"Hva skjuler han for deg?"

[aline]

Jeg må innrømme at når jeg tittet inn på KGs sak om "Hva skjuler han for deg?", så var min første tanke at "kjæremin, hell nå for all del bensin på bålet til alle de som allerede sliter med usikkerhet og sjalusi!!"

Vi kvinner er vel egentlig verdensmestere allerede på dette med å overananlysere våre kjære menn, skal vi nå få "fakta" på bordet også, om at dersom stakkarn tar seg på halsen under en samtale så juger han?

Dersom han har mer lyst på sex en periode, så skjuler han noe?

Dersom han kremter eller renser halsen så er det noe på gang?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt hånden til halsen når jeg kommuniserer med andre, det har INGENTING med verken løgn eller trøste meg selv for ting jeg har gjort galt å gjøre!!

Jeg har hatt perioder der jeg har mer lyst på sex en andre, uten at det betyr at jeg prøver å skjule noe!

Jeg har tidvis fortalt mye og detaljert om noe som skjer, ikke fordi jeg prøver å dekke over noe!

Trenger vi virkelig å fore oss kvinnfolk med enda mer å "ta" mannfolka våre på? Er det virkelig til det beste?

Mulig det bare er meg som reagerer her, men jeg kjente jeg faktisk ble provosert over den saken!

TROR vi virkelig at verden er så enkel?

Joda, noen som er utro HAR sikkert tatt seg selv på halsen under en løgn, og det kan godt hende løgnere harker eller renser halsen mer en ikke-løgnere, men ved å sette opp dette som punkter over hvordan ta ham i løgn, så ugleser vi jo jammen gud og hvermann. Tenk på den stakkars mannen som lever med ei sjalu eller usikker dame, som nå blir halshugd fordi han la opp til sex utenom det vanlige; plutselig er han utro drittsekk!

Eller om han holder seg på halsen (det er midt i forkjølelsestid, er ikke utenkelig at den faktisker er sår eller tørr av helt naturlige årsaker!!), blir plustelig beskyldt for å lyve eller skjule noe.

Nei, burde vi ikke heller skrive om hvordan snakke sammen, hvodan bygge opp egen selvtillit eller tips til ting vi kan gjøre sammen når dagene blir grå? Istedenfor å ha denne kvinne-mot-mann-saken som ikke vil gjøre noen noe bedre.

[Gjest Airi Chikako]

Jeg må innrømme at når jeg tittet inn på KGs sak om "Hva skjuler han for deg?", så var min første tanke at "kjæremin, hell nå for all del bensin på bålet til alle de som allerede sliter med usikkerhet og sjalusi!!"

Vi kvinner er vel egentlig verdensmestere allerede på dette med å overananlysere våre kjære menn, skal vi nå få "fakta" på bordet også, om at dersom stakkarn tar seg på halsen under en samtale så juger han?

Dersom han har mer lyst på sex en periode, så skjuler han noe?

Dersom han kremter eller renser halsen så er det noe på gang?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt hånden til halsen når jeg kommuniserer med andre, det har INGENTING med verken løgn eller trøste meg selv for ting jeg har gjort galt å gjøre!!

Jeg har hatt perioder der jeg har mer lyst på sex en andre, uten at det betyr at jeg prøver å skjule noe!

Jeg har tidvis fortalt mye og detaljert om noe som skjer, ikke fordi jeg prøver å dekke over noe!

Trenger vi virkelig å fore oss kvinnfolk med enda mer å "ta" mannfolka våre på? Er det virkelig til det beste?

Mulig det bare er meg som reagerer her, men jeg kjente jeg faktisk ble provosert over den saken!

TROR vi virkelig at verden er så enkel?

Joda, noen som er utro HAR sikkert tatt seg selv på halsen under en løgn, og det kan godt hende løgnere harker eller renser halsen mer en ikke-løgnere, men ved å sette opp dette som punkter over hvordan ta ham i løgn, så ugleser vi jo jammen gud og hvermann. Tenk på den stakkars mannen som lever med ei sjalu eller usikker dame, som nå blir halshugd fordi han la opp til sex utenom det vanlige; plutselig er han utro drittsekk!

Eller om han holder seg på halsen (det er midt i forkjølelsestid, er ikke utenkelig at den faktisker er sår eller tørr av helt naturlige årsaker!!), blir plustelig beskyldt for å lyve eller skjule noe.

