Er du sjalu eller misunnelig på dine venner?

[Krill]

Siden trådene stadig sporer over på nye ting, så snurrer jeg litt videre på dette med sjalusi jeg. Synes det er litt interessant.

Dette med sjalusi er jo tydligvis forskjellig fra folk til folk.

Noen skylder på handlingen til en annen, noen sier de aldri er sjalu.

Er du noen gang sjalu på noen av dine venner? Eller misunnelig?

Henger disse to sammen?

Har venninnene dine full familie og barn mens du stadig leter etter den rette?

Får de stadig bonus på jobb, mens du nettopp fikk sparken etter nedskjæringer?

Fikk kompisen invitasjon til en bra konsert igjennom jobben, mens du sto i kø og alt var utsolgt? :klø:

Er det lettest å ønske dine venner det aller beste når du selv har det bra?

[AnonymBruker]

Ja.

[Gjest Katee]

Jeg ser på sjalusi som noe 'sterkere'/'dypere' enn misunnelse. Jeg misunner av og til mine venner - om de vinner 1000 kroner, har kjøpt en steikandes fin kjole som bare sitter som støpt osv. Litt sånne overfladiske ting som jeg gjerne skulle ha hatt eller opplevd selv, men som jeg likevel unner dem. Misunnelse går fort over (for min del) - det er noe jeg gjerne ler vekk. At jeg tar meg selv i det og ler av meg selv fordi jeg er så dum

Hvis jeg er sjalu så er det noe jeg får dårligere samvittighet for enn om jeg er misunnelig. Sjalusi ligger dypere i meg, det er noe som jeg kan gå og føle på lenge, som ligger og lurer rett under overflaten, om dere skjønner. Det er gjerne noe jeg selv ønsker veldig sterkt og kanskje ikke unner dem. At jeg kanskje mener de ikke fortjener det, eller ikke fortjener det mer enn meg.

Jeg kan ikke huske sist jeg var sjalu. Det er noe jeg er ytterst sjelden.

Jeg tror absolutt at sjalusi har mye med ens eget sinnelag og humør å gjøre. Har jeg det bra, blir jeg sjelden sjalu. Da unner jeg mine venner det aller beste. Om jeg er langt nede, er det lett å bli misunnelig og kanskje sjalu...

[Gjest Thefainter]

Takk for enda en flott tråd Krill!

Siden trådene stadig sporer over på nye ting, så snurrer jeg litt videre på dette med sjalusi jeg. Synes det er litt interessant.

Mhm veldig interessant tema!

Dette med sjalusi er jo tydligvis forskjellig fra folk til folk.

Noen skylder på handlingen til en annen, noen sier de aldri er sjalu.

Er du noen gang sjalu på noen av dine venner? Eller misunnelig?

Henger disse to sammen?

Ja, det har jeg helt sikkert! Men når det var... hmm :klø:

Har venninnene dine full familie og barn mens du stadig leter etter den rette?

Får de stadig bonus på jobb, mens du nettopp fikk sparken etter nedskjæringer?

Fikk kompisen invitasjon til en bra konsert igjennom jobben, mens du sto i kø og alt var utsolgt? :klø:

Jepp, flere venner begynner å etablere seg med mann/dame, hus/leilighet, barn og dyr, utdannelse/jobb. Mens jeg "står stille" fordi jeg ikke har hverken dame, barn eller utdannelse. Jeg har "bare" jobb, jeg

Er det lettest å ønske dine venner det aller beste når du selv har det bra?

Hmm jeg tror nok kanskje det ja. Er jeg glad så vil jeg at andre skal være glade men er jeg trist så kan jeg blir litt irritert at alle andre er glade for da virker det ikke som om de bryr seg så mye (mulig jeg er dum i hue eller noe altså )

Og hvis en venn av meg vinner noe kult som penger, bil, laptop og andre kule ting så blir jeg litt sånn "åå!! hvorfor ikke meg?! jeg vinner aldri noenting " Selv om jeg blir glade for at de vinner, så vil jeg tro det er en naturlig reaksjon å tenke sånn som jeg tenker

[Becka]

Jeg ser på sjalusi som noe 'sterkere'/'dypere' enn misunnelse. Jeg misunner av og til mine venner - om de vinner 1000 kroner, har kjøpt en steikandes fin kjole som bare sitter som støpt osv. Litt sånne overfladiske ting som jeg gjerne skulle ha hatt eller opplevd selv, men som jeg likevel unner dem. Misunnelse går fort over (for min del) - det er noe jeg gjerne ler vekk. At jeg tar meg selv i det og ler av meg selv fordi jeg er så dum

Hvis jeg er sjalu så er det noe jeg får dårligere samvittighet for enn om jeg er misunnelig. Sjalusi ligger dypere i meg, det er noe som jeg kan gå og føle på lenge, som ligger og lurer rett under overflaten, om dere skjønner. Det er gjerne noe jeg selv ønsker veldig sterkt og kanskje ikke unner dem. At jeg kanskje mener de ikke fortjener det, eller ikke fortjener det mer enn meg.

