldig bra i livet deres?

Jeg lever ganske så minimalistisk for å si det mildt.

Ting folk drømmer om, som for eksempel, hus,bil osv er ikke engang i mine tanker. Dessuten vet jeg at de fleste må ty til banklån eller "pengehjelp" fra foreldre sine så, bleh, ikke noe å være misunnelig for. De hadde ikke greid å oppnå alt det på egenhånd uansett. Imotsettning mange av oss andre som ikke har tilgang til slike hjelpemidler. Da vil du se at selv de minste tingene du har oppnåd betyr mye for deg, for det har du oppnådd 100% på egenhånd.

så lenge jeg får betalt husleia mi hver måned så får jeg fred inni meg. Og da trenger jeg bare røyk og mine brødre(kompiser altså). det er alt jeg trenger!

Vi chillern,loker og har det gøy.

Så,om du kjøper hus,bil eller båt, jeg gir faaen!

[Gjest Mahareth]

Ja det hender at jeg er misunnelig eller litt sjalu, men det går alltid fort over.

Er det noe jeg mangler i mitt liv får jeg heller ordne det, fremfor å være misunnelig på de som ikke har samme mangelen.

[Steinar40]

Det betyr bare Steinar, at dere har ulike meninger om den saken.

Og det er helt ok.

Det viktige er å være klar over at ulike folk har ulike definisjoner på samme uttrykk. Og at dette da fort skaper misforståelser.

[Steinar40]

Det som irriterer meg er folk som får ting gratis (og ufortjent) i livet.

Enda verre er de som er uærlige og korrupte.

Endret 29. oktober 2010 av Steinar40

[Gjest Dainty]

Sjalusi er frykten for å miste noe(n) man har til en annen.

Misunnelse er å ikke unne en annen noe man har lyst på selv.

Det er altså to ulike begreper, som ikke kan brukes om hverandre.

Jeg synes det er rart at så få her innrømmer å føle misunnelse. Det er vel en av de vanligste, mest menneskelige følelsene? Misunnelse kan være utrolig destruktivt, men det kan også virke positivt om man i stedet for å trykke ned personen man misunner bestemmer seg for å bruke det som inspirasjon og drivkraft til å selv oppnå det samme.

Jeg tror flere enn de som innrømmer det opplever det lille stikket man i blant kjenner når den pene venninna får beundrende blikk av den kjekkeste mannen i rommet, eller når den velholdne kameraten kjører forbi i sin lekre Bentley mens du må ta til takke med sykkelen. Og det er helt greit. Styrken ligger da i å kunne kjenne på stikket litt, for så å riste det av seg og møte verden med et smil allikevel. Fordi man innser at joda, man har det ganske ålreit selv også.

[Gjest wild bird]

Jeg misunner ingen noe. Jeg unner folk alt det gode som kommer deres vei. Godt at andre har det bra, tenker jeg. Jeg kan selvfølgelig ønske at jeg hadde samme mulighet i blant, men det betyr ikke at jeg ikke unner vedkommende det de har fått til.

Da jeg var ung, var jeg veldig sjalu i kjæresteforhold. Ser jo i ettertid at det handlet om usikkerhet og utrygghet. Nå er jeg aldri sjalu lenger. Jeg er trygg i meg selv, og har ingen grunn til å føle sjalusi.

[AnonymBruker]

Kan ikke merke noe særlig misunnelse overfor venner. Men tror kanskje jeg ville blitt misunnelig om jeg hadde en venninne som var kjempepen samtidig som hun er veldig flink i de tingene jeg vil være flink i... Men en slik venninne har jeg ikke. Ellers er jeg flink til å glede meg over andres suksess. Noen ganger kan det inspirere, at jeg tror at jeg også kan oppnå ting når vennene mine gjør det.

[NovaFlare]

Jeg lever ganske så minimalistisk for å si det mildt.

Ting folk drømmer om, som for eksempel, hus,bil osv er ikke engang i mine tanker. Dessuten vet jeg at de fleste må ty til banklån eller "pengehjelp" fra foreldre sine så, bleh, ikke noe å være misunnelig for. De hadde ikke greid å oppnå alt det på egenhånd uansett. Imotsettning mange av oss andre som ikke har tilgang til slike hjelpemidler. Da vil du se at selv de minste tingene du har oppnåd betyr mye for deg, for det har du oppnådd 100% på egenhånd.

så lenge jeg får betalt husleia mi hver måned så får jeg fred inni meg. Og da trenger jeg bare røyk og mine brødre(kompiser altså). det er alt jeg trenger!

Vi chillern,loker og har det gøy.

Så,om du kjøper hus,bil eller båt, jeg gir faaen!

Jeg synes du høres nokså misunnelig ut jeg da

[Gjest Eventyr3]

Jeg synes du høres nokså misunnelig ut jeg da

Ja, det tviler jeg ikke på.

[Ententyn44]

Mine venner er jeg sjelden sjalu eller misunnelig på

Men når det kommer til menn/forhold er jeg nok meget sjalu.

Mest fordi jeg alltid ha vært usikker på menn og meg selv.

Dårlig selvtillit og selvbilde.