Nei, burde vi ikke heller skrive om hvordan snakke sammen, hvodan bygge opp egen selvtillit eller tips til ting vi kan gjøre sammen når dagene blir grå? Istedenfor å ha denne kvinne-mot-mann-saken som ikke vil gjøre noen noe bedre.

Jeg syntes også det var veldig morsomt å lese om tørr hals som et tegn på at man har noe på skjult agenda i OKTOBER! Halve befolkningen skjuler noe for tiden da eller?

Også likte jeg formuleringen

dersom han plutselig putter hendene i lommene sine, eller fikler med fingrene, legger hendene på halsen eller rundt nakken, kan det bety at han trøster seg selv fordi han vet at han har gjort noe galt.

- Han gir seg selv trøst ved å legge hendene i lomma?

[Gjest Spinell]

Er så enig med deg! Det er alt for mye overtolkning som det er her inne av de mest subtile (eller la oss kalle en spade for en spade og si ikke-eksisterende) signaler. La ham renske stemmen eller klø seg på halsen hvis det klør uten å kalle ham en utro drittsekk av den grunn!

[aline]

Jeg syntes også det var veldig morsomt å lese om tørr hals som et tegn på at man har noe på skjult agenda i OKTOBER! Halve befolkningen skjuler noe for tiden da eller?

Også likte jeg formuleringen

- Han gir seg selv trøst ved å legge hendene i lomma?

nemlig!!

harking og holde seg på halsen, tørr i halsen... vi er midt i forkjølelsessesongen!! Stakkars mannfolk sier nå jeg!

Er så enig med deg! Det er alt for mye overtolkning som det er her inne av de mest subtile (eller la oss kalle en spade for en spade og si ikke-eksisterende) signaler. La ham renske stemmen eller klø seg på halsen hvis det klør uten å kalle ham en utro drittsekk av den grunn!

godt det ikke bare er meg som reagerer...

For jeg synes også det er mer en nok av ikke-eksisterende signaler som analyseres til både det ene og det andre her allerede.

[Gjest Dhanu]

Jeg er helt enig.

Men nå velger jeg å tro at kvinner flest ikke er så nervevrak og usikre som man kan tro ut fra å lese her inne heller, husk at det er de som er usikre i utgangspunktet som oppretter slike tråder

[AnonymBruker]

Jeg er forsåvidt enig i at det å klø seg på halsen og harking og slike ting, ikke nødvendigvis trenger å være tegn på løgn. Men hvor mange tar dette helt seriøst da? De fleste som mistenker at mannen er utro, har nok sett flere tegn enn som så over en lengre periode. Hvor mange mistenker vel mannen for utroskap, fordi han klør seg på halsen? Det gjør vel selv ikke de mest sjalue kvinnene engang. I såfall må det være andre tegn til stede i tillegg. Kløing og harking alene holder ikke. Men sammen med andre tegn, kan det muligens være noe i det.

Man kunne selvfølgelig heller ha valgt å skrive om hvordan vi skal kommunisere med hverandre osv. Men hva hjelper vel det, siden menn sjelden leser slike artikler uansett? Det blir en ensidig interesse uansett. Menn liker ikke å prate, dessverre. Det fører til mye usikkerhet hos mange kvinner. Mange misforståelser kunne ha vært unngått, om bare mennene kunne lære seg å kommunisere litt bedre. En mann som alltid trekker seg unna all slags kommunikasjon med samboeren, ber om problemer, det er sikkert.

[aline]

Menn liker ikke å prate, dessverre. Det fører til mye usikkerhet hos mange kvinner. Mange misforståelser kunne ha vært unngått, om bare mennene kunne lære seg å kommunisere litt bedre. En mann som alltid trekker seg unna all slags kommunikasjon med samboeren, ber om problemer, det er sikkert.

Dette er jeg helt enig i, at menn burde lært seg å kommunisere litt mer, og kvinner burde lært seg at menn ikke er skyldige i noe bare fordi de IKKE kommuniserer mer.

Jeg skjønner at man blir usikker, men jeg har ingen tro på at måten å finne ut av problemene på, er å tolke etter slike signaler som gitt her.

Og jeg leser mange tråder her inne hvor det som blir beskrevet som grunn til usikkerhet, er noe jeg aldri ville reagert på. Så vi har også heeeelt forskjellige ting å se etter og reagere på. Og vi ER flinke til å overanalysere!

