Flytte hjemmefra for første gang..

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 22 år. Bor fortsatt hjemme, pga. studier (bor og studerer i samme by). Ble ferdig med bachlergraden min i mai, og har etter det skaffet meg jobb.

Nå skal jeg og kjæresten min flytte sammen! Vi skal kjøpe leilighet, og har allerede funnet noen aktuelle vi skal legge inn bud på. Mest sannsynlig kommer vi til å flytte i nær framtid!

Jeg gleder meg - og gruer meg!!

Synes det virker skummelt og flytte fra alt det trygge. Det å bo hjemme, med foreldre og søsken. Slippe å ha de helt store bekymringene..

Og ikke minst tanken på at da blir ikke "hjem" det samme lengere. Da blir leiligheten mitt nye hjem, og når jeg skal til foreldrene mine kommer jeg mer eller mindre på "besøk" - i huset hvor jeg har bodd i 20 år!! (Er hjemmekjær!)

Er det flere som har følt det på samme måte når dere flyttet hjemmefra? Hvor gamle var dere? Og hvor lang tid tok det før dere følte at "okei, dette er mitt nye hjem" - og det er herlig.. ?

[AnonymBruker]

Vel.. Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 15 for å gå på skole, og jeg husker jeg gledet meg bare kjempemye til å slippe unna foreldrene mine sine regler Jeg har aldri eid noe selv, men jeg har følt meg hjemme likevel. Gled deg bare, blir garantert bra. På tide å gi slipp på mor og far når du er nesten ferdig på høgskole Og det kommer nok likevel til å føles som hjemme - selv om du ikke bor der lengre.

[sunnyside]

Flyttet hjemmefra da jeg var 16 år, og som deg, så grudde jeg meg noe veldig! Det å flytte fra mamma og pappa, skape seg sitt eget liv og forlate alt det trygge, som du sier.

Hjemme er fortsatt hjemme for meg, selv om dette nå er ti år siden. Føler ikke jeg kommer på besøk når jeg drar hjem; jeg føler meg like mye hjemme hos mamma og pappa, spom jeg gjør i min egen leilighet. i begynnelsen flyttet jeg ofte, så det tok litt tid før jeg følte meg skikkelig hjemme, men så fort jeg fant en skikkelig leilighet og ble der en stund, kom hjemmefølelsen raskt:)

[Hinata]

Jeg gledet meg veldig til å flytte ut første gang jeg, liker å ha litt mer privatliv enn det som er mulig under samme tak som mine foreldre Merker fort nå at jeg blir litt gal av å være hjemme i sommerferien og slikt.. Godt å komme tilbake på hybelen sin da

[Aubree]

Jeg gledet meg veldig til å flytte ut første gang jeg, liker å ha litt mer privatliv enn det som er mulig under samme tak som mine foreldre Merker fort nå at jeg blir litt gal av å være hjemme i sommerferien og slikt.. Godt å komme tilbake på hybelen sin da

Det var som jeg skulle sagt det selv

[Gjest Idamarte]

Tror ikke jeg tenkte så mye over det da jeg flyttet hjemmefra. Jeg var 19 og skulle begynne å studere, da var det bare slik at man måtte flytte. På en måte føltes det ikke som å flytte på ordentlig...

Følelsen av å ha et eget hjem, kom ikke før jeg var ferdig med studier og kjøpte leilighet sammen med kjæresten. Mange kummerlige hybler og leiligheter hadde vel sitt å si.

[AnonymBruker]

Du/dere kommer til å storkose dere skal du se! Og du kommer veldig raskt til å føle deg hjemme i leiligheten din. Da får du dine ting og kan pynte og gjør alt til ditt. (eller deres da,hehe). Det med å føle deg "hjemme" hos foreldrene dine blir heller ikke borte, det blir bare ekstra koselig å komme på besøk.

Lykke til med ny leilighet!

[Gjest Raindrops]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15 for å gå på skole. Hadde bare gledet meg hele tiden, og selv om jeg har bodd litt hos foreldrene mine også disse fem årene, så merker jeg at jeg trives best med å bo for meg selv.

Men jeg føler meg fortsatt hjemme hos foreldrene mine, på samme måte som jeg fortsatt føler meg hjemme på besøk hos bestemor, og i min egen leilighet

[Chiyo]

Jeg flyttet hjemmefra i begynnelsen av denne månden og jeg har det skikkelig bra. Dette går fint skal du se.