Fedrekvote

[AnonymBruker]

Med jevne mellomrom er debatten om fedrekvote oppe her på forumet. Jeg skal snart få barn selv, og er relativt opptatt av temaet. Jeg synes det er veldig interessant, men synes debatten bærer for mye preg av synsing og følelser, og lite om hvilken effekt den har på samfunnet. Er det egentlig vist at fedrekvoten fører til økt likestilling i arbeidslivet, og at fedre får nærere kontakt med barna sine, eller er dette bare synsing fra ende til annen? Er det noen som kan hjelpe meg å finne forskning på temaet? Trenger ikke være norsk. Ved enkel google-søk kommer det noen overflatiske avisartikler opp, men jeg er interessert i hele forskningsrapporter, eller publiserte artikler som går litt mer inngående inn på temaet.

Hva tenker dere? Bryr dere dere om likestilling i et samfunnsperspektiv når dere debatterer permisjonsdeling, eller ser dere kun på individ-nivå og egne preferanser?

Selv er jeg opptatt av økt likestilling for både kvinner og menn, og tror fedrekvoten er et viktig grep i så måte. Jeg ser at det kan slå uheldig ut praktisk og økonomis for noen ( faktisk for oss når vi får barn), men tror det er prisen noen må betale for at ting skal bli bedre på sikt.

Men så ble jeg liksom usikker om det faktisk er vist at større fedrekvote gir økt likestilling i form av at far deltar mer hjemme, og at kvinner ikke blir oversett i arbeidslivet. Altså ikke bare at far er mer hjemme, for det vet vi jo. Men har det noe å si at far er mer hjemme? Hva sier forskningen?

[suzie]

Jeg synes det er helt håpløst at vi ikke kan fordele permisjonen selv. Min mann jobber kun på provisjon, og har ingen fast lønn overhode. Han er derfor avhengig av kontinuitet i arbeidet - siden han må ha en jevn strøm av oppdrag inn og ut. Skal han være borte i ti eller tolv uker vil det føre til at han må avslutte alle oppdrag før permisjon - og bruke lang tid etter permisjon før inntjeningen kommer i gang igjen. Han tjener også vesentlig bedre enn 6G - så det vil bli en alt for dyr affære for oss. Så vi har derfor ikke mulighet til å ta ut all permisjonen som vi har krav på, og det er rett og slett utrolig irriterende. Hvis vi ikke finner noen alternativ løsning, betyr det at vårt barn må begynne i barnehage ved 9-10 mnd alder. Så ja - jeg tenker veldig på individ-nivå når det gjelder dette - og er helt uenig med de jeg vanligvis stemmer på! Og selvfølgelig blir det veldig følelses-styrt når man må sende babyen sin i barnehagen tidlig...

Vi kan selvfølgelig ta permisjon uten lønn (noe vi sikkert også gjør) - men det er irriterende ja... det er vanskeligere å se samfunnsperspektivet når man står oppi det og ikke passer inn i a4-formen som kreves for å få det til.

Samtidig så er jeg fullstendig klar over at det ikke er mye synd på oss - da vi har gode og godt betalt jobber begge to - og klarer oss helt utmerket. Det er bare irriterende å ikke passe inn....

[Lammelåret]

På forskning.no finner du flere artikler som gir svar på noen av spørsmålene dine. Jeg er opptatt av langtidseffekten av hvilke valg vi tar for oss selv og kommende generasjoner. Hvorfor tenker folk så kort og så egoistisk når det gjelder permisjonsfordelingen? Hvilken betydning har de første ukene av barnets liv for arbeidsfordelingen i hjemmet og opplevelsen av å bli verdsatt? Har det noen betydning for hvor god kontakt barna har med sin far dersom han tar mer permisjon enn mor?

Jeg har skrevet en del om dette i bloggen min (link i signaturen) og har fått respons som har blitt til en fin og behersket dialog. Kom gjerne innom og si hva du mener du også!

~ Lammelåret ~