På lik linje med generaliseringen: Menn liker ikke å kommunisere!

så står "Kvinner overanalyserer ting FOR mye!" på samme linje.

det er alltid to mennesker, som må finne ut av hverandre.

og, dersom man har faktiske håndfaste ting som gjør at man blir mistenksom, trenger man da egentlig å se om han klør seg på halsen eller ikke?

[Jalp]

Dette er jeg helt enig i, at menn burde lært seg å kommunisere litt mer, og kvinner burde lært seg at menn ikke er skyldige i noe bare fordi de IKKE kommuniserer mer.

På lik linje med generaliseringen: Menn liker ikke å kommunisere!

så står "Kvinner overanalyserer ting FOR mye!" på samme linje.

Først Aline: Takk for at du opprettet denne tråden. Jeg blir bare matt av alt det våset som skrives om menn generelt i diverse kvinnekanaler.

Men nå har faktisk jeg svaret til alle som lurer på hva mannen gjør og/eller tenker. Ikke spør her, spør mannen deres istedenfor. Genialt, ikke sant?

Et annet velment råd til dere som synes at menn ikke kommuniserer: Dere har alle to ører og en munn. Det betyr at dere bør lytte dobbelt så mye som dere snakker. Da vil dere nok høre at mannen deres kommuniserer likevel. Men det forutsetter at dere ikke overdøver han.

Til slutt er det vel på sin plass å be om unnskyldning for den lettere sarkastiske tonen jeg skrev de siste setningene i... Men takken til Aline var oppriktig.

[Tingo]

Vi kvinner er vel egentlig verdensmestere allerede på dette med å overananlysere våre kjære menn, skal vi nå få "fakta" på bordet også,

Hm. Blir snart bare spindelvev på "Samliv og relasjoner" da, med andre ord.

[Gjesten]

Jeg er helt enig med deg, aline, denne artikkelen er i grunnen helt håpløs. Det er egentlig de fleste artikler på Kvinneguiden, dessverre.

[aline]

bare koselig Jalp.

Jeg er også oppgitt over alle "knep" som kommer frem for hvordan ta sin kjære i løgn... Jeg er litt for enkel for slikt jeg tror jeg, skjønner ikke helt greia.

Men er flink til å analysere jeg og, helt klart! Er da kvinnfolk jeg og. :D

men jeg føler ikke ejg trenger noen tips fra mediene om hvordan jeg kan finne ENDA noen måter å analysere ham ihjel på.

og det ble nevnt at det ofte var andre ting goså som skapte usikkerheten... vel, jeg tror mange av oss er flinke til å LAGE problemer der det ikke er noen. Selv om noen selvsagt har rett i sine misstanker.

Menn og kvinner, tror jeg, ER forskjellig i måte å kommunisere på! men menn og menn er forskjellig i kommunikasjon goså, og kvinne go kvinne.

Noen kvinner trenger en måte å kommunisere på som jeg ikke fatter, noen menn tar jeg på kornet. Andre kvinner er akkurat som meg go vi snakker så det flyter, mens noen menn aner jeg virkelig ikke hvordan jeg skal tolke...

Noenting kan tillegges forskjell i kjønnene, andre ting må tillegges personligheten.

jeg f.eks er en person som av forskjellige årsaker ofte tar meg til halsen og nakken (grunnet angst og psykiske "greier", føler jeg ikke får puste, vondt i brystet, klump i halsen etc etc), også det å renske halsen eller kremte midt i en samtale er noe som lett forekommer. Det er godt ejg ikke er mann, for om jeg da både hadde hatt dette + kanskje snakket med ei dama ikke likte jeg snakket med... så hadde det vært over og ut.

[Wonders]

jeg syntes oxo denne var ganske negativ. Leste bare overskriften, orker ikke lese slik en gang.

[Havbris]

Man kunne selvfølgelig heller ha valgt å skrive om hvordan vi skal kommunisere med hverandre osv. Men hva hjelper vel det, siden menn sjelden leser slike artikler uansett? Det blir en ensidig interesse uansett. Menn liker ikke å prate, dessverre. Det fører til mye usikkerhet hos mange kvinner. Mange misforståelser kunne ha vært unngått, om bare mennene kunne lære seg å kommunisere litt bedre. En mann som alltid trekker seg unna all slags kommunikasjon med samboeren, ber om problemer, det er sikkert.