Når det kommer til jobb og venner føler jeg meg mer sikker

og er ganske avslappet

[aline]

For meg er det viktig å være glad for det jeg har, og ikke være trist for det jeg ikke har.

Jeg kan syns min søster som har en fantastisk flott mann, men det betyr ikke at jeg ikke unner henne det, og for meg betyr misunne nemlig det, å mis- unne, ikke unne.

Sjalu? Nei det er jeg ikke.

Skulle jeg ønske enkelte ting i livet mitt var lettere og enklere? Tidvis, men da prøver jeg å gjøre noe med situasjonene jeg kan forandre. Snarere enn å ikke unne de som ikke har det som meg, det de har.

Jeg er helt enig i dette, tolkningen av å misunne er lik dette, og derfor misunner jeg ikke folk ting, selv om jeg også kunne tenkt meg det!

jeg kan nok ta meg selv i å tenke "hvorfor skjer det ikke meg?" Det er å ønske seg det samme som, DET kan jeg nok lett gjøre!! men det betyr verken at jeg IKKE unner dem det, eller at jeg blir i den følelsen.

sjalu... tja, jeg har ikke ofte opplevd å være sjalu i forhold til kjæreste, eller sjalu fordi jeg er redd den andre skal være uredelig mot meg. Men jeg kan nok føle sjalusi i forhold til at andre får oppmerksomhet fra min venn/kjæreste som jeg skulle ønske vedkommende brukte på meg.

Har min kjære mange gode venner som han bruker mye tid med, så kan jeg føle sjalusi for TIDEN de får med ham. Det bunner ikke i redsel for at han skal ville ha seg med dem, for der er tillitten i ett forhold for stor, men sjalusien på noe andre har som jeg også vil, slik sett kan jeg føle sjalusi.

[Strix]

Som ufrivillig barnløs gjennom mange år vil jeg si at jeg er misunnelig på flere av mine gode venner som har barn. MEN det betyr på ingen måte at jeg ikke unner dem deres barn, jeg vil heller ikke ha deres barn(så per definisjon er det ikke skikkelig misunnelse da eller?).

Jeg føler også et snev av misunnelse overfor de som har funnet seg et yrke, tatt en utdannelse som de jobber med og elsker. Men jeg unner dem fullt ut det de har, så det blri gjerne ikke ekte misunnelse det heller?!

[AnonymBruker]

jeg tror ikke noe på at man kan leve et helt liv uten noengang å føle misunnelse eller sjalusi, da er man jo en helgen av noe slag

[AnonymBruker]

Med hånden på hjertet må jeg si at jeg ikke kan huske å ha følt noen misunnelse ovenfor andre.

Jeg reagerer aldri negativt eller misunnelig på andres lykke.. men det hender at andres lykke inspirerer meg til å se nye muligheter og ta lærdom av hvordan oppnå noe lignende.

I bunn og grunn sammenligner jeg meg selv kun med meg selv- litt kronglete formulert.. men mener da iforhold til hvor langt jeg har kommet i henhold til ulike faser i livet.. hvor jeg har utviklet meg og hvor jeg kan forbedre meg.

hvordan ble du slik, arv eller miljø?

[Cata]

Sjalu, nei. Det har jeg aldri vært, men jeg har vært misunnelig. Mest tydelig var det da jeg "måtte" begynne å studere igjen etter å ha blitt rasjonalisert vekk fra jobben min, samtidig med at alle andre var på vei inn i mer stabile boformer og hadde hyggelige leiligheter og nokså stabil økonomi.

Da levde misunnelsen i beste velgående gitt. Ikke det at jeg ikke unnet dem å ha det bra, men jeg skulle gjerne hatt det like bra selv. I stedet satt jeg med noe usikre fremtidsutsikter, mager studentøkonomi og bodde på hybel for 2. gang i mitt liv. (Hadde jo en runde med studier bak meg fra før. )

Pr. i dag så er jeg nok litt misunnelig på de av mine venner som bor i noe mer sentrale strøk, men vet jo med meg selv at jeg ikke har lagt energi i å finne meg jobb annetsteds så den misunnelsen sitter ikke dypt. Det er jo noe jeg faktisk kunne prøvd å gjøre noe med selv.

[pingeline]

Jeg må innrømme at jeg har sett på misunnelse og sjalusi som to forskjellige følelser, og har tenkt på misunnelse som den følelsen når noen vinner i lotto og du tenker "ååååh, skulle ønske det var meg, da hadde jeg brukt pengene på..." eller sånne ting. Altså, jeg har ingen følelse mot den andre, som om at det skulle vært meg i stedet for henne, eller at hun ikke fortjerner det. mer en sånn: "Skulle ønske det var meg" følelse, som vi i dagligtalen kaller misunnelse. Da spør jeg ekspertene: hva kaller man den følelsen?

Sjalu var jeg en del som liten jente. Bodde midt i mellom to venninner, og husker godt en dag den ene venninna mi gikk over plenen vår for å besøke den andre. Det var sårt, jeg ble lei meg, sint og fryktelig sjalu for at hun valgte den andre venninna mi over meg. Jeg var et lite grønnøyd monster den gang, ja!