Syntes dette var ganske bra forklart og henger meg nesten helt på den.

Jeg har heller i grunn ikke følt på et slik sjalusi ovenfor venner. Kanskje litt, på grensen i allefall, mellom misunnelse og sjalusi. Det henger med at jeg selv er blitt mer moden og ikke har de samme følelsene som før. Jeg har lært meg å være stolt av mine venninner. Før hadde man litt mer konkurranse innstinkt. Det har jeg ikke lenger, ikke på samme måte, og det er utrolig frigjørende. På samme måte som det sikkert er veldig frigjørende å ikke lenger føle sjalusi ovenfor en kjæreste.

Jeg er vel missunnelig på dem som har barn og mann, litt fordi jeg føler meg ensom og snart den eneste.. Det går nesten mer på "skammen" over å ikke ha funnet noen. ( selvom det selvsagt ikke er noen skamm! Men presset.... )

Jeg ønsker mine venner og familie det beste alltid innerst inne. Men selvsagt, har jeg det dritt, så er det godt å ha noen å dele det med som også har det dritt.

[NovaFlare]

Jeg finnes ikke sjalu eller misunnelig på noen av mine venner, heldigvis. Selv har jeg det som plommen i egget nå, forlovet med en både kjekk og utrolig handy mann, stasjonsvogn, eier rekkehusleilighet, har hund og to katter, og er i lykkelige omstendigheter. Men jeg har ikke alltid hatt det slik. Jeg har hatt utrolig dårlig råd, og vært uheldig. Men likevel har jeg aldri blitt misunnelig eller sjalu på noen nær meg. Heller motsatt. Jeg kan bli dritmisunnelig når jeg hører om noen som har vunnet 10 mill i Lotto. Men aldri noen som er i min omkrets, for jeg elsker at de har det bra, for da har jeg det bra. Mine venner er heldigvis sånn tilbake.

[Gjest Eventyr3]

aaaldri

[*appifany*]

Sitter meget fint i det selv ( i mine øyne vel og merke), så kan ikke huske sist gang jeg var sjalu eller misunnelig på mine venner og familie.

Edit; parantesen.

Endret 28. oktober 2010 av *appifany*

[Gjest Prøvis]

Jeg har det fint selv så jeg er ikke misunnelig på mine venner. Og jeg tror det med misunnelse er mye av det samme som med sjalusi at det er hva man gjør med det som teller. Da jeg var yngre så kunne jeg bli misunnelig på venninner som hadde fått noe som jeg ikke hadde, ikke sånn "stygg" misunnelse hvor jeg undergravde hvor pen f.eks. kjolen var men jeg kjente på det der stikket samtidig som jeg unte venninnen min den pene dyre kjolen som satt som et skudd på henne.

I dag kan jeg si "å,jeg er så misunnelig" når noen forteller at de skal ut på en spennende reise, men det er jo bare en talemåte for jeg har jo råd til ta en sånn tur selv hvis jeg skulle ønske det.

Sjalusi føler jeg også går mye dypere enn misunnelse, er sjelden sjalu men jeg også kjenner jo det lille stikket inni meg av og til men det blir ikke noe mer ut av det. Har vel vært heldig og ikke opplevd noe vondt på dette området og det er kanskje årsaken til at jeg ikke er så sjalu, eller så er jeg bare en lite sjalu person.

[Suzy]

Takk for en ny og spennende tråd, Krill!

Sjalusi og misunnelse er for meg to helt ulike ting og jeg syns ikke de henger sammen i det hele tatt.

Jeg er av og til misunnelig, men ikke på venninner og bekjente, jeg er faktisk misunnelig på kjæresten min stadig vekk. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg misunner endel muligheter han har, som jeg ikke har, og det gjelder særlig økonomisk frihet.

Jeg tror det har grobunn i at jeg merker så godt at han har mye større økonomisk handlingsrom enn meg ettersom vi er mye sammen, og at jeg blir litt lei meg fordi jeg ikke har muligheter til ferier, klær og slikt som han til stadighet kan unne seg, og ikke minst (og viktigst) at jeg ikke har muligheter til å gi datteren min så mye økonomisk oppbacking som han har overfor sine barn.

Jeg vet ikke om han tenker på forskjellene så mye som jeg gjør, men for meg er økonomi et evig stress og jeg syns nok at det er litt bittert at jeg alltid har måtte slite og aldri kommer "ovenpå" i en sånn grad som han har gjort.

