Hvor langt bør man strekke seg for å dra i bryllup?

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør er at jeg har fått invitasjon til et bryllup jeg gjerne skulle gått i, men jeg sliter økonomisk for tiden og har strengt tatt ikke råd til reise og opphold akkurat nå. Jeg ringte til bruden og forklarte situasjonen og beklaget at jeg ikke kunne komme. Hun ga uttrykk for at hun forstod det og at hun satte pris på at jeg faktisk sa fra på en ordentlig måte.

I dag snakket jeg med en felles venninne og hun syntes det er så dårlig at jeg ikke drar i bryllupet og at jeg "burde gjøre en innsats" for å få det til. Hun tilbød seg å låne meg penger, noe jeg avslo.

Er det virkelig så dårlig gjort av meg å ikke dra? Burde jeg srukket meg lenger og lånt pengene for å dra, eller er det "gyldig" grunn å ha dårlig råd?

[LukaFrost]

Du har helt klart gyldig grunn.

[AnonymBruker]

Jeg synes også du har en gyldig grunn.

Lånte penger skal betales tilbake.

[AnonymBruker]

Venninna di kunne jo betalt for deg da, hvis det var så viktig for henne?

Det er snakk om å se realistisk på ting. Har du ikke råd, så har du ikke råd, ikke alle vil ta opp et lån for å finansiere slikt.

Men det er vel bruden som betyr mest, og hun virket jo grei da.

[Gjest Spinell]

Jeg synes grunnen er gyldig, men hvis det var veldig nære venner som skulle gifte seg ville jeg strukket meg så langt jeg kunne for å reise.

I en trang økonomisk periode for meg, hadde jeg flere bryllup i vennekretsen. Den gangen måtte jeg ønske meg penger til jul og bursdager for å få råd til å reise. Kan det være en mulighet for deg også?

[AnonymBruker]

Jeg for min del hadde blitt såret hvis ei venninne meldte avbrudd pga dårlig råd.

Hadde følt at jeg og mitt ikke var noe hun gadd å bruke penger på. Men jeg er kanskje sær.

Hadde imidlertid ikke sagt til henne hvordan jeg følte det, det tror jeg ikke ville ført noe godt med seg.

[Gjest Dhanu]

Hadde aldri falt meg inn å reagere negativt dersom noen dropper bryllupet mitt pga økonomi. Det er vel brudens syn som teller?

[The Kitten]

Det er ikke dårlig gjort av deg å ikke dra i et bryllup du ikke har råd til. Faktisk burde flere lære seg å ikke gjøre ting de ikke har råd til.

[AnonymBruker]

Jeg for min del hadde blitt såret hvis ei venninne meldte avbrudd pga dårlig råd.

Hadde følt at jeg og mitt ikke var noe hun gadd å bruke penger på. Men jeg er kanskje sær.

Hadde imidlertid ikke sagt til henne hvordan jeg følte det, det tror jeg ikke ville ført noe godt med seg.

Hvis man ikke HAR penger er det jo ikke snakk om å ikke gidde da...

Jeg ville i hvert fall ikke blitt såret om alternativet for gjesten var å gå uten mat eller ikke ha råd til husleia. Selv om man kan låne penger gjør jo det vondt verre om man allerede sliter økonomisk.

[AnonymBruker]

Jeg for min del hadde blitt såret hvis ei venninne meldte avbrudd pga dårlig råd.

Hadde følt at jeg og mitt ikke var noe hun gadd å bruke penger på. Men jeg er kanskje sær.

La meg gjette, du har aldri slitt økonomisk selv?

[attegløyma]

Eg tykkjer ikkje det er noko som heiter dårleg grunn. Du er invitert til noko, om du ikkje har lyst/råd/tid/ så er det alt heilt greit. Har aldri skjønt at det skal vere sånn ei ære å bli bedt i bryllup. Det er vel derfor det er rsvp, så brudeparet veit kven som kjem og kor mykje dei skal bestille av ting? Den dagen er det jo begrensa kor mykje tid bruda har til deg, viktigare at du er der når dei slit i forholdet, eller ho har problem. DET er kor du viser vennskap, ikkje om du låner peng for å reise i eit bryllup.

[CathFoto]

Du synes det er greit å ikke dra, bruden synes det er greit at du ikke kommer. Da synes jeg ikke andre skal blande seg. Du har gyldig grunn som bare det.

[Gjest Idamarte]

Synes også du har gyldig grunn. Har du ikke råd, så har du ikke råd.

Hvis en venninne ikke kom i mitt bryllup av den grunn, og jeg visste at hun snakket sant, ville jeg akseptert det uten problemer.