Jeg har lest "hva skjuler han for deg" og makan til tøv er det lenge siden jeg har lest. Det er godt mulig at noen usikre, overanalyserende kvinner spinner enda mer spinn etter å ha lest dette – men de som har det slik har nok mer enn nok med det de allerede analyserer. Den fremstillingen av mannen jeg leser mellom linjene, den synes jeg er mye verre.

Mange sier at hvis mannen blir flinkere til å snakke/kommunisere så blir kvinnen mer sikker osv og mye løser seg da. Å være god til å snakke er ikke det samme som å være god til å kommunisere. Man kan godt være sterk verbal og på samme tid være en dårlig kommunikasjonspartner. Jeg er selv ganske sterk verbal – og gud vet hvor mange ganger jeg har overkjørt mannen min med ordgyteri (monolog)– der det kommer spørsmål og svar i samme åndedrag uten at jeg engang har sjekket at han faktisk henger med.

Sannsynligvis datt han av lasset i andre setning, ble taus og lot meg holde på videre. Så ble jeg irritert over at han ble taus og så var vi i gang. Han ble taus og usikker/utilpass og jeg ble hissig. En evig rundløype der det kan være fristende å si at mannen min var dårlig til å kommunisere. Det er sikkert flere kvinner enn meg som kan beskrive et slikt bilde.

Så hva legger vi egentlig i det å kommunisere? Kommunikasjon er jo ikke det samme som å snakke sammen – man kan utmerket godt snakke ”sammen” uten å kommunisere. Kommunikasjon innebærer også å kunne lytte, ikke avbryte, ta den andres perspektiv, justere seg i forhold til den andre, hindre paddene i å slippe ut av munnen, kunne holde kjeft med tankene sine, gi plass til den andre og anerkjenne den andres måte å uttrykke seg på. Jeg kjenner mange kvinner som – etter å ha gått i samlivsterapi – har erkjent at kommunikasjonsproblemene ikke nødvendigvis ligger hos mannen fordi kommunikasjonsanalyser alltid må innebære analyser av det som foregår mellom to personer – og hvordan de gjensidig påvirker hverandre.

Det er for enkelt å si at menn må bli flinkere til å snakke eller kommunisere. Sier man det så må man også kanskje si at mange kvinner også må bli flinkere til både å lytte og være mer åpen for at det finnes mange måter å kommunisere på. Hvis du stadig snakker italiensk til en som bare kan russisk og ikke skjønner hav du sier, så er det ikke sistnevntes feil.

Ble litt hissig her nå men er litt lei av ”mannen –må- lære- å- kommunisere”.

Edit: Så kan man jo spørre seg om hvilke betingelser som er best for god kommunikasjon. Tid? Sted? Hvem velger?

Endret 28. oktober 2010 av Havbris

[Gjest Airi Chikako]

Veldig insiktfullt, havbris Hvis det skulle bære sånn at alle kvinner kommuniserer godt og alle menn kommuniserer dårlig, så måtte det være en feil i måten vi kommuniserte med menn, hvis dere skjønner. Kommunikasjon er jo en samhandling, og det er vel neppe en som kommuniserer bra og en som kommuniserer dårlig, men to mennesker som kommuniserer bra eller dårlig sammen.

Endret 28. oktober 2010 av Airi Chikako

[Gjest Prøvis]

Veldig bra Havbris, det ble en + fra meg Jeg tror mange har mye å lære om veien å gå for å få til en god kommunikasjon, undertegnede inkludert.

[Havbris]

Veldig bra Havbris, det ble en + fra meg Jeg tror mange har mye å lære om veien å gå for å få til en god kommunikasjon, undertegnede inkludert.

Takk takk. Innlegget mitt var ikke et bidrag i en kjønnsdebatt (kvinner ER slik eller menn ER slik) men et forsøk på si at man ofte blir den kommunikasjonspartneren man er i den relasjonen man er i - enten man er kvinne eller mann.

Endret 28. oktober 2010 av Havbris

[Gjest Prøvis]

Takk takk. Innlegget mitt var ikke et bidrag i en kjønnsdebatt (kvinner ER slik eller menn ER slik) men et forsøk på si at man ofte blir den kommunikasjonspartneren man er i den relasjonen man er i - enten man er kvinne eller mann.

