Svigers

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke svigerforeldrene mine. Ikke i det heletatt. Jeg har aldri hatt dette problemet tidligere i andre forhold jeg har vært i.. men nå sliter jeg litt.

Svigerforeldrene mine er en levende jungeltelegraf... de vil vite ALT. Og det går ikke an å fortelle dem noenting, for da får ALLE vite det. Og hvis vi ikke forteller, finner de nærmest på noe helt på egenhånd. Jeg har fått høre igjen ting om meg og min mann som bare er helt borti natten! De mener ikke noe vondt og vi har tatt det opp med dem, de klarer bare ikke å slutte virker det som.

Dessuten er de superfrekke.. en dag fant jeg svigerfar liggende i senga vår (oppå dyna heldigvis) fordi han bare ville prøve den nye senga vår! Jeg synes det var skikkelig ekkelt! Også kommer han med upassende kommentarer som feks: ja, er det i nattbordsskuffen dere har morohetene deres? (han mener da dildo osv!!

Jeg blir helt sjokkert! Mine foreldre er overhodet ikke sånn, og jeg vet ikke hvordan jeg skal angripe dette uten å klikke totalt. Hva gjør man når voksne mennesker ikke klarer å skjerpe seg når de blir snakket til??

Vi har sluttet å fortelle dem ting, ha dem så mye på besøk osv nettopp pga at de er så slitsomme. Men da blir de fornærmet og klager på at vi alltid er så travle... og da forteller de venner og slekt av vi e i ferd med å slite oss ut...hvordan skal dette gå..osv osv.. huff.. skulle ønske de bodde lengre bort.

Dette var bare en liten utblåsning.

[Gjest Dhanu]

Mine råd om overlevelsesmekanismer:

* minst mulig kontakt, uten at det virker påfallende. La mannen din ta ansvar for å holde kontakten med sine foreldre, også etter barnebarna er kommet til verden. Han kan ringe dem, han kan ta barna med på besøk hos dem mens du "har andre ærend" osv. Sørg alltid for å be ham hilse fra deg, da.

* aldri aldri aldri svar tilbake når de driver på. Det du har nå er en konfliktlinje, ved å holde deg unna den skaper du avstand, ved å la det utarte til en konflikt risikerer du at alt blir langt mer intenst.

* vær tilbaketrukket høflig og mildt avvisende. Er du veldig imøtekommende, føler de at de kan tillate seg langt mer. Aldri frekk, men heller ikke veldig interessert.

* i den grad det er nødvendig å svare på frekkheter, la mannen din ta jobben.

* allier deg med noen du kan stole på (egen familie, venner), som kan ta imot utblåsningene dine.