Jeg ville selv strukket meg langt for å dra i bryllupet, og tenkt over om det var andre ting jeg kunne spare inn på. Jeg ville dog ikke gå så langt som å sette meg i gjeld, dersom jeg visste at jeg ville få problemer med å betale tilbake.

[Brazil-girl]

Sånn som Spinell skrev øverst i sin post: HVIS det er veldig nære venner som skal gifte seg, så ville jeg strukket meg så langt jeg kan for å reise". Jeg er veldig enig med hun!

Et eksempel her (vårt bryllup): Vi hadde hatt et lite men veldig koseligt bryllup i Italia, HVOR vi inviterte KUN nære venner + våre familier (vi har ikke invitert tanter & onkler & kollegaer). ALTSÅ, alle vennene visste om at det er KUN DE vi har invitert, MEN likevel ikke så mangen av de som har tatt vårt bryllup på alvor, OG det er KUN halve parten av alle inviterte som kom (selvfølgelig, alle hadde hatt god grunn til det, noen slet m/å finne barnevakt for 1 helg, noen hadde ikke hatt råd og ville jo at vi skulle betale flybilletter for de, hos noen klaffet det ikke med ferien og etc.).

Så ja, vi som brudeparet var vi veeeldig leie oss... Vi har IKKE forventet så mangen Nei av våre NÆRE barndomsvenner (helt ærligt, vi var ikke forberedt oss til noe slik i det hele tatt)!!!

Situasjonen ble enda mer trist, NÅR vi i utgangspunkt.har bestemt oss for å gjøre "litt ekstra" for gjestene som måtte dra til utlandet f/bryllup. Vi endet i å bruke ganske så mange penger på dies underholdning (6-ret.middaag, lunch, transport, ubegrenset italiensk vin gjennom hele dagen, fire-show og etc.) Altså, vi har ikke hatt noen honemoon enda, pga.at det gikk heile 102.000 kr på et bryllup med kun 15 gjester (hvor det største beløpet gikk på underholdning av gjstene, og da var det fast pris uavhengig av antall gjester som kom/ikke kom)...

PÅ TOPPEN AV ALT har vi sagt til gjestene at DE som kommer, trenger ikke å ta med seg gave (vi følte gjestene våre kunne slippe det, siden de skulle bruke penger på reisen).

Så hvis du har virkelig dååårlig råd (og så skal du i tillegg til reisen ta med deg en gave), så ville jeg, kanskje, ikke reist (MEN likevell undersøkt på forhond HVOR mange av andre gjester som tenker likt deg, at ikke stakkars vennina di som skal sitte igjen med en stooor regning, men kun få gjester, nettopp fordi de fleste tenkte: jeg har dårlig råd og kan ikke komme, men det er heeelt sikker mange andre som kommer, og da er det greit for meg)!

[Shade]

Når det kommer til bryllup i utlandet der man må ut med flere tusen kroner per person for reise og opphold, er det helt greit å takke nei uten at man trenger å ha så dårlig råd at man knapt nok har penger til mat.

Det at få vil prioritere å bruke så mye penger på noen andres bryllup er innlysende og noe man må regne med hvis man som brudepar på død og liv skal ha det i utlandet.

Og så tilbake til Ts, det er overhodet ikke dårlig gjort av deg å avslå. Har man ikke råd så har man ikke råd. Og lånte penger skal jo og betales tilbake igjen

Hvis denne venninen tar det opp igjen så forklar at du har veldig lyst til å reise men at du ikke har råd nå, at du ikke vil låne penger uten å vite hvordan du skal betale tilbake og at du har forklart saken for bruden og at hun forstår hvorfor du ikke kan komme.

[AnonymBruker]

Jeg er også invitert i bryllup nå, men jeg må si nei pga dårlig økonomi. Pga en haug med kjipe omstendigheter sitter jeg og betaler på to leiligheter så jeg velger liksom mellom bryllup eller enda mer gjeld. Ikke akkurat drømmesituasjonen. Så bryllupshelga blir brukt til å jobbe overtid for å dekke inn utgiftene jeg allerede har.

Og helt ærlig, dersom bruden synes det er en dårlig unnskyldning, så kunne det ikke brydd meg mindre. Jeg kan ikke bruke flere tusen kroner på reise, opphold, klær (har gått mye ned i vekt siden sist jeg var i bryllup) og gave. Så da blir det sånn at jeg ordner gave, men jeg klarer ikke resten.

[TheaH]

Sånn som Spinell skrev øverst i sin post: HVIS det er veldig nære venner som skal gifte seg, så ville jeg strukket meg så langt jeg kan for å reise". Jeg er veldig enig med hun!