Jeg føler meg rett og slett litt underlegen fordi jeg nesten alltid har levd som aleneforsørger og dermed ikke kunnet bygge meg opp en så solid privatøkonomi som han som har vært gift i tjue år og i tillegg har hatt mye bedre inntekt enn meg de samme tjue årene

Venner og venninner har jeg stort sett hatt lenger i livet mitt enn ham og de er kanskje nærmere meg i økonomisk status, så i forhold til dem tenker jeg ikke på det på samme måte. De vet hvor jeg står og forskjellen mellom meg og dem er ikke så stor på et vis.. Dette er kanskje litt pussig og jeg syns egentlig det er skikkelig flaut at jeg misunner ham slik - og jeg skulle ønske jeg ikke hadde det sånn Jeg sier aldri noe om det til noen, for jeg syns det er smålig og dumt at jeg får den vonde klumpen i magen når han snakker om å ha lyst til å reise hit eller dit, når han kjøper dunjakke til både seg og begge ungene osv... Det er jo ikke hans feil at jeg ikke har mye penger

Sjalu er jeg derimot ikke - jeg er sikker på at det er meg han vil ha og at det er meg han er glad i

Endret 29. oktober 2010 av Suzy

[Gjest *smak*]

Er igrunnen ikke sjalu av meg. Er stort sett fornøyd med meg selv og hvordan jeg har det.

[Gjest BabyBlue]

Nei, egentlig ikke...

Venninna mi er så flink på flere områder. Hun er råflink til å tegne, er lynende smart og får gode karakterer, er kjempesøt og sier ikke et vondt ord om noen. Hun fortjener virkelig alle de gode egenskapene hun har fordi hun er snill og god tvers gjennom, så jeg kan ikke få meg selv til å føle sjalusi når hun er som hun er...

Også har jeg det bra med meg selv, så hvorfor føle sjalusi ovenfor venninner når jeg ikke trenger det?

Jeg føler mer sjalusi på foreldrene mine som har alt de har og ikke trenger å utdanne seg videre -.- Lucky bastards. Jeg må jobbe og studere i flere år til før jeg kan si "ferdig!".

[Steinar40]

Som jeg ser det har sjalusi bare med eget kjærlighetsliv å gjøre.

Misunnelse og sjalusi er altså 2 helt separate ting.

[Wonders]

ikke et snev av misunnelse fra min side.

[Steinar40]

Jeg vil påstå at alle mennesker er misunnelige. I større eller mindre grad.

Se bare på konkurransene folk har med naboer og bekjente når det gjelder å ha det finest mulig materielt. Skryte mest mulig er tingen! Et sykt opplegg egentlig.

[Krill]

ikke et snev av misunnelse fra min side.

Dere som ikke er misunnelige - Har dere det veldig bra i livet deres? Endrer dette seg i perioder der dere har det tøffere?

Jeg føler når jeg selv har det bra så vil jeg at ALLE andre skal ha det like bra! Skulle ønske alle var så heldige som meg..

Mens har jeg tøffere tider, så er kanskje grensen for å tenke : "Hvorfor skjer det aldri meg noe fint!.. "

Takk for mange ærlige svar!! Tror det kan være litt tøft å innrømme at vi noen ganger er misunnelige eller sjalu på våre aller nærmeste venner.

[AnonymBruker]

Sjalusi og misunnelse er det samme, og det ligger jo litt i ordene hva det betyr. Å misunne noen, mis-unne, altså at man ikke unner dem det de har. Det er altså ikke noe "mildere" ord, selv om enkelte her ser ut til å mene det.

[Steinar40]

Sjalusi og misunnelse er det samme, og det ligger jo litt i ordene hva det betyr. Å misunne noen, mis-unne, altså at man ikke unner dem det de har. Det er altså ikke noe "mildere" ord, selv om enkelte her ser ut til å mene det.

Ikke enig. Som jeg skrev over her, sjalusi har bare med eget kjærlighetsliv å gjøre.

[Suzy]

Sjalusi og misunnelse er det samme, og det ligger jo litt i ordene hva det betyr. Å misunne noen, mis-unne, altså at man ikke unner dem det de har. Det er altså ikke noe "mildere" ord, selv om enkelte her ser ut til å mene det.

Du har rett i at betydningen ikke ligger langt fra hverandre, men jeg tenker på sjalusi som noe som knytter seg til forhold mellom mennesker - man er sjalu i kjæresteforhold f.eks, eller sjalu på småsøsken - men misunne handler mer om å ønske seg i en annen sin situasjon.

Mulig dette ble litt klossete uttrykt, men sånn er det for meg i det minste. Og jeg syns ikke nøedvendigvis misunnelse er så mye bedre eller mildere enn sjalusi - det er skikkelig vondt å føle det også.

[Gjest KateW]

For meg er det viktig å være glad for det jeg har, og ikke være trist for det jeg ikke har.

Jeg kan syns min søster som har en fantastisk flott mann, men det betyr ikke at jeg ikke unner henne det, og for meg betyr misunne nemlig det, å mis- unne, ikke unne.

Sjalu? Nei det er jeg ikke.

Skulle jeg ønske enkelte ting i livet mitt var lettere og enklere? Tidvis, men da prøver jeg å gjøre noe med situasjonene jeg kan forandre. Snarere enn å ikke unne de som ikke har det som meg, det de har.