Just presis!

[Havbris]

Ble såpass engasjert av dette temaet (overraskende hva )at jeg skriver et innlegg til om det å gjøre sin partner til gjenstand for stadige analyser - enten det gjelder ordene, kroppsspråket eller handlingene. Jeg kan bruke mitt eget forhold som eksempel.

Jeg har også vært en analyserende kvinne, jeg er analytisk av natur. Min mann var i flere år utsatt for mine analyser og tolkninger (særlig det siste). Etter at vi begynte å jobbe med kommunikasjonsmøntrene våre har han fortalt meg at det å bli utsatt for stadige tolkninger gjorde ham enormt ufri, han følte at han stadig var i forhør (...hva mente du med det du sa der...osv) at han alltid måtte oppgi en grunn for alt han foretok seg (...hvorfor så du på klokka nå mens jeg snakket...osv).

Når "samtalen" hadde kjørt seg fast endte det med mitt glansspørsmål: Hvorfor vil du ikke snakke med meg, hvorfor går du?

Så kunne jeg jo laget en tråd her på KG om at mannen min ikke vil snakke med meg - og fått masse trøst av likesinnede kvinner som hadde svart at mannen min må lære seg å kommunisere

Endret 28. oktober 2010 av Havbris

[Jalp]

Havbris: Ikke overraskende, som vanlig veldig bra.

Dette med aktiv lytting og kontainerkapasitet er undervurdert. Kontainerkapasitet er å kunne motta en tilbakemelding om egen atferd, UTEN å ta til motmæle eller forklare hvorfor man gjorde som man gjorde. Får man en tilbakemelding fra en annen person, bør man først og fremst reflektere over hvorfor vedkommende har fått dette inntrykket. Ikke gå til motangrep eller komme med forklaringer.

Dette med kommunikasjon trenger ikke være kjønnsbetinget, men når stereotypiene sier at kvinner er gode på kommunikasjon og menn dårlige, så er det feil helt enkelt. Jeg har mange ganger opplevd at min kone har tatt opp ting hun ikke var happy med, og jeg har sagt at OK, dette kan og vil jeg endre på. Men hun har likevel fortsatt å bombardere meg med argumenter for hvorfor hun ikke er happy, og det har vist seg at hun har vært så opptatt av å argumentere at hun ikke hadde hørt at jeg hadde sagt OK for lenge siden.

Det er faktisk noe i dette at man bør lytte dobbelt så mye som man snakker. Da blir man bedre på kommunikasjon, tror jeg.

[Havbris]

Havbris: Ikke overraskende, som vanlig veldig bra.

Dette med aktiv lytting og kontainerkapasitet er undervurdert. Kontainerkapasitet er å kunne motta en tilbakemelding om egen atferd, UTEN å ta til motmæle eller forklare hvorfor man gjorde som man gjorde. Får man en tilbakemelding fra en annen person, bør man først og fremst reflektere over hvorfor vedkommende har fått dette inntrykket. Ikke gå til motangrep eller komme med forklaringer.

Dette med kommunikasjon trenger ikke være kjønnsbetinget, men når stereotypiene sier at kvinner er gode på kommunikasjon og menn dårlige, så er det feil helt enkelt. Jeg har mange ganger opplevd at min kone har tatt opp ting hun ikke var happy med, og jeg har sagt at OK, dette kan og vil jeg endre på. Men hun har likevel fortsatt å bombardere meg med argumenter for hvorfor hun ikke er happy, og det har vist seg at hun har vært så opptatt av å argumentere at hun ikke hadde hørt at jeg hadde sagt OK for lenge siden.

Det er faktisk noe i dette at man bør lytte dobbelt så mye som man snakker. Da blir man bedre på kommunikasjon, tror jeg.

Jeg tror også at det er mytene som opprettholder disse kjønnsstereotypiene mht kommunikasjon. Ofte kan det handle om ulike kommunikasjonsstiler (lært hjemme?) som noen ganger kan virke helt uforenelige. Utfordringene er jo ofte å erkjenne og anerkjenne disse ulikhetene - og ikke begynne kampene der den ene vil forandre den andre.

Kommunikasjon handler jo om mye mer enn ord - mimikk, gester, blikk, kroppssholdning, stemmeleie etc og våre handlinger kan også ha stor kommunikativ styrke.