Et eksempel her (vårt bryllup): Vi hadde hatt et lite men veldig koseligt bryllup i Italia, HVOR vi inviterte KUN nære venner + våre familier (vi har ikke invitert tanter & onkler & kollegaer). ALTSÅ, alle vennene visste om at det er KUN DE vi har invitert, MEN likevel ikke så mangen av de som har tatt vårt bryllup på alvor, OG det er KUN halve parten av alle inviterte som kom (selvfølgelig, alle hadde hatt god grunn til det, noen slet m/å finne barnevakt for 1 helg, noen hadde ikke hatt råd og ville jo at vi skulle betale flybilletter for de, hos noen klaffet det ikke med ferien og etc.).

Så ja, vi som brudeparet var vi veeeldig leie oss... Vi har IKKE forventet så mangen Nei av våre NÆRE barndomsvenner (helt ærligt, vi var ikke forberedt oss til noe slik i det hele tatt)!!!

Situasjonen ble enda mer trist, NÅR vi i utgangspunkt.har bestemt oss for å gjøre "litt ekstra" for gjestene som måtte dra til utlandet f/bryllup. Vi endet i å bruke ganske så mange penger på dies underholdning (6-ret.middaag, lunch, transport, ubegrenset italiensk vin gjennom hele dagen, fire-show og etc.) Altså, vi har ikke hatt noen honemoon enda, pga.at det gikk heile 102.000 kr på et bryllup med kun 15 gjester (hvor det største beløpet gikk på underholdning av gjstene, og da var det fast pris uavhengig av antall gjester som kom/ikke kom)...

PÅ TOPPEN AV ALT har vi sagt til gjestene at DE som kommer, trenger ikke å ta med seg gave (vi følte gjestene våre kunne slippe det, siden de skulle bruke penger på reisen).

Så hvis du har virkelig dååårlig råd (og så skal du i tillegg til reisen ta med deg en gave), så ville jeg, kanskje, ikke reist (MEN likevell undersøkt på forhond HVOR mange av andre gjester som tenker likt deg, at ikke stakkars vennina di som skal sitte igjen med en stooor regning, men kun få gjester, nettopp fordi de fleste tenkte: jeg har dårlig råd og kan ikke komme, men det er heeelt sikker mange andre som kommer, og da er det greit for meg)!

Enig i det andre her sier om at det ikke er gjestenes ansvar å sjekke hvor mange andre venninner som kommer i bryllupet. Dersom man takker nei innen fristen så fremgår på innbydelsen, så vil vel ikke brudeparet sitte igjen med en stooor regning; det er vel derfor man har "S.U innen", slik at brudeparet vet hvor mange som kommer og dermed kan bestille mat o.l til antall personer som takker ja!!

Jeg mener at du overhodet ikke skal ha dårlig samvittighet for å takke nei til å komme i bryllupet... Har man ikke råd så har man det ikke; man kan jo ikke trylle frem penger heller. "Skraper" du sammen det du har av penger og likevel reiser til tross for dårlig økonomi kan dette få konsekvenser for seinere, i form av mindre penger til nødvendige utgifter de kommende ukene. Å låne penger er også en dårlig idè, de må jo du betale tilbake før eller siden... Hvis enkelte har problemer med å skjønne dette så har de antageligvis aldri slitt økonomisk selv! Bruden virker fornuftig og forståelsesfull

[Anglofil]

Jeg synes at dårlig økonomi absolutt er en gyldig grunn. Det er slik det er, men jeg ville personlig ha strukket meg langt om det var en nær venninne. Jeg har derimot stor forståelse for at alle ikke kan komme pga økonomiske årsaker. Derimot, har man sagt at man skal komme opp til flere ganger, så synes jeg det er litt dårlig gjort å ikke komme i bryllup, med mindre det er en spesiell grunn for det.

Mvh Yvonne

[Gjest Badabing]

Hvis det hadde vært en veldig god venninne, skulle det vært umulig for meg å reise. Ikke at jeg bare hadde dårlig råd, men at det rett og slett ville vært umulig for meg å skaffe pengene.

Jeg ville først forsøkt om jeg kunne jobbe litt ekstra, om det var noe jeg kunne spare inn på av andre utgifter etc. Jeg var student da bestevenninnen min giftet seg i utlandet, og bare flybilletten kostet 8000 kroner. Jeg klarte å få ordnet pengene siden jeg hadde litt tid på meg, men jeg ville ikke satt meg i gjeld nei.

Men TS; har du virkelig ikke råd, så er det absolutt gyldig grunn. Bryllup er ikke bare dyrt for de som gifter seg, det er veldig dyrt for gjestene også.

[lillemia]

Faktisk burde flere lære seg å ikke gjøre ting de ikke har råd til.

Kunne ikke vært mer enig!